Vin er oftest sett på som mennenes domene, men det er ikke alltid tilfellet – i hvert fall når det gjelder portvin. Denne søtvinen som er oppkalt etter havnebyen Porto, drikkes fremdeles verden rundt og er en tidløs klassiker som stadig fornyer seg. Men portvinens historie er ikke like kjent som selve drikken. Derfor tok vi turen til Porto, eller Oporto som spanjolene kaller den, for å besøke portvinbodegaenes hjemhavn, Vila Nova de Gaia.
Gaia ligger rett over Douro-elven og er lett å nå fra selve Porto via en fotgjengerbro eller en forfriskende fem-minutters svipptur med båt. I det sjarmerende havnestrøket kan man rusle fra et historisk portvinhus til det neste og samtidig beundre de felukk-lignende Rabelo-båtene som transporterte vintønnene fra vingårdene til havnen. Så og si alle portvinprodusentene i Gaia tilbyr guidede turer som ender med vinsmaking, så det er ingen lett oppgave å bestemme seg for hvilken bodega man vil besøke. Men bare ett av portvinhusene hadde en kvinnelig frontfigur, så dette er bodegaen jeg vil besøke. Det er verken er den eldste, det mest kjente eller det største, men kanskje det med den mest spennende fortiden.
Portvinens historie
Akkurat som champagne bare kan ha navnet hvis det kommer fra den franske Champagne-regionen, kan bare søtvin som er produsert på druer fra Duero-dalen kalles portvin. Tradisjonelt måtte vinen også lagres i dalen, men senere ble det tillatt å lagre vinen ved havnen i Gaia. Vindruer har ellers blitt dyrket i Duero-dalen siden Romertiden, og med sitt ulendte terreng og mikroklima er det den eldste avgrensede og regulerte vinproduserende regionen i verden, etablert allerede i 1756. Vinområdet som er på UNESCOs Verdensarvliste, har også Portugals høyeste lovbeskyttede opprinnelsesbetegnelse – Denominaçāo de Origem Controlada (DOC).
Portvin utgjør en essensiell del av Portugals økonomi som selv i dag står for hele 1/5 av landets eksport. Den engelske vinhandleren Croft fra 1588 hevder å være verdens eldste portvinhus. Selv om historiene spriker, er det dokumentert at Croft i hvert fall arrangerte den første registrerte eksporten av Duoro-vin mellom Portugal og England på slutten av 1600-tallet. Ifølge andre kilder var det første portvinshuset (som også fremdeles eksisterer i Gaia) Kopke som ble grunnlagt i 1638 av Nicolau Kopke og hans sønn som kom til Porto som representanter for Hanseatene. På den andre siden bekrefter skriftlige kilder at det engelskeide portvinhuset Warre’s arrangerte den første registrerte forsendelsen av portvin til England i 1678.
Siden vanlig vin lett ble ødelagt under sjøreisen, tilsatte produsentene en skvett ren druesprit til vinen. Dette økte holdbarheten og ga vinen ‘sjøbein’. Fra andre halvdel av 1700-tallet hadde britene den aller største innflytelsen over portvinens historie, spesielt etter at Portugal og England signerte en handelsavtale i 1703 hvor engelskmennene kunne handle portugisisk vin i bytte med britiske tekstiler. Suksessen var så overveldende at engelskmennene importerte hele 44 millioner liter portvin i 1799, noe som den gang tilsvarte rundt fem liter per innbygger per år!
Den aller eldste portvinen som fremdeles finnes i dag, er en Ferreira Vintage Port fra 1815 – altså fra før vinlusen Phylloxera drepte nesten alle drueplantene i Europa. Et eksemplar av de ekstremt sjeldne flaskene er fremdeles tilgjengelige takket være enken som ble foregangsfiguren for Portugals portvinproduksjon og vinhistorie, og som vi nå skal møte.
Enkene tar over
De aller fleste kjenner til champagnen Vueve Clicquot, som rett og slett betyr Enken Clicquot. Fru Clicquot (født Barbe-Nicole Ponsardin, 1777-1866) ble enke allerede som 27-åring og måtte ta over sin manns forretninger som inkluderte champagne-produksjon. Den dyktige forretningskvinnen oppfant nye produksjonsmetoder, skapte den første rosa champagnen og spilte en vesentlig rolle i utviklingen av champagne som globalt produkt. Men mens La Grande Dame de Champagne ble verdenskjent, (om ikke enken, så i hvert fall flasken med den gjenkjennbare gule etiketten …), har andre enker som påvirket vinverdenen fått langt ifra like stor oppmerksomhet.
Dona Antonia Adeleide Ferreira (1811- 1886) ble enke i en alder av 33 år og arvet familiebedriften Ferrerira Port House og herregårdene Quinta do Vallado. Som fjerde generasjon i familien og første kvinne, tok hun over ledelsen av bedriften og utviklet den til et av Portugals viktigste og mest suksessfulle portvinhus. Men enken som på den tiden var landets mest velstående kvinne, begrenset seg ikke til bare å forvalte familieformuen. Hun investerte i Douro-regionen som hun elsket, og ble en respektert produsent i en i totalt mannsdominert verden. Dona Antonia kombinerte tradisjon med innovasjon og introduserte blant annet et nytt flasketappesystem. Hun insisterte på at kvalitet var det viktigste for selskapets omdømme, noe som styrket hennes navn i vinverdenen.
Dona Antonia var ikke bare et symbol på entreprenørskap og nytenkning i vinproduksjon, men også for altruisme. “Alle bør gjøre alt de kan for menneskehetens beste” uttalte enken som var forkjemper for lokale arbeidere og bidro til byggingen av sykehus og andre sosiale institusjoner. Da vinlus-pesten ødela levebrødet til tusenvis av mennesker i Duero-dalen i 1870-årene, dro den framsynte forretningskvinnen til England for å lære moderne vitenskapelige teknikker for å bekjempe vinlusen. Med den nye kunnskapen anla hun plantasjer med amerikanske druer som grunnstammer og ga lokalbefolkningen arbeid. Hennes dyrkingsmetoder spredte seg over hele regionen, slik at druene på flere av dagens Douros vingårder stammer direkte fra Ferreiras vinstokker.
Da Dona Antonia døde i 1896, nær 85-år gammel, etterlot hun seg ikke bare en betydelig formue, dusinvis av vingods og tusenvis av tønner med årgangsportvin, men også en humanitær arv som har gjort enken og hennes portvinhus anerkjent langt utover Portugals grenser.
Og mens vi er inne på temaet, bør vi ikke glemme vinenken Hanna Weinberger som tok over mannens vingård i Napa Valley i 1882 etter at han ble skutt av en misfornøyd ansatt som gjorde litt for bråkjekke tilnærmelser ovenfor deres datter. Weinberger ble Californias første kvinnelige vinmaker, og som de andre vinenkene, åpnet hun veien for andre kvinner i bransjen.
Besøk i Portvinhuset Ferrerira
Ferreiras vinkjellere ligger litt bortenfor de andre portvinshusene ved bredden av Douro-elven. Portvinshuset som ble startet av familien Ferreiras fra Régua i Duero-dalen i 1751, holder på tradisjoner og kunnskap som har gått fra generasjon til generasjon i over 270 år. Det er også det eneste portvinshuset som stadig er, og alltid har vært, på portugisiske hender. Dagens eiere, Sogrape Vinho S.A – en portugisisk familiebedrift, har bevart merkevaren Porto Ferreira sammen med den opprinnelige Quinta do Porto gården. Bodegaens kvalitetsvin dyrkes fremdeles på disse Duero-eiendommene, men siden 1825 har all deres portvin blitt lagret i bodegaen i Vila Nova de Gaia.
Vår unge guide som snakker utmerket engelsk, møter oss ved hovedentreen til den enorme bodegaen fra begynnelsen av 1700-tallet. Omvisningen starter i et omgjort kontor som hedrer Dona Antonia med hennes brev, kontrakter, stempler og en kopi av hennes karakteristiske sorte enkekjole. Neste stopp er et enormt eikefat som rommer over 70 000 liter hvor husets Ruby Port lagres. Hvert år blir disse fatene rengjort med kokende vann ved at noen klatrer inn i fatet og skrubber treverket. Ferreira har fremdeles sine egne tønnemakere, og vi blir fortalt at disse enorme fatene kan vare i 40-50 år før de blir resirkulert, mens tradisjonelle eiketønner kan vare i rundt et århundre.
Mens vi fortsetter runden i bodegaens velluktende haller, lærer vi om portvinskunstens kjente og ikke så kjente særegenheter. Fler enn 80 druesorter kan etter sigende brukes til å produsere portvin, men de viktigste variantene som brukes i tradisjonell rød portvin er Touriga Nacional, Tinta Roriz, Tinta Cão, Tinta Barroca og Touriga Franca. Den sistnevnte er enklest å dyrke og derfor den mest vanlige sorten, mens Touriga Nacional er den mest ‘humørsyke’ druen som naturligvis derfor lager den mest ettertraktede portvinen.
Aroma av villroser og tobakk
Ved veis ende setter vi oss ned for å smake på et utvalg av Ferreiras portviner, hvor vi starter med den lettere hvite portvinen før vi går over til de rav-fargede og rubinrøde variantene. Med sin unike karakter og kompleksitet, tilbyr portvin en helt unik opplevelse for vinkjennere. Hør bare hvordan Fererira beskriver en av sine portviner:
Ferreiras Vintage Vinhas Velhas 2016 har en mørk, nesten ugjennomtrengelig rødfarge og utmerket kompleksitet og intensitet. Den har balsamico-toner av harpiks og tobakkpung, blomstertoner av villrose og kryddertoner av svart pepper og nellik, pluss hint av mentol, mineralske nyanser og litt kakao – resultatet av en utmerket modning. Mot ganen er vinen tett, med levende syre som gir utmerket balanse. Den har faste og kraftige tanniner av god kvalitet og tilleggsnoter av grønn te, villrose og basilikum. Avslutningen er ekstremt lang, elegant og kompleks.
Med den tragiske vinpesten i minne beholdt la Dona mye av vinavlingen og lagret en sikkerhetsbeholdning på herregården Quinta do Vallado. Da noen av barnebarna hennes tok over Portvinhuset i 1986, 90 år etter hennes død, oppdaget de derfor store mengder portvin av historiske årganger i vinkjellerne. Dette inkluderte årganger fra 1815, 1820, 1834 og 1847, som ingen andre portvinhus lenger har tilgjengelig. Takket være Dona Antonias fremtidsvisjoner kan vi derfor nyte hennes utsøkte portvin i dag!
TYPER, LAGRING OG SERVERINGSTIPS
*Det finnes mange forskjellige portviner, men de fleste faller i fire kategorier:
Ruby Port lagres vanligvis i en relativt kort periode og forbedres ikke ved ytterligere lagring. Denne klassen inkluderer blant annet Vintage Port (som er ansett som toppen av portvin og kan modnes i flasken over flere tiår) og Late Bottled Vintage (LBV).
Tawny Port er en ravfarget, fatlagret portvin som gjennomgår en annen aldringsprosess med forlenget modning på mindre eikefat, noe som gir Tawny komplekse nøtte- og karamellsmaker. Colheita Port er en unik Tawny laget av en enkelt årgang som lagret på fat i minst syv år før de tappes.
Hvit portvin er mindre kjent enn sine røde søsken, men fortjener anerkjennelse for sine friske og allsidige smaker som går fra tørr til søt.
Det nyeste skuddet på portvinfamiliens tre, Rose portvin lages som rosévin og har en elegant og forfriskende smak.
*Portvin bør serveres like under romtemperatur, rundt 16 °C. Den kan godt kombineres med kraftige retter og favoriserer lagrede oster, stekt kjøtt og fyldige desserter.
*Lagring følger de samme reglene som andre rødviner, med kjølige, mørke lagringsmiljøer. Portviner som er lagret eller produsert etter tradisjonelle metoder, er ufiltrerte. Det betyr at man sannsynligvis vil finne sedimenter i flasken.
*Portvinens varighet etter at flasken er åpnet, varierer, men den er mye kortere enn de fleste er klar over. For å sikre at du nyter vinen på sitt beste, følg denne enkle guiden: Portvin med normal kork bør drikkes innen to-tre dager. Portvin med kork som kan fjernes for hånd og trekkes enkelt ut av flasken, kan generelt oppbevares på et konstant kjølig sted i tre-fire uker uten betydelig forringelse av kvaliteten.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001