På den andre siden … Kommer vi noen gang i mål?

De var der alle sammen, og de har min største respekt, selv om sprekkene begynner å synes i lakken. Alle lederne innen Málaga-provinsens næringsliv, kjente økonomer og advokater var å finne på årets næringslivsmesse Andalucía Business Summit. Det var en staslig tittel, og det var også storslagent da Málagas ordfører, Francisco de la Torre og Junta de Andalucías økonomiminister, Carolina España, gjorde sitt inntog. Og fra talerstolen klappet de hverandre på ryggen.

Timelange taler kan oppsummeres med «vi må redusere byråkratiet, fremme gründerkultur, tiltrekke oss internasjonale selskaper via skattelettelser og styrke eksisterende selskaper for å bevare den gode veksten på Costa del Sol». Det har de rett i. Som tilskuer overrasket det meg bare at ikke én eneste i dette fine selskapet så mye som nevnte dagens store mangel på boliger, sykehus og vann.

Skal vi opprettholde den gode takten som har bygd seg opp i de siste årene, trenger vi akutt flere boliger og mer vann. Mange prosjekter langs Solkysten står nå på ‘pause’. Dette ser man spesielt i teknologiparken (PTA) hvor internasjonale selskaper har stoppet sin ekspansjon fordi de ikke finner utleieboliger til ansatte som kommer utenfra. Akkurat det samme skjer på mange av kystens hoteller og restauranter som nå kjører for halv maskin. Og flere av Solkystens nordeuropeiske kundesentre har lagt ned i løpet av året, bl.a. fordi de ikke lenger finner boliger til sine ansatte som kommer nordfra. Fakta er helt klare. Ingen nye boliger = ingen ny vekst. Alle deltakerne på messen var selvsagt helt klar over dette, men ingen så ut til å ville gjøre noe med det. I 2025 skal det bygges mellom 4000 og 5000 nye boliger i Málaga-provinsen – nøyaktig en tidel av det som trengs ifølge den spanske nasjonalbanken.

Hvis den omfattende boligmangelen fører til at veksten bremser opp, kan mangelen på nedbør føre til at veksten går i minus. Landbruket har nærmest gått i stå, og de neste blir byggesektoren og turismen. Under finanskrisen kollapset Costa del Sol fordi vi plutselig gikk tom for kreditt. Det samme vil skje den dagen vi går tom for vann. Vi kan ikke bygge uten vann. Og hvem reiser til Solkysten hvis de ikke kan ta en dusj når de ønsker det? Dagens tørke har blitt vår verste fiende som altfor få tar på alvor. Myndighetenes beredskapsplan om å transportere vann via sjøveien er grei nok, men bare grei nok til å sikre at vi ikke dør av tørst. Fakta er igjen helt klare. Vi trenger vann. Vi har løsninger, penger, tomter og den nødvendige kunnskapen, men ingen ser ut til å klare å begynne byggingen av de sårt tiltrengte avsaltingsanleggene.

De to best egnet til å ta fatt satt ellers på første rad i Andalucía Business Summit. Det var nettopp Francisco de la Torre og Carolina España. Jeg er sterkt kritisk til førstnevntes beslutninger for Málaga by, men vi må aldri glemme at de la Torre har forvandlet Málaga fra en grå, trist og glemt havneby til det den er i dag. Han har vist sin opprørske side flere ganger, og han vil gjøre det igjen. Han har ikke myndighet til å bygge sykehuset som det har vært snakk om i snart 20 år, og som det er et skrikende behov for på Costa del Sol som helhet. Men om han ville, kunne han lett ha endret lovverket for å sette i gang nødvendig boligbygging og bygging av et avsaltningsanlegg. I stedet overlater han ansvaret til Juntaen, som for sin del retter blikket mot sentralregjeringen i Madrid.

España er ellers en kvinne jeg liker. Hun er Juanma Morenos høyre hånd i Junta de Andalucía og har på få år forbedret og stabilisert en ellers helt uhåndterlig økonomi i regionen. Hun er alltid så skarp og velforberedt at selv den mest erfarne journalist tenker seg godt om før de stiller henne et kritisk spørsmål. Det er derfor urovekkende at hun forblir helt stum når samtalen går inn på det sårt tiltrengte sykehuset. Prioriteringen av de offentlige byggeprosjektene er generelt urovekkende. På det 17. året graver de videre på Málagas metro, og de har nettopp avsatt 230 millioner euro til en utvidelse av La Rosaleda stadion slik at Málaga kan arrangere tre fotballkamper til VM i 2030.

Statusen er klar. Vi trenger boliger, avsaltningsanlegg og et nytt sykehus, men ressursene brukes på metroen og et nytt fotballstadion. Så vi er langt fra i mål.