Velkommen til Det Norske Magasinets februar-utgave 2024!

Det sies at allting er relativt, og det er i hvert fall sant når det kommer til utfordringer.

Hver fase i livet har sine egne prøvelser. Når vi er barn og får høre at vi er for små til alt, i ungdommen med kjærlighetssorger, venneallianser, rusmidler, foreldreproblemer og studie- og yrkesvalg, som voksne med partnerkonflikter, foreldreansvar, arbeid-, familie- og fritidsbalanse, karriereendringer og økonomiske utfordringer og når man er eldre og opplever tap av ens livspartner, sykdom eller ensomhet.

Også vi som har valgt å bo i sør har våre utfordringer. Selv om vi ikke har problemer med snømåking i Andalucía, kan livet som utlending i et fremmed land bringe sine prøvelser. Mange opplever kommunikasjonsproblemer, lovmessige utfordringer, redsel for å bli lurt i eiendomsforhandlinger eller kanskje til og med en følelse av isolasjon. I tillegg har de siste årene bragt nye bekymringer med rekordtemperaturer og vannmangel.

I våre første år her var mine utfordringer å lære meg språket, ta spansk førerkort, kjøpe bolig og kjøretøy og kanskje mest av alt forsøke å integrere meg i lokalsamfunnet og få noen ekte spanske venner. Det var ikke alltid lett, men igjen, allting er relativt.

Denne måneden tok jeg turen til Torre del Mar på østre Costa del Sol for å møte det ganske nyinnflyttede norske paret Anne-Grete Bjørli og Geir Kvam. Som mange utlendinger på kysten, er de pensjonerte, men for dem har flyttingen til Spania innebåret helt andre og mye større utfordringer enn hva de fleste opplever. Geir sitter nemlig i rullestol og er avhengig av jevnlig oksygentilførsel, mens Anne-Grete er hans hjelper og høyre hånd i alt. Mange byer og landsbyer i Málaga-provinsen hadde derfor vært utelukket for paret. Pittoreske smug, vakre brosteinsbelagte gater, bebyggelse i bratte hellinger, kronglete fortau langs blomsterpyntede vegger som plutselig ender i en høy kant eller trappetrinn og fotgjengerfelt uten hverken lys eller ramper er kanskje ikke et problem for de fleste som flytter ned hit, men hva med når man ikke kan gå på egne ben og har bare 20 % lungekapasitet?

Jeg spurte Geir hva pustebesværet innebærer og han forklarte at hvis man teiper fullstendig igjen munnen og det ene neseboret, og så tar det tynneste sugerøret man kan finne og taper det til det andre neseboret, da er man mer eller mindre der han er. Det slår i hvert fall alle mine såkalte utfordringer i bakken og får meg til å tenke meg om før jeg neste gang surmuler om noen offentlige veiarbeider som aldri blir ferdige eller en nabo som er litt for glad i å synge på sene nattetimer.

Det var ikke bare veldig hyggelig, men også inspirerende og ydmykende å tilbringe en dag med Anne-Grete og Geir og observere dem i deres hverdag på Solkysten. De har funnet seg et perfekt ‘rede’ med rulleavstand til alt de trenger i en spansk blokk og et nabolag som knapt har utlendinger. Akkurat i dag ble Geir lagt inn på sykehus, men vi håper at han snart kan frese rundt i Torre del Mar igjen. I mellomtiden har den tidligere forbundssekretæren sagt at han vil gjøre en nøye utredning om sykehuset i byen. Vi kan ikke annet enn å beundre hans innstilling og ser frem til hans humoristiske innslag på Facebook. 

Vi ønsker våre lesere en god og trygg februar måned og minner om at selv om utfordringene i Spania kan strømme på, så varer de ikke evig.