Da har vi omsider kommet til mai måned. Mai er en måned som for mange fremstår som en av de beste, ja, kanskje den aller beste og vakreste måneden i hele året. Noen forlater Solkysten og drar hjem til Norge for å nyte våren og sommersesongen i verdens vakreste land, andre blir værende her i Spania og nyter den vakre og varme tiden vi nå går inn i her på Costa del Sol. Tid for å kaste klærne igjen – gjerne alle – og strendene begynner atter en gang å fylles opp. 1. mai har vært feiret både i Spania og i Norge, så vel som i mange andre land i verden, og vi skal feire vår nasjonaldag, 17. mai, enten vi befinner oss i Norge eller i Spania. Russen er ute og fester fra morgen til kveld, og alt er som det alltid har vært i mai – det skjer mye denne måneden!
Jeg så en del av de politiske talene som ble vist på TV den 1. mai, og det er ingen tvil om at Norge står overfor store utfordringer i nær fremtid. Globaliseringen av handel og tidenes største folkevandring pga. krig og uro i mange land og regioner gjør at presset mot norske jobber, norsk arbeidskraft og norske arbeidstakere øker. Stadig flere bedrifter flagger ut, og særlig Color Line har i det siste ofte blitt brukt som eksempel på negativ utflagging. Arbeidstakerne roper om hjelp fra regjeringen for å beholde sine arbeidsplasser, men er det egentlig noen forskjell på om Color Line flagger ut, og alle de andre bedriftene som allerede har flagget ut?
Norge har et av verdens høyeste lønnsnivå, og skal disse høye lønningene overleve globaliseringen er vi nødt til å tilby noe unikt. Det holder ikke bare å si at norsk sjøfartsindustri må beskyttes av staten fordi «nordmenn er verdens beste sjømenn», når f.eks. filippinerne faktisk er like gode sjømenn, og gjør jobben til en tredjedel av prisen.
Hva kan vi selv gjøre for å bidra til å opprettholde norsk lønnsnivå? Først og fremst må vi slutte å si ja til norske jobber i utlandet med – unnskyld uttrykket – drittlønn. Mange bedrifter som har flagget ut spiller på nordmenns ønske om å bo i et varmt klima, spesielt blant unge folk, og tilbyr lokal lønn for norsk arbeidskraft, med norsk som arbeidsspråk. Hadde noen nordmenn med vettet i behold orket å jobbe fulltid for 800 euro i måneden hjemme i Norge? Nei, absolutt ikke. – Så ikke gjør det i utlandet heller! Uten stadig rekruttering av eventyrlystne nordmenn som jobber for «peanuts» vil utflaggingen av norske bedrifter til slutt stoppe. Glem drømmen og illusjonen om å bo i solen, for med en lønn på 800 euro i måneden er tilværelsen like trist samme hvor man er i verden, og da hjelper det ikke det minste at solen skinner – med mindre man er en av de få som er fornøyd med å bo i telt i Burkina Faso…
Det snakkes også mye om integrering i Norge for tiden, med tanke på alle våre nye landsmenn som har ankommet de siste årene. Etter min mening er det utopi og bortkastet tid og energi å tro at det er mulig å integrere dem 100 % i det norske samfunnet. Jo før vi erkjenner og innser forskjellene på mennesker, jo bedre vil det hele gå. Mange som kommer til Norge har en kultur og bakgrunn som for oss er så totalt ulik vår egen, at det tilsvarer at et romskip med romvesener hadde landet, og så skulle romvesenene integreres. Det går ikke, de er fra en annen planet. Sats heller på å ta godt imot dem, sett krav om at alle skal lære norsk, og sørg for at de har et eller annet arbeid å gå til, om ikke annet forefallende opprydding i naturen i team, som gjør at de får følelsen av tilhørighet og samhold, både blant nordmenn og andre nasjonaliteter. Ta vare på dem og inkluder dem, uten å forvente at de noensinne skal bli akkurat som oss. I likhet med meg selv vil du kanskje også oppleve en berikelse av ditt eget liv når du omgås mennesker fra hele verden.
Costa del Sol med sin internasjonale multikultur er et godt eksempel på at mennesker av mange nasjonaliteter kan fungere og trives sammen, men også her er det snakk om aksept av forskjeller, og ikke integrering som sådan. De aller fleste tilbringer tiden sin på Solkysten i selskap med mennesker fra sitt eget land, barna går på egne nasjonale skoler, og veldig få utlendinger har hovedsakelig spanjoler i sin omgangskrets. Vi som bor her må tilpasse oss det spanske samfunnets normer og regler, vi må tåle at ting ikke foregår på samme vis som det gjør i våre hjemland, og vi må ganske ofte være overbærende med at ingenting skjer i det hele tatt. Vi er i Spania på Spanias premisser, og dersom vi ikke liker det, står vi fritt til å dra. Slik bør det også være i Norge!
Med ønske om en super 17. mai-feiring for alle,
Tom Halvorsen
