I månedsvis flakker Juana la Loca rundt i Spania med liket av sin elskede mann i en kiste. Kisten åpnes hver dag for å kontrollere at ingen har rørt liket. Malt av Francisco Pradilla (1877) – Museo del Prado, Madrid.
Var hun sinnssyk, den spanske prinsessen Juana, eller sørget hun sånn over sin elskede ektemakes død at hun ble psykisk syk? Eller ble merkelappen sinnssyk bare brukt mot henne i en rå og brutal politisk maktkamp?
Historien om prinsesse Juana (1479 – 1555) inneholder det meste. Her er det både forviklinger og drama, drivende kjærlighet, utroskap, sykdom, død og fordervelse.
Det startet så lovende
Det meste hadde lyktes for Spanias berømte “Reyes Católicos”, dronning Isabel og kong Ferdinand. De hadde overvunnet maurerne og sendt Columbus til Amerika. Alt så lyst ut, bortsett fra når det gjaldt parets fem barn. De to første av barna som var tiltenkt å arve den framvoksende stormakten Spania, kronprins Juan og dronning Isabella av Portugal, døde i tur og orden, henholdsvis 19 og 28 år gamle. Nå lå veien åpen for Juana.
Prinsessen var født i Toledo, hovedstaden i kongeriket Castilla. Hun var et intelligent barn og snakket iberiske språk, i tillegg til fransk og latin. Hun spilte en rekke instrumenter, var en god danser og likte seg i sosiale sammenhenger, hevder noen kilder.
Som 16-åring ble prinsesse Juana sendt til Flandern for å giftes bort til Filip den smukke (18), sønnen til Europas mektigste keiser, Maximilian, av huset Habsburg. Historien vil ha det til at da de unge møttes, ble de vilt og hemningsløst forelsket. En prest ble raskt tilkalt for å kaste glans over forlovelsen og den politiske alliansen som nå vokste fram. De sier noe om parets posisjon i datidens Europa at paret fikk seks barn; to av dem ble keisere og fire dronninger.
Maktkamp
I 1504 dør moren, dronning Isabel, og nå blir Juana dronning av Castilla, mens ektemannen Filip den smukke blir konge. Faren, Ferdinand, nekter å gi fra seg kongetittelen i Castilla og møtte datteren Juana og Filip til et forsoningsmøte i Burgos. Før de kom til enighet, blir Filip plutselig syk og dør. Ryktene svirrer om at Ferdinand hadde forgiftet ham.
Juana er fullstendig knust, og det er fra nå av hun blir ”la Loca” – den gale, til tross for at ektemannen Filip i alle år og nærmest åpenlyst hadde bedratt henne med kammerpikene ved hoffet og alle andre kvinner som kom i hans vei.
Mange måneder etter Filips død reiser Juana la Loca rundt med det døde legemet i en kiste. Målet var Granada der mannen skulle begraves. Hver dag blir kisten åpnet for at Juana kunne konstatere at ingen hadde rørt liket.
Faren Ferdinand hadde på dette tidspunktet ikke sett datteren på fem år, og nå klarer han å overtale Juana som raskt skal ha blitt sykere og som fortsatt flakker rundt i Spania med Filips kiste, om å snu og dra tilbake til Burgos. I 1509 får Ferdinand hentet den 28 år gamle Juana og fører henne til borgen Tordesillas utenfor Valladolid. Her skulle hun forbli innesperret i 47 år!
I 1516 dør faren Ferdinand, og Juana la Loca arver både Castillas og Aragóns trone. ”Hun ble utropt til det forente Spanias første hersker”, skriver Herman Lindqvist i boka ”Historien om Spania”: ”Men hun visste ikke om det selv, for hun satt i sin egen avføring i et stinkende rom og stirret ut gjennom vinduet.”
Ingen anså lenger Juana la Loca for å være i stand til å styre Spania. Langfredag, 12. april, 1555 dør hun, 75 år gammel.
Av Arne Bjørndal
