Plastdiett – Del 3: I klesskapet og generelt i hjemmet

I de siste par numrene av DNM har vi skrevet om hvordan man kan skjære ned på plastforbruk på kjøkkenet, handleturen badet og barneværelset. I denne tredje og siste delen i serien tar vi en kikk på hvordan man kan skjære ned på plast i garderoben og generelt i hjemmet. 

Klœr

Å skjære ned på plast i klesskapet kan være en tøff jobb. De fleste klærne våre inneholder en eller annen form for plast. En undersøkelse av Plymouth University i England viser at garderobene våre ofte forårsaker større plastutslipp i naturen enn kosmetikk og hudprodukter, som det ellers har vœrt skrevet mye om i media i det siste. Men faktisk kan en enkel klesvask med syntetiske klær gi fra seg opptil 700.000 mikroplastartikler! Det finnes selvsagt tekstiler som er både mer og mindre bra fra et plastdiett-synspunkt. F.eks. er fleece av polyester og andre kunstmaterialer veldig ille for miljøet, da materialet i denne formen slipper ut ekstra store mengder mikroplastartikler når det vaskes. Mikroplast som før eller siden ender i vassdrag, hav og natur. 

Stofftyper som man bør kikke etter når man har bestemt seg for å skjære ned på plasten i garderoben, er først og fremst syntetiske materialer, som polyester, akryl og polyamid (nylon) og elastan (lycra). Alle disse materialene avgir plastartikler når de vaskes og plast blir som oftest utvunnet av petroleum. Det skal selvfølgelig sies at alle materialer gir fra seg fibre ved vask, men noen gjør det mer enn andre. Bomull og ull slipper fra seg naturfibre, som kan nedbrytes i naturen. I motsetning tar det mange århundre før syntetiske fibre brytes ned – i stedet hemmer de naturens kretsløp. Undersøkelsen fra Plymouth viser at akryl er verst, siden det gir fra seg 729.000 syntetiske fibre per vask, mens polyester skiller ut 496.000 syntetiske fibre per vask. Bomullsklær gir fra seg ca. 138.000 naturfibre per vask, forutsatt at klærne ikke blir vasket sammen med et syntetiske stoffer. 

For å minske plasten i garderoben anbefales det at man tar et skikkelig kikk på etikken for å se hvilket materiale klesplagget er laget av. Når garderoben skal fylles opp igjen, gjelder det å gå etter naturlige materialer som bomull, lin, rami, silke og ull. Det finnes også kunstfiberstoffer, som f.eks. viskose, som fremstilles av cellulose fra tremasse. Disse er å foretrekke fremfor syntetiske fibre, selv om det anvendes sterke kjemikalier ved fremstillingen av viskose. 

Der finnes mange flere stoff, noen bedre og andre ikke så gode, som vi ikke vil gå i gjennom her. Og to ytterlige detaljer er naturligvis å unngå plasttrykk på klær, og med tiden å skifte ut kleshengere i plast til de som er laget i tre. 

Det beste rådet for å redusere plast i garderoben er selvfølgelig å skjære ned på klesforbruket. Mange garderober er stappfulle med klær, så håndter klærne dine forsiktig så de kan benyttes i mange år. Det største problemet med klessliting er vaskemaskinen. Faktum at vi i dag ofte vasker klær etter å bare ha brukt dem én eller to ganger, hvilket gjør at klærne slites unødvendig. Hvis man i stedet lufter tøyet og punktbehandler områder med flekker, trenger ikke klærne å bli vasket så ofte. Når det gjelder dyre vaskemidler som er fylt med kjemikalier og som lover at de fjerner alle flekker, så er det ofte bedre å erstatte dem med en god gammeldags gallsåpe (i Spania finnes det et lignende produkt: Jabón Lagarto Natural). Det finnes også mange andre holdbare alternativer til kjemikalfylte vaskemidler. På vaskerommet kan vi også skifte til klyper i tre, når plastklypene går i stykker. 

Når man skal fornye garderoben, er det alltid bedre å kjøpe brukte klær enn nye, så hvorfor ikke starte med å bytte litt tøy med din familie og venner? 

Hjemmet generelt 

Som vi har sagt tidligere i serien, så betyr ikke å redusere plast i hjemmet at all plasten skal kastes ut på en gang for å erstatte det med et bedre alternativ. Det er få som har råd til å kaste sofaen, madrassen, sengen, gardinene m.m. og erstatte dem med et sunnere alternativ på én og samme gang. I stedet handler det om å skifte ut litt etter litt. Så neste gang det er tid for å kjøpe noe nytt, prøv å velg naturmaterialer. 

Når det gjelder rengjøring – vask gulvet med såpe i stedet for kjemikalier. Man kommer langt med eddik når man skal fjerne kalk, og det er i tillegg bra for å nøytralisere lukt i hjemmet. Mikrofiberkluter og vinduspusser er ikke nødvendige for å unngå striper på vinduet når de vaskes – det er like så lett med en bomullsklut, eller vask med litt såpemiddel og avispapir. 

Andre ting er vanskeligere å erstatte, som f.eks. en bean-bag – det er ikke like komfortabelt med en bean-bag fylt med erter. I så fall er det kanskje på tide å overveie om man virkelig har behov for en plastsekk full av plastkuler?

E-mail redaksjonen!

Vi på Det Norske Magasinet håper at du som leser har funnet denne plast-diett serien interessant og at den vil inspirere deg til en mer bærekraftig livsstil og hverdag. Som forfatter av serien hører jeg gjerne fra deg om din mening og tips om andre emner som interesserer deg. Vennligst skriv til meg på: sara@norrbom.com.