Ny norsk arvelov – dette bør du huske

«Skiftets enhet»

Det er først og fremst viktig å være bevisst på at det etter internasjonal privatrett gjelder et prinsipp om «skiftets enhet». I korte trekk betyr dette at hele arveoppgjøret skal skje i henhold til ett lands arvelov, her enten den norske eller spanske. Det er derfor viktig at et testament, enten opprettet i Norge eller i Spania, ikke strider mot den arvelov som kommer til anvendelse. Husk at dersom du bor fast i Spania vil spansk arvelov som utgangspunkt gjelde, med mindre du foretar et formelt lovvalg.

Selv om man har valgt norsk arvelov vil det uansett måtte gjennomføres et spansk skifte der arvelater eide eiendom i Spania. Dette utløser normalt spansk arveavgift. Slik avgift kan man ikke avtale seg bort fra. Det anbefales å foreta arveplanlegging for å innrette seg etter dette.  

Pliktdelsarv og avkortning 

Vi vil her begrense oss til to sentrale endringer som innføres i ny norsk arvelov, som er knyttet til pliktdelsarv og avkortning. 

Etter gjeldende norsk rett kan pliktdelsarven til arvelaters barn begrenses til 1 million kroner. Etter ny arvelov er pliktdelsarven økt til 15G, som i dag utgjør i overkant av 1,5 millioner kroner. Dette er det viktig å være klar over ved opprettelse av testament, slik at testamentet harmonerer med regelverket.  

Videre står arvelater etter dagens norske arvelov relativt fritt til å bestemme om en gave til livsarving senere skal avkortes i barnas arvelodd. Etter ny arvelov kan en ytelse avkortes i livsarvingens arv kun hvis dette var satt som betingelse for ytelsen. Videre fremgår det av lovforslaget at en «betingelse om avkortning bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene». 

Behov for oppdaterte testament?  

Mange vil oppleve at deres testament bør justeres for å samsvare med den nye arveloven. Ved motstrid risikerer man utfordringer ved arveoppgjøret; dersom arvelater i testament for eksempel disponerer over sin spanske eiendom på en måte som er i konflikt med de nye reglene om pliktdelsarv, vil ikke testamentet stå seg.

Det minnes om at et testament som er opprettet i Spania også vil være gyldig i Norge, dersom det oppfyller de spanske formkravene til opprettelse. Formkravene må også være oppfylt ved tilbakekall av testament.    

Overgangsreglene gir arvelater ett år på å tilpasse om et eventuelt tidligere opprettet testament ligger innenfor det du kan råde over etter reglene om pliktdelsarv. Dersom arvelater dør i løpet av det første året etter ikrafttredelse, vil et tidligere opprettet testamentet kunne vurderes etter pliktdelsreglene i dagens arvelov. Etter dette må testamentet samsvare med de nye pliktdelsreglene. 

Avslutningsvis påpekes at advokater generelt har best oversikt over arvereglene i det landet de praktiserer; ved opprettelse av testament i Spania vil ikke en spansk advokat nødvendigvis ha oversikt over alle de begrensninger som følger av norsk arverett. I spansk-norske arveoppgjør anbefales derfor at man rådfører seg med en advokat som har oversikt over både norske og spanske arve- og skatterettslige regler.

Skrevet av Line Katinka Juuhl (spansk og norsk advokat) og Josefine Ardem (advokatfullmektig) i Brækhus advokatfirma DA.