Kolonihageglede – langt mer enn ferske grønnsaker

Hvis du savner en hageflekk å grave i, så er en kolonihage, eller huerto urbano som spanjolene kaller det, et sosialt og morsomt alternativ.

En kolonihage er et stykke land som er dyrket av en gruppe mennesker vanligvis i byer eller forsteder. Hagen kan ha individuelle eller delte parseller hvor kolonister eller hortelanos har tilgang til jord så de kan dyrke egne pryd- og nyttevekster. Her i Spania drives hagene ofte av en ideell organisasjon som eies kommunalt eller privat. Kolonistene betaler leie for deres parsell og vannbruk, som også dekker vedlikehold av fellesarealer. De fleste kolonihager driver økologisk landbruk og anbefaler planter som passer til sone og klima. Mange kolonihager har også undervisning og sosiale mandater som lokalsamfunnet kan dra nytte av. 

Ideen om å ha avsatte områder til kollektiv hagedyrkning begynte allerede i Romertiden og ble videre utviklet under den industrielle revolusjonen, da storbyutviklingen led til mangel av parker og grøntanlegg. Vi ser alltid en økning i grønsakshager i økonomiske krisetider. Gjennom både den første og den andre verdenskrig hjalp Poor Gardens til å motvirke matmangel. Kolonihager ble populære igjen i slutten av det 20 århundre, når ikke-konvensjonelle steder som nedlagte togbaner og tak ble omgjort til offentlige grøntområder. Konseptet at bybefolkningen kunne bidra til sin egen matforsyning, fikk fotfeste da folk så den økonomiske-, helse- og miljø byrden ved matimport.  

Kolonihager er en relativ ny ting i syd-Spania. Rurale andalusiere har alltid hatt land hvor de dyrker olivener og grønnsaker. Siden folk i storbyer vanligvis ikke har denne muligheten, har byene avsatt plass til kolonihager. Den eldste er Miraflores utenfor Sevilla fra 1991. Hagen har 170 parseller og en lang venteliste av ivrige byboere som ønsker å være del av denne grønne storbylungen.

Jeg spurte landbruksøkologen og distriktsutviklingsspesialisten Patricia Montesinos Maestre hvorfor huertos urbanos er så viktige i Andalucía: 

“Hagene utnytter ofte forlatte tomter som har vært et konfliktområde for lokalsamfunnet, som for eksempel et sted hvor narkomane har vanket eller hvor folk har kastet søppel. Ved å restituere landet, gir man det liv og verdi og gjør det til noe nyttig for lokalbefolkningen. Hagen er et sted hvor folk fra forskjellige bakgrunner kan møtes med én ting til felles. Det er også fantastisk å kunne gro sin egen mat. Det er ikke det samme å kjøpe noe på supermarkedet som å spise noe du har dyrket selv.” 

Patricia er en teknisk rådgiver for den ideelle assosiasjonen Silvema, som etablerte den første økologiske kolonihagen i Ronda i 2013. 

“Det opprinnelige målet var å restituere tradisjonelle arter av spiselige planter som er i ferd med å forsvinne. Det er dessverre få steder som er dedikert til denne type arbeid i Spania, så vi var de første i Andalucía med denne visjonen. Våre planer er å etablere huertos urbanos i alle nabolag, hvilket gradvis skal kunne bli selvstendige.”

Patricias firma La Indiana Rural er del av et Andalusisk nettverk av frøbanker, som igjen er del av det nasjonale nettverket. 

”Det er livsviktig å hjelpe og styrke tradisjonelle korn og andre nyttevekster på det nåværende tidspunkt. Du kan bli støttemedlem av den Andalusiske frøbanken (Red Andaluza Semillas) og motta frøsendinger et par ganger i året. Du kan også bestille tradisjonelle frø gjennom deres katalog, bytte frø eller bli fadder til en truet tradisjonell plante.”  

Målet ved kolonihagedrift er langt mer enn å tilby byboere muligheten til å bli delvis selvforsynte. Gjennom utveksling av idéer, frø, planter og råd, oppmuntrer kolonihager til sosial omgang og aktiviteter over generasjonsleddene.  Noen hager samarbeider med lokale skoler og lærer elevene om regnvannssamling, kompostering og økologisk landbruk.  I tillegg tilbyr mange kolonihager kurs, frøbytte, åpne dager, foredrag og natur utflukter m.m.

De fleste helsebringende fordelene ved kollektiv hagedrift er innlysende, mens andre goder er mindre opplagt. Kolonihager kan gi bier, frosker og andre små skapninger et tilfluktssted i et ellers uvennlig urbant miljø. De fremmer biologisk mangfold og øker respekten for jorden. Hagearbeid innebærer alltid en viss grad av eksperimentering og har ubegrenset plass for kreativitet. Noen mennesker ser også på det som en slags meditasjon. 

De 30 parsellene i vår kolonihage Huerto Leveque er drevet av barnefamilier, pensjonister, folk som arbeider og arbeidsløse, studenter, leger, kunstnere og politikere. Jeg spurte noen av dem hvorfor de er hortelanos. Pensjonisten Juan vil gjøre noe produktivt med tiden sin, Mari Carmen liker at det innebærer fysisk aktivitet og José Antonio nyter å sitte under sitt kvedetre og se at plantene gror. 

De fem familiene som deler den største parsellen har alltid en kjøleboks med øl på bordet, så for dem er hagen en grunn til fest. Laura, kolonihagens siste medlem, fortalte meg at hennes far døde under Coronakrisen, så for henne er kolonihagen et sted hun kan finne styrke til å fortsette videre med livet sitt. For mange kolonister er hagedriften en slags terapi.

Selv om jeg har alltid har brukne negler og oppskrapte armer, så elsker jeg vår lille hageplett. Den er et grønt og fredelig tilfluktssted.  Jeg kan grave og vanne i vår mini-Eden mens jeg lytter til fuglesang og biesumming fra lavendelen. En firfislefamilie bor i rosmarinbuskene og en gang i blant kommer en slange ut for å sole seg. Vi har flust med maur, biller, mark og sommerfugler. Hver sommer gir vår 9 x 10 meter hageflekk rikelig nok med grønsaker til å dele med venner og naboer. Selvsagt innebærer det en del jobbing, men man kan si at det er et positivt slit. Ugresset gror alltid fortere og dypere enn våre spiselige planter, men selv de er del av kolonihagens magi. 

Som utlending i Spania vil en kolonihage gi deg en sjanse til å møte venner, lære nye ferdigheter, bli kjent med lokale jordbrukstradisjoner, forvalte grønne verdier, spare pengene for treningssenteret og utvide din spansk kunnskap. I tillegg blir man også sunnere og gladere av å spise sin egen økologiske avling!

Vil du vite mer? De fleste spanske kolonihager er kommunalt drevet, så ta kontakt med ditt lokale ayuntamiento. Hvis du ikke får svarene du leter etter her, så gå på nettet eller, best av alt, spør dine eldre naboer.