Jumper´s knee

Den store, fremre lårmuskelen består av fire muskler (M. vastus lateralis, M. vastus medialis, M. vastus intermedius og M. rectus femoris). Musklene er alle festet på den øvre kanten av kneskålen. Kneskålsenen (ligamentum patellae) forbinder den nedre kanten av kneskålen med den øverste, forrerste delen av skinnbenet.
Funksjonen til kneskålsenen er å overføre kraften fra den fremre lårmuskelen når kneet strekkes.
Jumper´s knee oppstår ved spissen av kneskålen.

Årsaken til Jumper´s knee /irritasjon av det nedre leddbåndets feste til kneskålen Gjentatt, ensformige belastninger av kneskålsenen (løping, sparking) medfører mikroskopiske småskader ved senefestet på nedre del av kneskålen. Fordi belastningen ofte forsetter på tross av ømhet som i starten forsvinner etter oppvarming, oppstår det etterhvert en kronisk irritasjon i senen. I noen tilfeller oppstår symptomene ved senefestet til den fremre lårmuskelen på øvre kant av kneskålen.

Hvilke symptomer har pasienter som lider av et Jumper´s knee?
I starten framkaller løping og lignende belastninger ømhet ved den nedre delen av kneskålen. Hvis idrettsaktiviteten forsettes, blir smertene verre. Til slutt blir det umulig å gjøre aktiviteten.
Korrekt behandling fra starten er helt avgjørende for et godt resultat. Derfor bør pasienten raskt vurderes av fysioterapeut eller bli undersøkt av lege når smertene melder seg. Ved forverring eller manglende framgang, bør det utføres en ultralydskanning som vil kunne påvise fortykkelse av senen, arrvevsdannelse, delvise brister, forkalkninger i senen, slimsekkbetennelser og betennelser i vevet rundt senen (peritendinitis).

Hvordan behandles et Jumper´s knee?
Behandlingen omfatter avlastning fra de smerteutløsende aktivitetene. Hvis behandlingen settes inn raskt, kan skaden i noen tilfeller leges på få uker. Hvis smerten har vært til stede i flere måneder, og særlig hvis det ved ultralydskanning er funnet fortykkelser på og forandringer i senen, må man ofte påregne et gjenopptreningsforløp på flere måneder. Det legges vekt på utstrekningsøvelser og styrketrening av fremre lårmuskel ved å aktivere muskelen samtidig som den spennes (eksentrisk trening). Behandling med is kan gjentas hver gang det under gjenopptreningsforløpet framkalles ømhet i kneskålsenen.
Ved manglende framgang på avlastning og regelrett gjenopptrening, kan medisinsk behandling i form av Ibuprofen eller injeksjon af binyrebarkhormon rundt den fortykkede delen av senen vurderes.
Undersøkelser har vist at innsprøyting av binyrebarkhormon er særdeles effektivt for å redusere irritasjonen i de fortykkede senene. Fordi innsprøyting alltid er et ledd i en langvarig gjenopptrening av en svært alvorlig, kronisk skade, er gjenopptrening over atskillige måneder nødvendig for å redusere risikoen for tilbakefall og nye brister. Enkelte pasienter har god effekt av tape eller annen bandasje rundt om skinnbenet, rett under kneskålen.

Hva om det fortsatt gjør vondt?
Spesielt støtabsorberende sko eller innlegg kan redusere belastningen fordi senen naturligvis ikke etter en langvarig skadeperiode kan klare maksimal belastning etter bare en kortvarig gjenopptreningsperiode.
Et halvt års gjenopptrening før kneet kan ta maksimal belastning er ikke uvanlig.

Hva består den nyeste behandling i?
De siste årene har det kommet forskjellige eksperimentelle behandlinger som skleroserende injeksjonsbehandling der man injiserer et middel rundt senene som ødelegger de små kar (og nerver) som vokser inn i de syke senene og shockwave (laserbehandling).
Behandlingen med skleroserende innsprøytning har ikke påvist noen langvarig effekt.
Derimot har shockwave-terapi i mange undersøkelser vist seg å ha en svært høy suksessrate, ofte mye høyere enn operativ behandling. Forklaringen er at denne behandlingen bare består i å fjerne det irriterte vevet som kommer i klemme mellom kneskålen og lårbenet, samt i enkelte tilfeller å glatte ut festet av leddbåndet på kneskålen slik at spissen på kneskålen fjernes. Langtidsresultatene av operasjonene er ofte skuffende.