Split Spania

Bør Katalonia og Baskerland, de to mest uavhengighetssyltende spanske regionene, bli uavhengige republikker? Begge har siden diktaturets avslutning på hver sin måte kjempet for å bli selvstendige stater, den ene selvfølgelig med uakseptable, voldelige metoder, den andre via politisk press.
Man kan ikke sammenligne situasjonen med at Vestlandet for eksempel plutselig skulle ønske å løsrive seg fra resten av Norge, fordi de to spanske regionene allerede betraktes som nasjoner, de har en helt egen kulturarv og historie samt egne språk.
Men hele befolkningen er lei og oppgitt av ETAs vold. Og mange er trette av den voldsomme debatten om baskisk og katalansk uavhengighet som har vart i uminnelige tider – i nyere tid offisielt siden Francos død i 1975, uoffisielt svært mye lenger enn det. Tidligere statsminister Felipe González sa engang at han var sikker på at det ved en folkeavstemming ville bli flertall for uavhengighet, forutsatt at avstemmingen ble arrangert utenfor Katalonia og Baskerland.
De to regionene har allerede svært utbredt autonomi. Mange spanjoler mener at det er mer enn nok, men dette er man ikke enig i landets nordligste og nordøstligste del. Og mens Europa forenes, trekker katalanere og baskere i hver sin retning og kjemper for uavhengighet, og dermed en splittelse av Spania som er så sammensatt at man ikke engang kan bli enige om en felles nasjonalsang.

Tom for ideer
I løpet av de siste månedene har både spanske, franske og portugisiske myndigheter arrestert rundt 30 antatte ETA-medlemmer. Den ene på sykkel, en annen med rundt 300 kg sprengstoff og en tredje plassert som organisasjonens militære leder. Det later likevel til at uansett hvem og hvor mange man sperrer inne, kommer nye terroriser til.
I 1980-tallet lot den sosialistiske regjeringen under Felipe González GAL (Grupos Antiterroristas de Liberación) gå på klappjakt etter antatte terrorister. Minst 25 ble drept. Da saken ble avslørt, ble det et av de svarteste øyeblikk i den forhenværende statsministers karriere.
Da PSOE igjen i 2004 kom til makten, innledet man en serie optimistiske forhandlinger via Batasuna. José Luis Zapatero gikk ut fra Tony Blairs nordirske modell, og en ”permanent” våpenhvile ble da også inngått, men den strandet et par år senere da ETA sprengte en bombe som drepte to mennesker på lufthavnen Barajas.
Og så var man like langt.
Likevel sa statsministeren da han i 2008 vant sitt andre parlamentsvalg:
– Spanjolene har klart gitt uttrykk for at de ønsker å starte en ny tidsperiode, en periode uten vold og uten konfrontasjoner.
Men Spanias regioner fjerner seg stadig mer fra sentralmakten i Madrid, noe som dermed står i motsetning til den generell europeiske sentraliseringen. Baskerland har nå for første gang en ikke pro-separatistisk lokalregjering, en sosialistiskkonservativ koalisjon, men heller ikke det har hatt den ønskede virkningen.

Et nytt Kosovo?
Man kunne lett forledes til å tro at baskerne forsøker å framprovosere en situasjon lik den i Kosovo. Her startet folk i Kosovo selv urolighetene, noe som fikk serberne til å gå amok, noe som igjen fikk størstedelen av verden til å fordømme Serbia. Og da Kosovo erklærte seg uavhengig, stod land i kø for å godkjenne nasjonen. Men ikke Spania som fortsatt frykter at man gjennom å godkjenne en regions løsrivelse i et annet land, kunne gi selvstendighetssøkende spanske regioner juridisk presedens.

Baskisk uavhengighet
Tidligere leder av den baskiske lokalregjeringen, lehendakari Juan José Ibarretxe, gikk i 2008 ut med en plan kalt Plan Ibarretxe. Planen gikk ut på at befolkningen i en ikkebindende folkeavstemming skulle gi uttrykk for om de ønsket uavhengighet. Avstemmingen skulle bestå av to spørsmål; Ja eller nei til forhandling med ETA, og ja eller nei til en debatt om ”baskernes rett til selvbestemmelse”.
Grunnlovsdomstolen dømte avstemningen ulovlig allerede før den skulle finne sted, hvoretter Ibarretxes parti, PNV, anket til menneskerettighetskommisjonen i EU som så sent som i februar i år ga grunnlovsdomstolen medhold.
Det bor i dag over to millioner mennesker i Baskerland. Det anslås at omkring 200.000 – på grunn av urolighetene – har flyttet fra området de siste årene.

Katalansk nasjon
Katalanerne har aldri gått til samme ytterligheter som baskerne, men det betyr ikke at de ikke er like oppsatte på å oppnå selvstendighet.
– Vi er et helt annet folk, vårt språk, kultur og mentalitet, samt regionens historie er helt annerledes enn den spanske, hører jeg ofte når jeg diskuterer saken med katalanere.
Og selv om Katalonia aldri har vært en stat, er det vanskelig å argumentere mot disse holdningene. Noen katalanske historikere mener da også at regionens uavhengighetsbevegelse startet allerede i 1640 i forbindelse med den feilslåtte katalanske republikken. Startskuddet for den moderne selvstendighetsbevegelsen settes til 1920-årene og separatistpartiet Estat Català. Etter borgerkrigen dannet dette partiet og Nosaltres Sols den katalanske nasjonale front som ble det største uavhengighetspartiet.
I dag er Esquerra Republicana de Catalunya det mest uavhengighetssøkende partiet som ved siste regionalvalg fikk 14 prosent av stemmene. Dette partiet finnes også i de andre ”katalanske regioner”, de er spesielt store på Balearene. Det største katalanske partiet, Convergència i Unió (CiU), som har majoriteten i det lokale parlamentet, står også for uavhengighet, selv om de går litt stillere med dørene.
De eneste partiene som åpenlyst er imot uavhengighet, er PP og Ciutadans, som ved siste valg fikk hhv. 10,7 og tre prosent ved siste valg. Dermed kan man vel si at det katalanske folket har gitt uttrykk for deres ønske om uavhengighet.
En paraplyorganisasjon for en rekke uavhengighetssøkende grasrotbevegelser arrangerte i desember en uoffisiell avstemming, og ettersom man hadde valgt byer der størstedelen av befolkningen er for selvstyre, stemte ikke overraskende 94 prosent av de frammøtte for.
Bare 25 prosent av innbyggerne i byene møtte opp, så hvorvidt denne avstemmingen viser et objektivt bilde, er usikkert. Like usikre er en rekke meningsmålinger der tallene viser en ambivalent innstilling blant katalanerne selv. Mellom 2001 og 2009 har forskjellige undersøkelser vist at alt fra 32 til 43 prosent av de over 7,4 millioner katalanerne, ønsker uavhengighet.

Nei, fordi
Et av de kanskje tyngste argumenter mot et uavhengig Baskerland er at ETA siden organisasjonen ble startet i 1959, har myrdet 854 uskyldige mennesker.
Dessuten har verken Baskerland eller Katalonia tidligere vært egentlige stater, og de er jo ikke de eneste regioner der ønsket om selvstendighet ulmer. Også i Valencia og Balearene, som noen foreslår skal være en del av et større katalansk rike, samt i Andalucía, ulmer ønsker om løsrivelse fra den spanske staten. Mange frykter at det vil resultere i at den spanske staten som vi kjenner den, slutter å eksistere.
Listene over argumenter for og imot kan gjøres uendelig mye lenger, meningene er mangfoldige og mange har stor gyldighet. Blant dem er fred for baskerne, hvorav en hel generasjon aldri har kjent til dette ordets egentlige betydning.

Lokalregjering i Gernika
Casa de Juntas i Gernika, der den baskiske lokalregjering holder hus.

Baskisk geografi
Det baskiske områdets samlede areal, som i dag er delt opp i sju provinser, er 20.571 km2. På spansk side ligger Navarra som utgjør halvparten av området, og Álava, Guipúzcoa og Vizcaya som hver utgjør fra 10 til 15 prosent av territoriet, og det er de tre provinser som i dag utgjør det man kaller for Baskerland. På fransk side ligger Baja Navarra, Labourd og Soule som hver utgjør mellom fire og seks prosent av området og der man ikke har noen form for selvstyre. Hele regionen har omkring tre millioner innbyggere.
Baskerne er en unik etnisk gruppe med røtter tilbake til eldre steinalder, med mange spesifikke og unike karakteristika som er beholdt fram til i dag.