Enda et røykforbud

Hvorfor blir det nå innført et forbud mot røyking i alle offentlig tilgjengelige lokaler? Og hvorfor vil det etter all sannsynlighet ikke spille noen rolle?

Kongressen har endelig vedtatt en skjerping av røykeloven. Når den derimot skal tre i kraft, er ikke bestemt, men det antas at det vil skje ved årsskiftet. Heretter vil det bli slutt på all røyking innendørs i barer og restauranter. Det høres strengt ut, og er det også, men den raske og radikale endringen skyldes at den nåværende røykeloven som ble innført for bare fire år siden, ikke har ført til færre røykere. Tvert imot.

Det vil fortsatt være tillatt å røyke utendørs, for eksempel på terrasser, stadioner og tyrefekterarenaer, og hotellene får fortsatt lov til å tillate røyking på 30 prosent av hotellrommene.

Flere arbeidsløse og nytteløse investeringer
Restaurantbransjen har protestert kraftig mot lovendringen fordi man har regnet ut at et forbud vil bety at rundt 60.000 etablissementer ville bli nødt til å stenge, med 300.000 flere arbeidsløse som følge. Man henviser til Irland der 30 prosent av alle puber skal ha måttet stenge på grunn av landets fullstendige røyeforbud.
Bransjen beklager også at mange barer og spisesteder i 2006, da den nåværende røykeloven ble innført, bygde om og satte opp skillevegger for å imøtekomme lovens krav. Disse investeringene blir nå verdiløse, før mange restauratører er ferdige med å betale avdragene på lånene.
Helseminister Trinidad Jiménez har likevel sett seg nødt til å konsentrere seg om det som er hennes jobb, nemlig befolkningens helse. Hun dytter nå også på for å få den nye loven fram til avstemming.
PSOE, IU-ICV og ERC stemte for, og det var nok til å få vedtatt loven. Konservative PP har derimot kritisert helseministeren for ikke i sterk nok grad å ha understreker de helsemessige risikoene ved røyking. Partiet har påpekt at det siden den siste lovendringen er flere som røyker og at man ikke kan forvente at nok et forbud vil gi andre resultater.

Flere spanske røykere, færre europeiske
Statistikker er ofte vanskelige å komme utenom, og det gjelder også i denne sammenhengen. Det er selvfølgelig trist at flere servitører og kokker blir arbeidsløse og at mange restauranter må stenge. Men er ikke myndighetene nødt til forsatt å forsøke å få oss til å droppe denne uvanen?
Ifølge en undersøkelse foretatt av Eurobarometer, røkte 34 prosent av landets befolkning i 2006. I dag røyker 35 prosent.
Til sammenligning falt den gjennomsnittlige prosentsatsen i samme periode i EU fra 32 til 29 prosent. Det skyldtes ikke grekerne som med 42 prosent røykere holder den europeiske rekorden, mens svenskene med bare 16 prosent ligger på motsatt ende av skalaen. Av de 27 EU-landene har tallet på røykere steget i 10 land, mens tallet i de resterende 17 har blitt færre.
Likevel konsumerer den gjennomsnittlige europeiske røykeren 14,4 sigaretter hver dag, mens en spansk røyker i gjennomsnitt røyker 13,9. Grekere og kyprioter sneiper røyken 21 ganger om dagen. 52 prosent av alle arbeidsløse røyker, noe som naturligvis peker på en sammenheng mellom stress og røyking.
Av de over 55 år røyker bare 17 prosent, så de fleste røykere finnes i en annen aldersgruppe.

Flere unge begynner
Den høyere prosentsatsen av røykere skyldes ikke bare at vi har så store problemer med å slutte, men også at flere unge faktisk begynner å røyke.
Av unge mellom 16 og 24 år røyker hver tredje, viser en undersøkelse foretatt av den spanske kreftforeningen AECC. Det anser man som særlig problematisk, ettersom lungene først er fullt utviklet rundt 22-årsalderen. Det hører med at røyking fra tidlig alder kan forkorte livet med 14 år.
I juni lanserte foreningen i samarbeid med et større nettverk av organisasjoner gjennomført en kampanje mot røyking under slagordet "Uavhengig av tobakk".

Informasjon og prevensjon
I en tid da selv røykere er tilhengere av forbud og restriksjoner, fordi alle er helt bevisste om konsekvensene av røyking. Fordi det ikke lenger er kult å røyke, venter også mange innbitte røykere på hjelp. Og det er på dette området det konservative opposisjonspartiet mener man bør satse, ikke på et lovverk som – dersom man skal dømme ut fra den siste omgangen med røykeforbud – likevel ikke nytter. Man må satse mer på preventiv informasjon og utdannelse og på hjelp til røykeavvenning, forkynner PP. Bare 28 prosent av alle europeiske røykere skal likevel ha prøvd å holde opp, så også blant røykerne er det åpenbart behov for informasjon.
Før den nye loven ble vedtatt, var det allerede bestemt at alle sigarettpakker heretter skal ha et bilde i form av for eksempel tjærefylte lunger eller tilstoppede vener. Tobakkindustrien mener likevel at det tar tid å tilpasse seg loven. Derfor har fabrikantene 12 måneder på å innfri den. Vi antar at de venter til siste øyeblikk med å sette loven ut i livet.
I mellomtiden venter vi andre på lovbestemmelser som skal forby overspising, alkoholmisbruk og bileksos, samt på enda flere røykeforbud som for eksempel forbud mot røyking i biler og på utendørs fellesområder.