Río Chillar – verdens vakreste elv

Chillar-elven renner ut i Nerja og er hverken stor eller kjent, men at det er verdens vakreste elv er udiskutabelt. Elveløpet er ubeskrivelig vakkert, og når man vandrer langs elven og dermed hele tiden blir avkjølt, er en utflukt opp til Chillars vannfall en perfekt vandretur.

Det er mulig at det er noen som tror at jeg overdriver når jeg påstår at Chillar er verdens vakreste elv, men det gjør bare de som ikke selv har vært der. For har man først vandret gjennom det grunne vannet i elven opp til vannfallene og sett blomsterfloraen og den dramatiske naturen, ja så skjønner man at Amazonas, Nilen og alle de andre bare kan gå hjem og legge seg.

En bit av paradiset
Chillar-elven er en helt enestående miniflod og byr på en liten bit av paradiset.

For å komme opp til Chillar-elven svinger man inn til Nerja og finner den rundkjøringen i byens østlige del der man svinger ned til Burriana-stranden. Men vi svinger ikke ned mot stranden, men opp i motsatt retning, opp Calle Julio Romero. Det er den veien som fører opp til Nerjas nye markedsplass. Du finner et ramponert skilt i rundkjøringen der det står: Mercadillo, Rastrillo.

Her kan man se en stor bygning som heter Morasol. Man kjører opp forbi Morasol og tar opp til høyre og inn på Avenida de la Constitución. Etter ca. 1 km. kommer det en vei på venstre hånd som heter Calle Mirto. Her står det to store strømmaster. Man kjører ned Calle Mirto og dreier så til høyre og inn på den veien som fører ned i elvedalen og inn under motorveien. Man følger i første omgang den asfalterte veien for den fører ned til bunnen av elven der det ligger et stort steinbrudd. Man kan godt parkere ved steinbruddet, men det er lettere jo lenger inn i området du kan kjøre, for turen er lang nok uansett. Det beste er om du kjører inntil du kommer til en bratt sementert rampe som fører opp til elverket. Det er en fordel å ha en firehjulstrekker fordi det er en ujevn og steinete vei man kjører på, og noen ganger går veien ut i selve elven.

Gode sko
Hvis man har parkert nedenfor rampen, har man bare en kort vei opp forbi el-verket før man kommer til selve elven. Man vandrer i elveløpet, men fordi vannet ingen steder er dypere enn ca 20 cm, er det ikke noe problem. Men man må naturligvis ha godt fottøy som tåler å bli vått og som sitter godt på foten. Det er også en fordel å ha med to staver, for det gjør det lettere å få feste på elvebunnen.

Bunnen er dekket av små steiner og er ikke vanskelig å gå i, men jo høyere opp man kommer, jo større blir steinene. Chillar-elven forsyner Nerja med vann, så man må passe på at man ikke forurenser.

Elven er ganske smal her i det nedre løpet – ikke mere enn to meter bred, og på begge sider er det klippevegger som visse steder er opptil 200 meter høye. Man går altså med føttene i vann i bunnen av en smal dal med steile klippesider og samtidig er man omgitt av en overdådig blomsterprakt. Det er også masser av grønne planter, insektene summer og fuglene synger, så der er idyll for alle pengene.

Etter ca en halv times vandring kommer vi til ”Innsnevringen” der elven har skåret seg ned gjennom noen høye klipper. På sine steder er floden ikke mere enn en meter bred, og klippene går nesten sammen over hodene våre. Hvis det er mye vann i elven, kan det her være opp til ½ meter dypt, så man må gå med shorts.

Trangt i helgene
Turen opp til vannfallet tar ca 2 ½ time, og det er bare en sann fornøyelse å gå her. Det er betagende vakkert, men det kan anbefales å ta turen på en hverdag, for Chillar-elven har nå blitt nokså kjent så det kan være litt folksomt her i weekendene. Men det er ikke noe å si på at mange gjerne vil oppleve denne naturperlen med dens paradisiske idyll og skjønnhet.

Før man kommer opp til vannfallene, blir elven bredere, samtidig som større klippeblokker dukker opp. Eleven dreier til venstre rett før det første vannfallet, og her pleier det å være nokså mange badende.

En sti fører opp forbi det første vannfallet til de mindre vannfallene ovenfor, men de er også flotte og også der er det mulighet for å bade. Det finnes mange naturlige ”jacuzzier” som man kan ligge i hvis man liker å få store mengder brusende og kaldt vann ned over seg.

De fleste snur etter å ha spist opp matpakken ved vannfallene, og selv om man har gått opp langs elven må man ikke tro at det er kjedelig å ga samme vei tilbake. Nei, på veien ned får man øye på andre ting enn man gjorde på vei opp. Det er som å gå langs to forskjellige elver.

Vannreservoar
Man kan imidlertid godt skjære bort fra elven. Etter ca 20 minutters vandring fra vannfallene kommer du til det stedet der stien mellom Frigiliana og Maro-dalen krysser elven. Denne stien er helt fantastisk og er et kapittel for seg fordi man kan vandre fra sentrum i Frigiliana til El Pinarillo som er et pikniksted langt inne i Maro-dalen.

Det er en nokså lang tur som innebærer at man fra Frigiliana først går ned i Higuerón-dalen, forbi det store vannreservoaret og så opp stien som starter på høyre hånd ca. 100 m. etter vannreservoaret. Her går det bratt oppover til fjellkammen som man nå følger nordover. Nå vandrer man høyt oppe i et stykke uberørt natur som ligger mellom de to elvene. Etter et par timers vandring fører stien deg ned i Chillar-floden og opp igjen på den andre siden. Det er ca 300 høydemeter opp av Chillar-elven på vei over mot El Pinarillo, så det er ikke en tur for svake sjeler. Man må beregne ca fire timer til turen fra Frigiliana til El Pinarillo, og så må man sørge for transport i den andre enden, for det turen ut av Maro-dalen er lang.

Dramatiske klippeformasjoner
Men heller ikke der hvor Frigiliana-stien krysser Chillar-elven stanser elven. Man kan vandre i timesvis nordover langs elven, og det hele blir mer og mer betagende. Et par hundrede meter etter at stien har krysset elven, kommer man til en nokså stor ruin på høyre hånd. Hva som har vært her kan man bare gjette på, men kanskje har det vært bolig for de menneskene som i sin tid passet på slusene som ligger rett ved?

Ovenfor ruinen blir elven bredere, ja det er en slags elveslette som lenger oppe går over i en dramatisk klippeformasjon der man må hoppe som en annen fjellgeit for å komme forbi. Her oppe møter man en lav fjellkam på venstre hånd som ser tillokkende ut, men som også er bevokst med kratt og helt uten sti. På dette stykke renner elven under jorda, ja av og til kommer den fram, men her vandrer man mest i en tørr seng.

Lenger inne deler elven seg flere ganger, men er fortsatt vilt betagende med en jomfruelig og dramatisk natur. Ja, jeg har aldri sett noe lignende. Her inne tårner Almijara-fjellkjeden seg opp og det er så ensomt, for man møter ingen andre. Men nå er vi også så langt av gårde at man trenger 3-4 timer til fots for å komme dit inn.

Hvis man vil utforske Chillars øvre løp (og det kan absolutt anbefales), er det lettest om man kjører bilen inn i Maro-dalen og opp forbi El Pinarillo. Man kan kjøre gjennom dalen på en grusvei inntil man kommer opp i nærheten av passet mellom Maro- og Chillar-dalen. Her kan man parkere og så følge stien innover. Hvis man fortsetter stien fører den etter et par kilometer ned i elven ved ruinen, og da er det bare å følge elven oppover. Man kunne tilbringe en natt i telt her for å være tettere på alt sammen, men det kan man visst ikke, ifølge Junta de Andalucía.

At Chillar-elven er en utflukt verdt er udiskutabelt. Det er en utflukt man aldri glemmer.