Nyheter juni 2012

Konflikt mellom Spania og Gibraltar vokser
Gibraltar hevder å ha retten til havet i en radius på tre sjømil rundt enklaven, mens Spania påberoper seg dette området ved å peke på Utrecht-avtalen fra 1713. Den overlot som kjent klippehalvøya til Storbritannia, men samtidig står det at Gibraltar-boerne ”har rett til innseiling til enklavens havn”.

Denne uenigheten har gjennom årene gitt grunn til mange sammenstøt mellom de to naboene, deres fiskere samt politibetjenter, og har satt nærmest samtlige sinn i kok. Og slik har balladen fortsatt og tilspisset seg de sists ukene.
Spanske fiskere, de fleste fra La Línea de la Concepción og Algeciras, har fortsatt å fiske innenfor den førnevnte radiusen, noe som har fått myndighetene på Gibraltar, inkludert den britiske flåten, til å sette til sjøs for å tvinge bort de spanske fiskerne. Og på grunn av dette dro Guardia Civils kystbevoktning også ut for å forhindre et sammenstøt og eskortere boret de spanske fiskerne.
Spanias utenriksminister José Manuel García-Margallo har etterpå oppfordret fiskernes representanter til å fortsette forhandlingene direkte med myndighetene i den britiske enklaven. Foreløpig har man blitt enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal forsøke å finne en løsning.

”De som står bak disse konfrontasjonene er nødt til å bruke sin sunne fornuft og ta med sine krav på vårt territorium til den relevante internasjonale domstolen,” har Gibraltars minister Fabian Picardo uttalt.
Spanias minister for landbruk, fiske og miljø, Miguel Arias Cañete, har derimot oppfordret den britiske regjeringen til å innlede forhandlinger med Spania for å få slutt på de ”meningsløse konfrontasjonene”, mens Storbritannias utenriksminister, William Hague, fortsatt insisterer på at det er snakk om ”lokale problemer”.
Rundt 300 spanske fiskere og deres familier lever av fisket i Algeciras-bukta og områdene rundt Gibraltar.
Samtidig med bråket rundt fiskernes rett til farvannet, har spansk politi iverksatt forsterket kontroll av biler som kjører over grensen fra Gibraltar, noe som bare kan tolkes som en slags hevnaksjon som har resultert i kilometerlange køer.
Dessuten har det vært problemer med smuglere av narko og sigaretter, og nylig ble en politibetjent fra Gibraltar såret under et sammenstøt med spanske smuglere som hadde krabbet gjennom et hull i grensegjerdet. Gjerdet er nå reparert av myndighetene på Gibraltar, og det er første gang de går til et slikt skritt fordi det faktisk er uklart hvem gjerdet egentlig tilhører, i tillegg til at man planlegger å sette opp yterligere et gjerde bak dette. Det nye gjerdet kan betegnes som den egentlige grensen som ytterligere skal skille de to partene som har kjempet om klippen siden 1713.

Nervøse investorer flykter fra Spania
Omfanget av investorenes manglende tillit til Spania har resultert i enorme uttak av midler investert i obligasjoner, aksjer og bankinnskudd, skriver El País.

Avisen henviser til nylig offentliggjorte tall fra den spanske nasjonalbanken, Banco de España, som viser at investorer bare i mars tok rundt 66,2 milliarder euro ut av landet. Det er nesten dobbelt så mye som i desember i fjor da den tidligere rekorden ble slått.
Ifølge den europeiske sentralbanken utførte private, ikke-residente investorer og selskaper nesten 31,5 milliarder euro i april, og i løpet av de siste tolv månedene har investeringene falt med 103,735 milliarder euro. I samme periode er innskudd fra spanjoler og utlendinger med fast bopel i Spania steget med åtte milliarder euro.

Regionene får tak på økonomien
”Planen har båret frukter,” sa Spanias finansminister Cristóbal Montoro, da han endelig kunne fortelle at regionene hadde lyktes med å overholde budsjettene i årets første kvartal.

De 17 regionene var i høy grad ansvarlige for at Spanias budsjettunderskudd på seks prosent i forhold til bruttonasjonalproduktet endte med å bli nesten tre prosentpoeng høyere i 2011.

Det skapte tvil om sentralregjeringens evne til å kontrollere regionene og har også vært medvirkende til at risikopremien har nådd hittil ukjente høyder, og aksjene har nådd et lavmål.

Men nå, takket være besparingene innenfor først og fremst utdannings- og helsesektoren som er de to tyngste ansvarsområdene for regionene, holder de seg altså til budsjettene.

Cristóbal Montoro har dessuten meddelt at en mekanisme der staten kan understøtte regionenes kredittverdighet og tillate dem å ta opp lån på de samme betingelsene som staten, vil bli innført.

Olivenolje skaper ny krise i Europa – Andalucía hardt rammet
Etterspørselen etter olivenolje er fallende, og det kan gå utover sysselsettingen i de storproduserende landområdene som på forhånd sliter med høy ledighet, bl.a. Spanias største olivenoljeleverandør, Andalucía. Spania, Hellas og Italia som står for ca. 70 % av verdens olivenoljeproduksjon, er allerede hardt rammet av den økonomiske krisen, og forbrukernes fallende lyst på luksusolje truer med å gjøre situasjonen enda verre.

”Markedet er i alvorlig krise,” konstaterer Pekka Pesonen, leder av den europeiske landbruksorganisasjonen Copa-Cogeca i Bruxelles. ”Denne grøden er av helt avgjørende betydning for de mest produserende landene når det gjelder å opprettholde sysselsettingen i landdistriktene.”
Prisen på middelhavsdiettens hovedingrediens er akkurat nå den laveste på ti år, og samtidig har den største olivenprodusenten, Spania, hatt en rekordstor høst. Det betyr at lagrene ved sesongavslutningen vil stige til 1,1 mill. tonn, vurderer Jean-Louis Barjol, administrerende direktør for Det internasjonale olivenrådet (IOR) i Madrid. Det tilsvarer til en tredel av verdens samlede forbruk.
Som erstatning for olivenolje har de økonomisk trengte forbrukere i høyere grad fått øynene opp for vegetabilske oljer som i Spania kan handles til nesten en tredel av prisen for kvalitetsolivenolje.

IOR forventer at etterspørselen på olivenolje i Italia og Hellas i år vil falle til 1995-nivå, mens spanjolene vil forbruke like mye av fettstoffet som i 2002.

Pantoja erklærer seg skyldig i korrupsjon og unngår fengsel
Isabel Pantoja, sanger og ekskjæreste med Julián Muñoz da han var ordfører i Marbella og formann for partiet GIL, har inngått en avtale med statsanklageren og forventes å erklære seg skyldig i korrupsjon. Dermed vil hun også unngå fengselsstraff.

Saken er en del av Malaya, den gigantiske korrupsjonsskandalen som blant annet tømte Marbellas kommunekasse.
Hun forventes å tilstå at hun har vært implisert i hvitvasking av 1,84 millioner euro, noe hun antas å ha arrangert i samarbeid med Muñoz.
Anklageren har krevd tre års fengsel og en bot på 3,68 millioner euro. I stedet får hun sannsynligvis en bot på 1,5 millioner euro og en fengselsstraff på to år som hun ikke må automatisk sone, ettersom hun ikke tidligere har vært straffet, og fordi straffen ikke er mer enn to år.
Pantoja, én av Spanias ypperste divaer, har tidligere insistert på å være uskyldig.
Malaya-saken startet i september 2010 ved domstolen i Málaga der ytterligere 95 personer er tiltalte. Blant annet selvfølgelig Julián Muñoz og hans tidligere hustru, Mayte Zaldívar. Hennes situasjon blir vesentlig forverret Pantojas erklæring.
Denne delen av saken kommer for retten 28. juni.

Banksektorens skrøpelige korthus raser sammen
Den spanske staten overtok i begynnelsen av mai kontrollen over Bankia i forbindelse med et tilskudd på 4,46 milliarder euro fra statens redningsfond, FROB. Likevel har banken nå bedt om en redningspakke på ytterligere 19 milliarder euro for å unngå konkurs, noe som er over dobbelt så mye som finansminister Luis de Guindos (PP) ellers hadde anslått.
Faktisk hadde finansministeren regnet med at 15 milliarder euro ville være nok til å redde alle truede banker og berolige markedet. Halvparten av disse midlene var øremerket Bankia.

Konverteres Bankias anmodning om utbetalinger av 19 milliarder, noe som regjeringens krisemøter kan tyde på, blir det den hittil største redningspakken noensinne til en bank i Spania.
Banken har rundt 30 milliarder euro i uinnfridde boliglån. Disse lånene ble gitt før krisen begynte og boblen sprakk i 2008. Det er derfor hele banksektorens skrøpelige korthus nå holder på å ramle sammen.
Kredittvurderingsinstituttet Standard & Poor’s har nedgradert flere av bankene, blant annet Bankia som har gått fra BB+ til BBB-, men også Banco Popular og Bankinter har fått strykkarakterer. Sistnevntes aksjer ble nylig suspendert, men kunne etter kort tid igjen handles på den spanske børsen.

Regjeringen overveier nå en samlet redningspakke til banksektoren og på sikt å skape en statseid bankvirksomhet med de bankene som den har overtatt. I tillegg til Bankia gjelder det Caixa Catalunya, Novogalicia og Banco de Valencia.
I mellomtiden har finansministeren et forklaringsproblem fordi han tidligere hadde uttalt at det ikke kunne bli snakk om lån til bankene, heller ikke Bankia. Og mens visestatsminister Soraya Sáenz de Santamaría har kaldt det nettopp det – et lån – har Bankias nye styreformann, José Ignacio Goirigolzarri, kalt det en investering, Med hans ord får staten og dermed skatteyterne altså ikke pengene igjen.
Opposisjonspartiet PSOE som for øyeblikket ellers støtter mange av regjeringen nye tiltak, insisterer i denne saken på at noen bør stå til ansvar.
”Vi vil ikke støtte bruken av det offentliges penger uten først å få vite hva som har skjedd, hvem som er ansvarlig, og hvordan man best løser problemet,” siterer El País PSOEs formann Alfredo Péres Rubalcaba som vil unngå at ”tap blir det offentliges ansvar, mens profitten forblir privat.”

Aifos hindrer gjenåpning av femstjerners hotellet Byblos
Det er snart tre år siden den engelske multimillionæren Alan Michael Sugar, Lord Sugar, på tvangsauksjon kjøpte de tre tomtene som utgjør det femstjerners luksushotellet Byblos ved Mijas Golf. Men Lord Sugar har ikke kunnet gjenåpne hotellet som i de nåværende dårlige økonomiske tidene ellers kunne ha skapt mange arbeidsplasser og tiltrekke seg flere turister til området.

Hotellet ble av domstolen i Fuengirola sendt til tvangsauksjon fordi eieren, byggeentreprenøren Aifos, i 2005 gikk konkurs. Lord Sugar kjøpte hotellet, spa og tennisbaner til en meget fordelaktig pris på 1,5 millioner euro. Men Aifos motsetter seg salget fordi de mener at hotellet har en verdi på 42 millioner euro. Aifos har derfor anket domstolens beslutning om å selge hotellet på tvangsauksjon til den lave prisen. Ti ganger har Aifos inntil videre anket saken, og så lenge det ikke har falt en endelig avgjørelse i saken, forblir Hotel Byblos stengt. Aifos som har mange kreditorer, berettiger sine handlinger med at man ønsker å beskytte kreditorene som selvsagt ikke vil få sitt tilgodehavende hos Aifos, hvis hotellet selges for bare 1,5 millioner.

Lord Sugar har derfor via et intervju i Diario Sur appellert til Aifos for å få en løsning på saken. Hotellet opplever ofte innbrudd, samtidig som det langsomt forfaller. Det betyr høye vedlikeholdelsesomkostninger for Lord Sugar når han endelig får lov til å gjenåpne Byblos, samt tre års eventuell tapt fortjeneste.

FC Barcelona kapret Copa del Rey
Det var ikke lenge FC Barcelonas verdensstjerner lot spenningen få leve i årets blive Copa del Rey-finale mot Athletic Bilbao. Etter bare to minutter hadde katalanerne hatt tre store sjanser, hvorav den siste ble sendt i nettet av Pedro. Allerede i det 20. minuttet økte Barca da Iniestas tverrpasning nådde Messi som knallet inn 2-0-ledelsen. Fem minutter senere var kampen i virkeligheten avgjort da Pedro med sitt andre mål for dagen sikret nok en tittel til Barcelona.

Med seirren fikk Barcelona en liten oppreisning etter at det bare ble nesten-seire i både La Liga og Champions League. Men selv om de to største pokalene altså glapp, kan laget fra Nordøst-Spania likevel se tilbake på en sesong med fire titler: FIFA verdensmester, Copa del Rey-vinner, UEFA Super Cup-vinner og spansk Super Cup-vinner. I tillegg kommer et vell av rekorder til trener Guardiola og Messi som har skåret vanvittige 73 mål denne sesongen.

Nederlaget satte samtidig også et punktum for en flott sesong for Athletic Bilbao. Baskerne nådde også helt til UEFA Cup-finalen, hvor laget likevel måtte se seg slått av Atlético Madrid.

Lærere og elever protesterer mot ytterligere nedskjæringer
Hundretusenvis av elever og lærere i følge med foreldre og andre tilhengere deltok i de massive demonstrasjonene over hele Spania i slutten av mai for å protestere mot nedskjæringer i utdanningssektoren. Demonstrasjonene var stort sett fredelige, men det ble meldt om flere anspente øyeblikk i løpet av dagen, bl.a. i Sevilla der en gruppe fascister forsøkte å sabotere en forsamling.

I Barcelona anslår politiet at frammøtet var på rundt 25.000, mens fagforeningene satte tallet til 150.000. Tilsvarende uoverensstemmelser ble rapportert i Madrid der folk strømmet til Cibeles-plassen for å protestere mot Madrid-provinsens president Esperanza Aguirres og hennes planer om å avskjedige lærere og deres assistenter.

Det var de fem største fagforeningene som representerer ansatte innenfor undervisningssektoren over hele landet som oppfordret til streiken i landets mange regioner – fra barnehager til universitet – for å protestere mot statsminister Mariano Rajoys foreslåtte nedskjæringer til utdanning på 21 prosent.

Málagas sykehus innfører strengere besøksregler
Det typiske bilde av en stor skare med familie og venner rundt en sykehusseng ser ut til å forsvinne på de tre sykehusene som utgjør Málagas sykehus Carlos Haya: Carlos Haya, Hospital Civil og Sykehuset Materno-Infantil. Ledelsen har utarbeidet et nytt sett regler som fokuserer på å beskytte privatlivets fred for pasienten, samt garantere for den freden og roen som rehabiliteringen krever.

Ifølge sykehusets egne beregninger går det hver dag i alt 12.000 mennesker gjennom sykehusenes dører, inklusiv personale, pasienter og besøkende. Undersøkelser utført blant pasienter har avslørt at de fleste klager over det store antallet besøkende som invaderer avdelingene. Fra nå av vil offentligheten kun ha adgang til avdelingene mellom kl. 04:00 og 20:00, og kun to besøkende om gangen er tillatt per pasient.

Stoler og bord vek fra fortau og plasser
Málaga kommune tillater nå ikke lenger at barer og restauranter stiller bord og stoler på fortau, gater og plasser uten å ha tillatelse til dette. I første omgang håndheves regelen overfor 16 restauranter og kafeer, men i nærmeste framtid vil ytterligere 80 bli påbudt å fjerne seg fra fortau, gater og plasser. Hvis restaurantene og barene ikke retter seg etter påbudet, vil kommunen sørge for at bord og stoler blir fjernet, samt å frata restaurantene og barene den tillatelsen mange av dem har til å benytte en del av fortauet eller gaten.

Politiet har allerede møtt opp hos 16 restauranter og barer i sentrum, i El Palo og Teatinos med ordre om å fjerne bord og stoler fra offentlige områder med det samme. Hvis restaurantene og barene ignorer påbudet, vil en lastbil komme og hente restaurantenes eiendeler, mens regningen for operasjonen blir sendt serveringsstedene. Dessuten vil det bli utstedt bøter på helt opp til 3.000 euro. Seks restauranter har allerede fjernet bord og stoler, men stønner samtidig over at den nye regelen kommer til å gå utover inntjeningen. I sommerperioden står kundene som sitter utenfor nemlig for en svært stor andel av inntektene.

Ifølge Ignacio López fra Promoción Empresarial y Empleo er det snakk om ganske få restauranter og barer som ikke overholder de gjeldende regler. Han mener at tallet er så lille som fem prosent, men at disse til gjengjeld overtrer reglene grovt. Grunnen til det nye tiltaket fra kommunen er de mange klagene fra andre næringsdrivende og beboere i området som ofte ikke kan komme inn i butikkene og boligene sine. I et tilfelle kunne ikke en ambulanse komme fram fordi gaten den skulle gjennom var fylt med bord og stoler.

Juntaen holder tilbake statens betalinger til Marbella
Kommunen i Marbella har to millioner euro mindre på kontoen enn beregnet, skriver La Opinión de Málaga.
Junta de Andalucía har nemlig konfiskert pengene som er statens bidrag til kommunen; det månedlige bidrag, Participación de los Ingresos del Estado (PIE), som utbetales i henhold til antallet innbyggere som er skrevet inn i manntallet.

Marbella skylder regionen 100 millioner euro fra 2006, et lån som ble tildelt for at kommunen kunne klare seg etter sammenbruddet i forbindelse med bl.a. Malaya-skandalen der lokale politikere hadde tømt kommunekassen. Ifølge en avbetalingsordning skulle kommunen betale tilbake 1,8 millioner euro hver tredje måned, men betalingen 20. mars hadde uteblitt.

Men, mener byens ordfører, Ángeles Muñoz (PP), Junta de Andalucía skylder kommunen 9,5 millioner euro i bidrag i andre forbindelser, og hun hadde derfor bedt den lokale regjeringen om å motregne betalingen i mars. Hun fikk aldri noe svar på denne henvendelsen, med det resultatet at kommunekassen nå er tom og at det ikke er penger igjen til å betale alle de ca. 3.400 ansattes neste lønninger.
”I stedet for å svare og forhandle med oss, besluttet de å beholde Marbellas penger og dermed true denne administrasjonens muligheter for å fungere, med en fullstendig uansvarlig aksjon,” beklager Muñoz.

Hun har nå bedt den nylig gjenvalgte formannen for lokalregjeringen, José Antonio Griñán, om et møte.

Málaga CF skriver historie
Søndag 13. mai bød på historisk fotball på La Rosaleda der Málaga CF med seier 1-0 over Sporting de Gijón sikret seg en fjerdeplass i La Liga, og dermed en av de ettertraktede plassene i Champions League 2012/2013. Drømmen gikk i oppfyllelse da Rondón i det 49. minuttet nikket inn kampens eneste mål.

Annerledes så det ut for Villareal som møtte Europa League-mestrene Atlético Madrid. Villareal som var avhengig av resultatene i de andre bunnoppgjørene, kom bakpå etter et av Falcao, og tapte kampen 0-1. Med uavgjort mellom Rayo Vallecano og Granada, ville Villareal likevel fortsatt være sikret en plass i La Liga den kommende sesongen, men i det 91. minuttet scoret Rayo Vallecano og sikret seg selv fortsatt plass blant de beste lagene, mens Villareal plutselig stod foran nedrykk til 2. divisjon. Etter mer enn 10 år i La Liga og flere deltakelser i Champions League, kom nyheten som et stort sjokk for Villareal-fansen, og spillere og trenere kunne ikke holde gråten tilbake.

Mestrene Real Madrid beseiret Mallorca 4-1, og går dermed over i historien med flest poeng i en sesong, nemlig hele 100 poeng og 121 mål, hvorav Cristiano Ronaldo har stått for hele 46, bare overgått av Barcelonas Leo Messi som satte inn hele 50 mål.

Sesongen 2011/2012 ble avsluttet slik:
1. Real Madrid 100 poeng (Champions League)
2. Barcelona 91 poeng (Champions League)
3. Valencia 61 poeng (Champions League)
4. Málaga CF 58 poeng (Kvalifikasjon Champions League)
5. Atlético Madrid 56 poeng (Europa League)
6. Levante 55 poeng (Europa League)

Og lagene som rykket ned:
18. Villareal 41 poeng
19. Sporting de Gijón 37 poeng
20. Racing Santander 27 poeng