Norsk-spansk forfatterpar med Mijas som base

– Få områder i Europa er mer lyriske enn nettopp Andalucía! Det hevder norske Margrethe Johannessen Kiil og hennes spanske ektemann Eduardo Martínez y Hernández. Det er én forklaringene på hvorfor de tilbringer pensjonisttilværelsen i Mijas her på Costa del Sol.

– Det handler om alle nyansene i lukter og farger, om klima, om en livsglede her i Andalucía som er helt unik i forhold til resten av Spania, utbroderer Margrethe. Siden hun selv kom til Spania og Madrid som student for 40 år siden, har hun bodd i flere byer – Cuenga, Salamanca, Madrid, León – og kjenner landet svært godt.
Nå har hun for lengst pensjonert seg som lærer og nyter livet i parets vakre bolig nesten midt i Mijas pueblo.

Hett møte med Spania
Margrethe er født i Tromsø, men flyttet til Oslo for å studere. Høsten 1971 begynte hun på spanskstudier på Blindern, og allerede i januar året etter, dro hun og noen venninner til Madrid for lære språket bedre. Siden har hun blitt her, for kort tid etter at hun kom hit til lands, møtte hun sin Eduardo.
– Alt gikk veldig fort, sier Margrethe; – Vi giftet oss allerede i august samme år.
Deretter fortsatte hun studiene i Spania. Fra Norge hadde hun allerede tatt fagene tysk, spansk og kunsthistorie. I tillegg tok hun flere fag ved Universitetet i Salamanca.
– Det var litt tilfeldig at jeg begynte på spanskstudiene. På den tiden var det mer vanlig at medstudentene ved Universitetet i Oslo tok fransk. For meg kjentes det mer naturlig og ekte med spansk, sier Margrethe.

Lykkelig i Mijas
For sju år siden tok Margrethe steget over i pensjonistenes rekker. Da flyttet hun og Eduardo permanent til Mijas. Her nyter de livet i det store huset som hun og mannen fikk bygd, sentralt i den eldste delen av Mijas. Fem etasjer, med pool, solrike terrasser og en fantastiske utsikt over Middelhavet nedover mot Gibraltar og over mot Marokko og Nord-Afrika.
Og trolig har Margrethe det svært bra, for hun smiler og ler det meste av tiden.
– Interessen for Mijas fikk vi for over 25 år siden. Allerede den gangen var denne lille pueblo´en preget av sitt internasjonale miljø. Dessuten har vi jo gangavstand alt vi trenger, sier hun.
– Det er rart å tenke på at i 1972 da jeg første gang kom til Spania, ble Andalucía nærmest sett på som en del av Marokko. Så sterkt skilte provinsen seg ut i forhold til resten av landet. Når folk fra innlandet skulle til kysten for å bade og sole seg, var det først og fremst Costa Blanca og Alicant spanjolene søkte seg til, ikke til Costa del Sol, forteller hun.

Skriveprosjekter
Selv om Eduardo og Margrethe ikke lenger er yrkesaktive, er det slett ikke noe slaraffenliv de to bedriver. De er livsglade, har stå-på-humør og er nysgjerrige. Deres store lidenskap er å reise rundt, å sette seg inn i ting, særlig alt som har med historie å gjøre. Prosjektene pleier som oftest å ende opp i en ny bok, helst i form av et fellesprosjekt.
– Eduardo skriver poesien og diktene, jeg skisserer opp bakteppet og skriver lange forord, forklarer Margrethe.
– Vi er to heldiggriser som har fått til dette, sier hun.
I vår kom parets siste verk fra trykkeriet i form av diktsamlingen: ”Entre Menhires, Dólmenes, Túmulos… y Calvarios”. Boka ble presentert på en tilstelning i Casa Museo de Mijas 27.april i år.
På de 39 første sidene i boka forteller Margrethe bakgrunnen for parets interesse for bautasteiner og gravsteiner, mens Eduardo legger beslag på de siste 120 sidene med sine dikt. Alt på spansk.
– Vår felles interesse for historien bunner i at dette er menneskenes felles hukommelse, og steinmonumenter i ulike former tilhører denne historien, sier Margrethe.

Denne sommeren: Hanseatene
– Jeg pleier å si at vi må ”komplisere” livene våre. Derfor kaster vi oss over stadig nye prosjekter som vi vil sette oss inn i, sier Margrethe.
Denne sommerens store prosjekt er hanseatene og deres handelsvirksomhet i Skandinavia (fra ca. 1200-tallet og fram til 1500). Snart reiser paret nordover til Lübeck som var et senter innenfor hanseatenes handelsområde og bruker byen som base for å reise rundt i Nord-Tyskland og bl.a. til Gotland, besøke museer og utstillinger. Kort sagt: Å studere mest mulig som har med hansaene å gjøre.
– Og da kommer det vel etter hvert en ny bok?
– Ja, jeg håper da det, smiler Margrethe.

Norsk litteratur i Spania
Margrethe har også oversatt en del dikt av norske, kvinnelige forfattere.
– Først og fremst handler det om dikt uten rim. Det gjør det litt enklere når man slipper å ta hensyn til at det skal rime, også på spansk. En del av diktene er presentert i et litteraturmagasin. Jeg synes faktisk det lyder ganske bra, sier hun.
– Hvordan er egentlig spanjolenes forhold til norsk litteratur?
– Joda, spanjoler er interessert. Både Knut Hamsun, Lars Saabye Christensen, Herbjørg Wassmo og selvsagt Henrik Ibsen er kjent for mange spanjoler, avslutter Margrethe Johannessen Kiil.