Månedsmagasinet på Costa del Sol

Regjeringen vil minske tallet på helligdager
Spanias konservative regjering har i sin jakt på måter å gjøre arbeidsmarkedet mer produktivt, kastet blikket på helligdagene. Nå vil man skjære ned på antallet lange weekender, de såkalte ”puentes”, altså ”broer”. Dette betyr at man f.eks. tar fri om fredagen, dersom helligdagen faller på en torsdag, og at helligdager som faller på en søndag, kan flyttes til den kommende mandagen slik at man ikke snytes for en fridag.
Spania er det eneste landet i Europa som har denne ordningen som ifølge arbeidsgiverorganisasjonen CEOE koster samfunnet rundt 4,2 milliarder euro i året. I 2013 blir ikke dette noe stort problem fordi de fleste helligdagene det kommende året likevel faller på mandager, fredager eller lørdager, og dermed kan man ikke konstruere ekstra lange weekender eller legge til mandagen i den andre enden.
For 2014 er planen imidlertid å flytte rundt på helligdagene slik at de plasseres på fredager, lørdager eller mandager, men ettersom mange er religiøse helligdager, skal planen ifølge en avtale mellom Spania og Vatikanet fra 1979, først avstemmes med den katolske kirken. Det er bl.a. også snakk om ikke lenger å feire Allehelgensdag (1. november), Asunción de la Virgen (15. august) eller Grunnlovsdagen (6. desember) med en fridag.
Fagforeningene CCOO og UGT insisterer på at 1. mai må bevares som helligdag.
Kalenderen for 2013 byr på følgende nasjonale helligdager.
– 1. januar (tirsdag). 1. nyttårsdag.
– 6. januar (søndag). Helligtrekongersdag.
– 28. mars. Skjærtorsdag.
– 29. mars. Langfredag.
– 1. mai (onsdag). Arbeidernes dag.
– 15. august (torsdag). Religiøs helligdag, Asunción de la Virgen.
– 12. oktober (lørdag). Nasjonaldag, Día de la Hispanidad.
– 1. november (fredag). Allehelgensdag.
– 6. desember (fredag). Grunnlovsdag.
– 8. desember (søndag, altså ikke helligdag i 2013). Inmaculada Concepción
– 25. desember (onsdag). 1. juledag.
I tillegg kommer en regional helligdag som er torsdag 28. februar i Andalucía, samt to lokale helligdager.

Mijas slår ned på ulovlig byggearbeider
Mijas kommune har siden juni utstedt 326 bøter til borgere som er på kant med reglene.
Ifølge avisen Diario Sur gjelder det først og fremst borgere som har påbegynt byggearbeider eller restaureringsprosjekter uten først å ha innhentet de nødvendige tillatelsene. Også 47 hundeeiere som ikke har fjernet skitten etter sine firbente kjæredyr, har fått bøter. Det samme gjelder 20 hundeeiere som har luftet dyret uten å ha det i bånd.
I tillegg har 32 personer som har kastet avfall på gater eller i naturen, og 19 som har kastet avfall i avfallscontainere utenfor de tillatte tidspunkt, samt 31 personer som har spilt for høy musikk eller som på annen måte har forstyrret freden – fått bøter av kommunen.

Antallet mord og innbrudd har steget i Málaga-provinsen
En ny rapport fra Innenriksministeriet om kriminaliteten i Spania, viser at det i årets første ni måneder ble begått 16 mord – fire flere enn 2011 – noe som tilsvarer en økning på 33 prosent i forhold til samme periode sist år. Den nye rapporten viser også at Málaga er den provinsen i Andalucía der det blir begått tredje flest mord. Samlet for Andalucía er antallet mord derimot falt med 23 prosent i forhold til samme periode i 2011.
I tillegg har antallet innbrudd i provinsen steget med 10 prosent. I årets ni første måneder ble det begått 3.802 innbrudd i hjem i provinsen, noe som svarer til et gjennomsnitt på 10 innbrudd om dagen. Flesteparten av disse innbruddene blir begått av organiserte bander. I siste uke rullet politiet i Mijas opp en bande som brøt seg inn i hus om natten mens beboerne lå og sov. Den organiserte banden var en familie bestående av en far, mor, sønn og en bestemor! Generelt er de organiserte bandene ikke voldelige, og de forsøker å bryte seg inn når det ikke er noen hjemme.
Tross den markante økningen i antallet mord og innbrudd, har kriminaliteten generelt falt i Málaga-provinsen med 6,1 prosent, hvilket skyldes et fall på 14 prosent i tallet på innbrudd i forretningslokaler og banker. Samtidig har antallet biltyverier falt med nesten 14 prosent, voldssaker med fire prosent og voldelig kriminalitet med fem prosent.


Vannmangel ikke lenger en risiko
Etter den store mengden nedbør som falt i både september og oktober, er faren for vannmangel, til tross for et svært tørt år ikke lenger så stor. Etter
nedbøren den siste tiden er vannreservoarene i gjennomsnitt nå oppe i 70 prosent av kapasiteten, opplyser Málagas metrologiske institutt, Aemet.
Målinger av mengden nedbør som faller, tar Aemet i Málaga lufthavn, og her registrerte man i oktober 90 liter nedbør per kvadratmeter. Fra samme periode i fjor var nedbørsmengden 56 liter per kvadratmeter. Det samme gjelder september måned der man i lufthavnen målte 61 liter nedbør per kvadratmeter. Den normale nedbørsmengden ville vært 16 liter.


Arbeidsløsheten for første gang over 25 prosent
Arbeidsløsheten i Spania har for første gang i moderne historie rundet 25 prosent.
25,02 lyder prosentsatsen som det nasjonale statistiske instituttet (INE) nettopp har offentliggjort for årets tredje kvartal.
INE begynte først i 1976 å føre tall og regne ut statistikker over hvor mange som arbeider eller ikke arbeider i landet, og det er altså første gang siden da at flere enn 25 prosent er arbeidsløse.
Det betyr at 5,778 millioner arbeidsdyktige spanjoler nå er jobbsøkere, og det er 0,38 prosentpoeng eller 85.000 flere arbeidsløse enn i årets andre kvartal. Omkring halvparten av dem kommer fra offentlige sektor.
Verst står det til i den autonome byen Ceuta i Nord-Afrika der arbeidsløsheten nå er på 41,03 prosent, etterfulgt av Andalucía med 35,42 prosent og Extremadura med 32,66 prosent.
I Málaga-provinsen er 33 prosent av arbeidsstyrken uten jobb, noe som er knapt 12.000 færre enn andre kvartal i år.
Blant unge under 25 er arbeidsløsheten nå på skremmende 52,34 prosent.
I løpet av de siste 12 måneder har 799.700 jobber gått tapt. Antallet husstander der alle medlemmer er arbeidsløse har i samme periode steget med mer enn 312.000, til ca. 1,7 millioner.
Samtidig er økonomien i resesjon for femte kvartal på rad, og bruttonasjonalproduktet ventes å krympe med 1,5 prosent i løpet av inneværende år, hvilket naturligvis er med på å gjøre vondt verre.


Myndighetene fortsatt på jakt etter ETA-aktivister
Bare fordi den baskiske terrororganisasjonen ETA sist år kunngjorde at den nå ikke lenger vil terrorisere landet og drepe uskyldige mennesker, betyr ikke det at myndighetene har sluttet med å jakte organisasjonens antatte aktivister.
Det gjelder også Izaskun Lesaka som antas å være én av organisasjonens absolutte toppfolk. Hun ble søndag 28. oktober arrestert av fransk politi som opererte i samarbeid med spanske myndigheter, ved et leilighetshotell i Macon i det sørlige Frankrike. Hennes partner, Joseba Iturbe Otxoteka, som også antas å være aktivist og å ha deltatt i attentatet i 2006 på parkeringsplassen ved lufthavnen Barajas i Madrid der to ble drept, ble arrestert i samme situasjon. Begge var bevæpnede da de ble arrestert.
Faktisk er 24 antatte ETA-medlemmer arrestert i løpet av året i nabolandet mot nord, og det er da også takket være støtte fra Frankrike og også Portugal at spanske myndigheter endelig fikk ETA presset opp i et hjørne der ledelsen så seg nødt til å erklære våpenhvile.
I alt er 31 personer blitt arrestert i forbindelse med ETA i fjor.
Lesaka var én av tre antatte toppmedlemmer som fortsatt var på frifot. I tillegg til henne dreier det seg om David Pla og Iratxe Sorsabal, og de tre antas å ha vært blant dem som i oktober 2011 annonserte den våpenhvilen som man håper skal sette en stopper for terroren som siden 1950-tallet har drept minst 829 mennesker.


Tidligere mordanklaget nektet erstatning av retten
Dolores Vázquez som i 1999 ble dømt for mordet på den unge jenta Rocío Wanninkhof i Mijas, er blitt nektet den erstatningen hun har krevd for å ha sittet innesperret i 519 dager for et mord hun ikke hadde begått.
Dolores Vázquez som satt fengslet fra 7. september 2000 til 8. februar 2002, hadde krevd fire millioner euro i erstatning for å ha vært fengslet for et mord hun ikke hadde begått. Hun ble i 2001 dømt til 15 års fengsel for mordet, men ble i 2002 løslatt mot kausjon. Da politiet 18. september 2003 arresterte britiske Tony King for mordet på Sonia Carabantes i Coín, ble King også tiltalt for mordet på Rocío Wanninkhof. Dermed ble saken mot Dolores annullert, og hun ble endelig frikjent.
Allerede kort tid etter at Dolores ble løslatt, vedtok retten at hun hadde rett til en erstatning på 120.000 euro, men beslutningen blev anket, og i 2007 ble det enstemmig vedtatt at anklagene og fengslingen av Dolores var i overensstemmelse med de gjeldende regler og at det på daværende tidspunkt var tilstrekkelige bevis til å opprettholde anklagene mot henne. Erstatningen på fire millioner euro som Dolores altså ikke får tildelt, er basert på tapt arbeidsfortjeneste, manglende avbetalinger på boliglån samt for tort og svie.


Resignasjon ved lokalvalgene i Baskerland og Galicia
Søndag 20. oktober var det valg på lokale regjeringer i hhv. Baskerland og Galicia.
Resultatet i Galicia var ikke overraskende. Her vant det sittende regjeringspartiet, konservative PP med Alberto Núñez Feijóo i spissen med tre flere mandater enn ved sist valg, noe som gir 41 mandater av i alt 75. Sosialistiske PSOE måtte nye seg med bare 18 mandater, hvilket er åtte færre enn sist. Núñez Feijóo fra PP forventes derfor å fortsette ved bordenden i den galiciske Xunta.
Det var ikke uventet at det ble snudd opp-ned på det politiske bildet i Baskerland. Her hadde PSOEs baskiske gren, PSE, siden 2009 ledet den lokale regjering, takket være et umake partnerskap med PP. Det ble det nasjonalistiske partiet, Partido Nacionalista Vasco (PNV), som stakk av med de fleste stemmene, nok til 27 mandater til det baskiske parlamentet som også har 75 seter. Det andre nasjonalistiske partiet, EH Bildu, fikk 21 mandater. Dette partiet har blitt beskyldt for å være terrororganisasjonen ETAs politiske talerør, men forfatningsdomstolen godkjente det likevel i fjor, og gårsdagens valg var derfor partiets første regionale valg. PSE fikk 16 mandater, ni færre enn tidligere, mens PP gikk tilbake med tre til 10 mandater. UPyD beholdt sitt ene mandat. PNV fikk altså flest stemmer, selv om det resulterte i tre færre mandater enn tidligere og ikke holder til noe flertall. Det antas at partiets leder, Íñigo Urkullu, blir den nye lehendakari, den lokale regjeringslederen i den nordlige regionen. Han må likevel først inngå en koalisjon. Det kan bli med PSE, men antakelig ikke EH Bildu som anses for å være for radikalt, selv for PNV.
Valgdeltakelsen var lav i begge regioner. Bare 65,83 prosent i Baskerland og 63,80 prosent i Galicia, hvilket noen forklarer med det dårlige været, andre med velgernes resignasjon.
Neste gang gjelder det Katalonia der valget til det lokale parlamentet avholdes 25. november.


Adiós España
927.890 personer har i løpet av de seneste 21 månedene valgt å si farvel til Spania.
Den største delen er utlendinger, men blant dem er også 117.523 spanjoler, noe som tilsvarer 12,6 prosent, opplyser det nasjonale statistiske instituttet, INE. I løpet av årets første ni måneder har 420.150 personer forlatt landet, og av disse var 54.912 spanske statsborgere. De fleste har valgt å emigrere for å finne arbeid. Det er 21,6 prosent flere enn i samme periode siste år. Da forlot 45.161 mennesker Spania.


Død mann funnet etter 15 år
En spansk statsborger ble funnet død i sin seng, iført pyjamas, i sitt hjem i Lille i det nordlige Frankrike. Han er identifisert som Alberto Rodríguez, født i 1921. Det antas at han døde for 15 år siden, men han ble først funnet da kommunale medarbeidere skulle lete etter kilden til en vannlekkasje.
Alt tyder på at mannen døde av naturlige årsaker.


Kinesisk mafia rullet opp
En kinesisk mafiaorganisasjon – som ledes av den kinesiske forretningsmannen Gao Ping – antas å ha snytt spanske skattemyndigheter for 35 milliarder euro i løpet av de siste 10 årene gjennom hvitvasking av penger. Det tilsvarer 0,35 prosent av Spanias nåværende BNP, og er den største saken om organisert kriminalitet noensinne i spansk historie.
Flere enn 83 mennesker har blitt arrestert, 124 ransakelser er foretatt i åtte forskjellige provinser, 202 luksusbiler, mange våpen og mer enn 11 millioner euro i kontanter er beslaglagt, og 200 konti i 50 forskjellige banker er frosset. Pengene er ifølge politiet blitt hvitvasket på forskjellige måter, fra å betale folk for å reise med bil eller tog til Kina med kofferter og poser fulle av pengesedler, til mer sofistikerte investeringer i skatteparadiser med hjelp fra spanske advokater og israelske investorer, noen av dem er blant de arrestert. En del av pengene er også blitt investert i både lovlige og ulovlige aktiviteter, i alt fra restauranter og fast eiendom til prostitusjon og narkotikahandel.
Aksjonen fant sted i industriområdet Fuenlabrada i Madrid, kjent som den spanske "Chinatown". Med mer enn en million kvadratmeter pakkhus er dette Europas største industrikvarter for oppbevaring og distribusjon av asiatiske varer. Det antas at organisasjonen som drives av Gao Ping, kontrollerte 90 prosent av fordelingen av varer til de rundt 17.000 kinesiske basarene i Spania.
Også tre offentlige ansatte er involvert i saken. Det dreier seg om en betjent fra Guardía Civil, en politiinspektør og en ansatt ved skattemyndighetene som alle er blitt arrestert.


Spania krever garantier
Etter at formannen i den europeiske sentralbanken (ECB), Mario Draghi, 6. september meddelte at ECB vil kjøpe opp spanske statsobligasjoner, har man holdt pusten i spenning over om den spanske regjeringen vil ta imot den utstrakte hånden.
En av betingelsene for oppkjøpet er at Spania må anmode om nok en redningspakke fra EFSF/ESM. En hjelpepakke utover det lånet på 100 milliarder euro som allerede er avtalt og som fortrinnsvis skal gå til sparebanker og kredittinstitusjoner som er ute og kjøre på grunn av de mange ubetalte boliglånene. Den spanske regjeringen har enda ikke villet innfri betingelsene, og nå heter det at det vil bli krevd en garanti dersom man skal be om et nytt lån. Spania har på tross av den positive mottagelsen av Draghis meddelelse måttet leve med renter på rundt sju prosent og investorers risikopremier på godt over 400 basispoeng (12. oktober var tallet 417 basispoeng) for å kjøpe spanske statsobligasjoner. Derfor vokser statens gjeld fortsatt.
For å være med på å anmode om en redningsplanke, ønsker regjeringen derfor garantier for at risikopremien senkes til rundt 200 basispoeng, og at den forblir der. Ytterligere en hjelpepakke vil bli møtt med skepsis hos mange spanjoler som mener at landet selger sjelen sin til EU. Det har dessuten gått rykter om at den konservative regjeringen kanskje vil vente med å treffe en eventuell beslutning til etter 25. november da det holdes valg i Katalonia.


Butikker i Málaga-by kan holde åpent 24/7
Málaga kommune har besluttet at butikker som ligger i turistsonene, kan få lov til å holde åpent på søndager og helligdager. Det dreier seg fortrinnsvis om handlestrøket rundt gågaten Calle Larios og handlesenteret Muelle Uno. Den nye loven betyr reelt sett at butikkene kan holde åpent 24 timer i døgnet alle årets dager. Det vil være Málaga kommune som nøyaktig fastsetter hvilke områder og gater som inngår i turistsonen.
Årsaken til at kommunen lar butikker i turistsonene holde åpent utenfor de normale åpningstidene er at man ønsker å puste liv i handelen med alle turistene som kommer til byen. Det har nemlig skjedd flere ganger at cruiseskip har lagt til i Málaga by på en søndag eller en helligdag da butikkene har vært stengt. En situasjon som har kostet byen mange penger og som kan unngås med de nye og utvidede åpningstidene. Samtidig vil de nye åpningstider tiltrekke seg beboere og turister fra hele provinsen som tidligere har holdt seg vekke fra byen på søndager og helligdager. Den nye lov trår i kraft før jul. Butikker som ikke ligger i kommunens fastsatte turistsone får også utvidet sine åpningstider og kan nå holde åpent 90 timer i uka i stedet for de opprinnelige 72 timene. Samtidig kan de også holde åpent på 10 helligdager i stedet for de opprinnelige åtte.


Ramaskrik rundt den ammende dukken
Den har ikke en gang kommet i butikkhyllene i USA ennå, men millioner av foreldre er allerede i sinne over ’Breast Milk Baby’, den ammende dukke. Dukken som er kjent som ’Bebé glotón’ på spansk, er laget av det spanske selskapet Berjuan fra Alicante. Selskapet har hatt stor suksess blant unge, spanske jenter, men blant de mer konservative foreldrene i USA, er leketøyet både upassende og til og med farlig for utviklingen av barna deres, hevder de. Reklamekampanjen forteller at produktet tillater barn å prøve ”magien ved barsel”, mens andre hevder at dukken bidrar til seksualisering av fem- og seks år gamle piker – som er den aldersgruppen dukkene er markedsført til. Andre snakker rett ut om at det er en risiko for at barn vokser opp for raskt. Berjuan går inn på markedet med overbevisningen om at dukken vil selge fenomenalt i Nord-Amerika. ”Vi forstår ikke hvorfor det har skapt så mye polemikk,” uttrykte selskapets amerikanske talsmann, Dennis Lewis. Han mener at dukken har et utdannelsesmessig formål: At undervise rundt en ferdighet som jenter har bruk for å vite. En av hans håp med leketøyet er å bidra til å ”normalisere” amming.
Blant leketøysforretninger i Spania kommer Toys’R’Us ikke til å forhandle ‘Breast Milk Baby’.


Roca tilbakebetaler 30 millioner euro
Juan Antonio Roca er tidligere rådmann og teknisk direktør for partiet GIL i Marbella kommune, og nå den hovedmistenkte i Malaya-korrupsjonssaken, har meddelt at han vil betale tilbake 30 millioner euro til kommunen, kunngjør den nåværende ordføreren Ángeles Muñoz (PP).
Det er 30 millioner av pengene som han i løpet av 1990-årene rappet til seg i forbindelse med sin tunge post i byrådet. Pengene skal finnes i noen av de eiendommene han har i kommunen, som er den mye omtalte La Caridad, to tomter i Las Brisas, en tomt i Camoján, bygningen Marbella House og eiendommen Siete Colchones, samt 600.000 euro i kontanter.
Roca har vært fengslet siden 2006 da han ble erkjent skyldig i en tidligere korrupsjonssak mens han fortsatt avventer dommen i Malaya-saken.
Ángeles Muñoz har lenge kjempet for at de korrupte politikerne, embetsmennene og forretningsfolkene som i GIL-perioden var med på å tømme kommunens pengekiste, må betale tilbake pengene til kommunen og ikke til staten, og det første skrittet mot det målet er nå endelig tatt.
Hun har forøvrig nettopp offentliggjort sin lønningsseddel etter kritikk fra opposisjonspartiet PSOE, og den viser at hun tjener 4.223 euro brutto i måneden.

Kong Juan Carlos’ mulige ’illegale’ barn
To personer, en katalansk mann og en belgisk kvinne krever nå å få tatt DNA-prøver for å bevise at deres biologiske far er den spanske kongen Juan Carlos I. Saken som nå omtales i spansk presse, er tatt fra den tyske avisen Bild som først snappet opp historien.
De mulige etterkommerne av den spanske kongen hadde anmodet om å få foretatt prøvene innen 2. oktober, men det har ikke skjedd, og derfor vurderer de nå å saksøke Juan Carlos. De hevder at andre prøver med 91 prosent sikkerhet viser at de to har den samme faren.
Albert Solà Jiménez har til den tyske avisen uttalt at han siden 1990-årene har bedt sin mulige far om en forklaring.
”Jeg ønsker en forklaring fra ham, fra far til sønn,” uttaler han til Bild.
Solà er 56 år, og skulle undersøkelsen bli gjennomført og resultatet vise at Juan Carlos faktisk er faren, så er Solà den rettmessige arvingen til den spanske tronen ettersom kronprins Felipe bare er 44 år.


Underskuddet hos spanske banker lavere enn antatt
Bankene i Spania vil komme til å mangle opp mot 59,3 milliarder euro for å komme på rett kjøl igjen. Dette viser en stresstest som er utarbeidet av konsulentfirmaet Oliver Wyman, som et grunnlag for den spanske regjeringen når de skal be om hjelpepakker til den ytterst trengende banksektoren i Spania. Beregningen som er utarbeidet av Oliver Wyman, er bemerkelsesverdig lavere enn de potensielle 100 milliarder euro som Madrid hadde forhandlet seg fram til i juni.
Rapporten konkluderer samtidig med at halvparten av de 14 bankene ikke har behov for hjelpepakker, hvorav tre av Spanias største finansielle institutter: Santander, BBVA og La Caixa er inkludert.
Både Europakommisjonen og Den Europeiske Sentralbanken har sendt ut uttalelser rundt ”Stress-testens” konklusjoner. De har blant annet uttalt følgende: ”Dette er et betydningsfullt skritt mot å styrke overlevelsesevnen i spanske banksektor.”

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.