Derfor bytter du tenner
Hvorfor har ikke den menneskelige utviklingen sørget for at vi en gang for alle slipper å skifte ut tennene våre? Og hvorfor faller melketennene ut av seg selv, mens visdomstennene må trekkes?
Det danske nettstedet videnskab.dk har forklaringen:
– Vi skifter tenner fordi kroppen, kraniet og kjevene vokser. Tenner kan ikke endre størrelse, og derfor må de skiftes ut, forteller overtannlege Hans Gjørup ved Aarhus universitetssykehus i Danmark.
Derfor må altså de første 20 melketennene ut, mens 32 nye voksentenner skal få bryte fram hos alle mennesker, – i løpet av noen år.
– Melketennene fungerer fram til tolvårsalderen, men allerede fra seksårsalderen begynner vi å skifte dem med det permanente tannsettet, forteller Gjørup.
Problemet med visdomstenner er vanligst i den vestlige delen av verden. I visse afrikanske folkeslag gir visdomstenner ingen problemer. Årsaken er antakelig at de har lenger kjever.
Luftens baron
Visste du at enkelte gjess kan fly i mer enn 7.000 meters høyde?! Det gjør Stripegåsa når den vår og høst trekker over verdens høyeste fjellkjede, Himalaya. Og dermed har også denne gåsa verdensrekorden i høydeflyging for trekkfugler.
På sin vei fra nordover fra India til sommeroppholdet og hekkestedene i Kina og Tibet, må disse gjessene opp i et sted mellom 4.000 og 6.000 meter for å kunne passere. De tøffeste av gjessene gjennomfører overflygingen i løpet av en dag.
Det er kartlegging med GPS-sendere som viser at enkelte av disse gjessene flyr opp i slike imponerende høyder. Rekorden er for øvrig 7290 meter over havet, ifølge forskning.no.
Dårlig mat om bord på fly
Flymaten du kjøper om bord kan ha vært i kontakt med både kakerlakker, mygg og museavføring. Det hevder det amerikanske mattilsynet FDA som har gransket selskaper som leverer mat til flyselskaper. FDA hevder det har avslørt omfattende matsnusk. Et av selskapene der det ble oppdaget blant annet kakerlakker, museavføring og andre uhumskheter er Gate Gourmet som leverer flymat til det skandinaviske flyselskapet SAS.
– Jeg kjenner ikke til detaljene i rapporten, men selvsagt er dette noe vi tar på største alvor og som vi vil ta opp med våre leverandører, sier Elisabeth Manzi, pressesjef i SAS til NTB.
Undersøkelsen er gjennomført i USA i perioden fra 2009 til 2012. I et svar til ABC News sier Gate Gourmet at ingen av FDAs funn har utgjort noen trussel mot passasjerens helse.
Dårlig luktesans – ikke bra!
Er du lite flink til å gjenkjenne og skille mellom ulike lukter, kan det være første tegn på Alzheimers sykdom, viser ny norsk forskning.
Luktetester er egnet til å skille mennesker med Alzheimers sykdom fra friske personer. Det viser Grete Kjelvik i sitt doktorgradsarbeid i nevrovitenskap ved NTNU i Trondheim, skriver Adresseavisen.
I sitt arbeid har hun blant annet brukt lukter fra sjokolade, kaffe, kanel, sitron og såpe.
– Svekket luktesans kan måles før du kan måle eventuell svekkelse av andre kognitive evner. Vi ser også at luktetestene kan skille mellom de som har langt fremskreden Alzheimer og de som er i en tidlig fase, sier forskeren.
Det kan være mange grunner til at lukteevnen svekkes.
– Alder er i seg selv en risikofaktor, i tillegg til ulike sykdommer. Luktetestene må brukes i tillegg til mange andre diagnoseverktøy når det gjelder Alzheimer, sier Kjelvik.
Hun har gjort flere eksperimentelle studier, både med friske, unge personer, mennesker med en lettere form for demens og pasienter med Alzheimer.
10 milliarder trær i Norge
Visste du at ialt skal det finnes 10 milliarder trær i Norge, og at den mest utbredte tresorten er bjørk. Denne tresorten finnes nemlig over hele landet, fra kysten i sør til Finnmark.
Det er Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskap som siden 1919 har talt og registrert skogen i Norge. De siste tellingene viser at det er over ti milliarder trær i Norge. Her er lista over de vanligste tresortene i Norge;
• Bjørk: 4 milliarder
• Gran: 3,1 milliarder
• Furu: 1,4 milliarder
• Gråor: 342 millioner
• Rogn: 276 millioner
• Osp: 131 millioner
• Selje: 124 millioner
• Eik: 87 millioner
• Hassel: 75 millioner
• Hegg: 38 millioner
Regner vi med småplanter, trær som ikke har nådd brysthøyde og mer enn fem centimeter i diameter, er det ialt 80 milliarder trær i Norge, mer enn 15.000 trær per innbygger, melder forskning.no.
Har jorden noensinne vært flat?
Nei, selvsagt ikke. Men i lange tider trodde våre forfedre at den faktisk var flat som en pannekake. Eller?
– Nei, dette er også en skrøne, sier lektor emeritus Kurt Møller Pedersen som underviser i vitenskapsstudier ved Aarhus Universitet:
– 300-400 år før Kristus var egypterne klar over, at jorden er rund. De hadde til og med regnet seg fram til jordens omkrets med rimelig nøyaktighet. De hadde nemlig lagt merke til at når de seilte på Nilen, så falt solen på himmelen. De mente utfra astronomiske betraktninger at jorden måtte være rund.
Dagens forskere mener altså at de lærde hele tiden har visst at jorden var rund. For eksempel gav den engelske munk Beda i verket Temporum Ratione fra rundt år 700 klart uttrykk for at jorden måtte være rund. Bare de færreste trodde at jorden var flat.
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001