Hva er religion?

Helt fra menneskenes (Homo sapiens, det tenkende menneske) inntreden på jorden har det uten tvil vært en guddom i sentrum. Det viser seg at vi (sannsynligvis) i noe forskjellige former har vært å finne på jorden i kanskje opp til 20 millioner år, men Homo sapiens som det moderne menneske har nok ikke hatt en plass her i mer enn opp til 6 millioner år. Dette er målt med Karbondateringen C-14. Denne metoden brukes for å finne ut når et organisk materiale, for eksempel en død person, levde. Metoden er basert på at levende organismer inneholder en liten konsentrasjon av det radioaktive stoffet karbon -14. Halveringstiden til et radioaktivt stoff er den tid det tar før stoffet er blitt omdannet til et annet (ufarlig) stoff. Men det er ikke dette som er mitt tema i dag.

Hva er dette for noe? I ingressen nevnte jeg at det er hevet over enhver tvil at en eller annen religion var tatt i besittelse med engang det kom et brukbart tenkende menneske tilstede her på jorden. Altså på alle disse millioner av år har det vært diktet opp en religion som var ment å peke mot Gud. Det er nemlig slik at alle de forskjellige religioner, som tidligere og som i dag, har den samme Gud som sitt høyeste vesen, men naturligvis har denne gud opptrådt på arenaen under svært forskjellige navn og med forskjellige formål. Mye av dette har gjennom tidene gått alt for langt og blitt en hevnende Gud, i stedet for en Gud som sprer kjærlighet. Det gamle testamente, som det for øvrig er 5 utgaver av, har hevn som sitt utgangspunkt. Muslimenes bok Koranen, som for øvrig er en blanding av Det gamle testamente og Det nye testamente, har hevn og ære som sitt mål, men vårt nye testamente er kjærlighetens budskap. Testamente betyr at en pakt er opprettet mellom to parter, hvor den ene parten er du og den andre er Gud.

 

Alle religioner handler om menneskelivet, hvor døden er sterkt innbefattet. Naturvitenskapen har sprunget ut fra religionene. En vanlig definisjon av religion kan være et trossamfunn der medlemmene har en felles overbevisning (ofte at en eller flere guder eksisterer). Disse menneskene samler seg i spesielle bygninger eller på åpne plasser for å be eller for å meditere. Det spesielle er at medlemmene aksepterer hverandre og underkaster seg retningslinjer for hvordan de skal leve sammen i den verden der de har sitt tilholdssted. Religion er altså sammensatt av systemer som er organisert for å sikre at viten bevares og overføres på en sikker måte til neste generasjon.. Romersk-katolisismen har etablert et tydelig kontroll – og makt hierarki, men andre religioner som hinduismen knapt har noen struktur i det hele tatt, men den har understrukturer etablert, eller den er organisert omkring lærere, templer og hellige steder.

 

Men er det i det hele tatt mulig å definere religion? Det latinske ordet religio ble brukt om noe som utføres pinlig nøyaktig eller med overdreven fokus på detaljer. Dette kan for eksempel være en dekkende beskrivelse av offerritualene både før og etter vår tidsregning. Verbformen av ordet religio er religare. Dette betyr å knytte ting sammen, som alltid er sentralt i de forskjellige religionene. Folk forenes i tro og praksis, og dette bringer mennesker sammen ved å gi et felles mål livet igjennom. Mennesker trenger beskyttelse. Verdensbildet eller det vi kaller for astrologi hører nøye sammen i forskjellige religionsoppfatninger. Dette er alltid en fortelling om hvordan verden er blitt skapt. Vi hører den i noen få ord bli omtalt (esoterisk) i Johannes evangelium. Det finnes minst fem skapelsesberetninger i jødenes skrifter, altså ikke bare i første mosebok, og hinduene har enda flere.

 

De store religionene både i øst og i vest har bygd sine visjoner om etterverdenen på erfaringer fra det jordiske livet. Troen på et liv etter døden er ulikt beskrevet i de forskjellige religioner, men felles for alle er at de gir nøyaktig informasjon om det mennesket trenger å etterstrebe som det beste, både i dette livet og i det hinsidige.

Mye religiøs informasjon blir uttrykt i bilder, tegn og symboler. Hinduer kan få plass til hele universet i et diagram på størrelse med en kuvertbrikke, og de kristne kan klemme Gud inn i en oblat på størrelse med en liten mynt.

Religion er en av menneskenes viktigste produkter om den blir brukt til fredelige formål. Dessverre er det motsatte meget åpenbart i mange tilfeller. På beltespennen til de tyske soldatene under siste verdenskrig, sto det ”God mit uns”. I utgangspunktet, for de som tror på Gud og hele himmelrommets skaperverk, vil menneskene kunne oppleve å bli møtt av nåden og av ånden (Gud.) Dette betyr i klar tekst at en god religion bringer menneskene sammen på en god måte, som kanskje ikke hadde vært mulig om troen på en Gud ikke hadde vært tilstede.

 

Men en religion kan bli meget farlig om den ikke brukes med fornuft. Folk er faktisk villig til å dø og å drepe andre mennesker for sin tro. Derfor har religionen vært et fast innslag i alle av verdens kriger. Vi har både de muslimske og de kristnes kriger. Tempelriddere og Johannittere kan gjerne ta muslimske krigere i hånda. Her har IS i dagens samfunn vært aller mest ivrig til å drepe på den mest bestialske måten, og alltid med at Allah er størst. Det viser seg at når religionen blir utsatt for trussel blir reaksjonen fundamentalisme. Slik det forstås godtar alle religioner en krig i visse situasjoner. Den gode skatten som skal gis til menneskene og som synligjøres i de forskjellige religioner, oppfattes som så viktig at medlemmene gladelig dreper seg selv og andre for at egen religion skal beholdes eller overføres til andre (nasjoner). Dette er religionens paradoks. Nettopp for at religionen er god vil den føre med seg mye ondskap. Nesten alle religioner har med seg leveregler, god litteratur, kunst og mye annet godt som kan brukes av oss her på jorden. Altså religionen kan tvinge deg til å velge hva du vil gjøre med de mulighetene livet gir deg. Men så kommer spørsmålet- om en religion er sann – på hvilken måte er den sann. Dette spørsmålet bør ikke misforståes, da det er svært mye i de forskjellige religiøse skrifter som er sanne. Det er herfra vi har fått mye av vår historie. Du kan jo gruble litt over på hva presten Esekiels så da han en dag i 590 før vår tidsregning ved elven Kebar fikk besøk av en ”flyvende tallerken” som landet. Om så var tilfelle var det ikke Gud, men på den tiden var alle katastrofer og andre store og små uhell skapt av det som menneskene kalte for Gud.

Her har det nye testamente tatt mye av sitt innhold. Husk at den første kristne minoritet ble startet av Apostelen Lukas i Egypt, rett etter at Jesus ble drept av romerne. Det kristne budskap ble også innført i det romerske riket av keiser Konstantin den første i året 330 etter vår tidsregning. Det gamle Egypt er et eksempel på hvordan en områdereligion kan opprettholde fellestrekk over en lang periode, selv om den fortløpende tar opp i seg lokale trosforestillinger og vaner. I den egyptiske religionen ble dogmer og praksis endret når omstendigheten krevde dette. For å sikre en vellykket overgang til det evige liv utviklet egypterne (Farao og prestene) magiske framgangsmåter som hjalp menneskene gjennom dødens tilværelse. De fremste gudene var Horus, Osiris og Isis og kanskje Amon. Farao som kun betyr det største huset hevdet fra første stund at guden Osiris dømte de døde, og dette ga god kontroll over folket. Osiris var gift med sin søster Isis, som fikk unnfanget sin sønn Horus uten at hun hadde vært i kontakt med sin manns penis. Dette ble da til at egypterne kalte gudinnen Isis for jomfru. Det er sterke beviser for at mor til Jesus derfor ble kalt jomfru-Maria. Egypt var verdens første siviliserte nasjon, men også den sumeriske med sin kileskrift regnes inn under dette begrepet.

Romerne hadde ikke noe eget ord for religion i vår forstand. Det nærmeste måtte være Cultus deorum, som betyr tilbedelse av gudene. Kulthandlinger sto sterkt innenfor romers religion og de la stor vekt på ritualer, feiringer og ofringer. Hensikten her var å holde gudene velvillige innstilt. Romernes gudegalleri er stort sett importert fra Hellas.

Avslutningsvis nevnes at det i hovedsak er 10 forskjellige, store religioner hvor kristendom, jødedom og islam regnes for de største. Deretter i uspesifisert rekkefølge kommer forskjellige naturreligioner, japanske religioner, kinesiske religioner, sikismen, buddhismen, jainismen, hinduismen og naturligvis det som går under navnet eldre religioner (egyptisk, zoroastrismen, gresk religion, norrøn religion og keltisk religion). Leser du alle disse kan det føre til at du føres på villspor fra din egen opprinnelig religion, som er den kristne.