Det er januar, og for mange en tid hvor gamle vaner blir tatt opp til revisjon. De siste julegavene er knapt nok pakket ut før butikkene holder januarsalg, så de kan få plass til nye varer. Men det er en voksende samfunnsgruppe som står bak et forsøk på å bremse overforbruket. De kalles ’zero wasters’ og fokuserer på å forbruke lite og generere enda mindre. Lyder det forvirrende? Bli klokere på det her.
Jeg har avtalt et møte med Esther Lorenzo i Málaga sentrum. Esther driver Facebook-gruppen Zero Waste/Desperdicio Cero – Malaga Provincia, som promoverer en zero waste-livsstil. Det vil si, at man sørger for å generere så lite avfall som mulig, hvilket er med på å skåne miljøet.
Hun tar meg med bort til den butikken hvor hun kjøper de fleste av sine løsvektvarer, El Hombre del Saco heter den. Direkte oversatt: Mannen med sekken. Her bugner det i bokstavelig forstand av sekkevis med tørrvarer – bønner, ris, melsorter, pasta, korn og en masse andre produkter i løsvekt. Hyllene er fylt til bristepunktet med krydder i glasskrukker.
’Mannen med sekken’ heter Greg Both og er fra Ungarn: ”Først ville jeg gjerne åpne en butikk hvor man kan kjøpe vegansk, vegetarisk og sunn mad, ettersom jeg selv ble vegetarianer for noen år siden. Men så har jeg alltid følt meg som en del av miljøbevegelsen, så jeg tenkte at jeg kunne kombinere de to tingene, og åpne en butikk hvor man kan kjøpe varer i løsvekt,” forteller han, før vi forlater butikken og går over på en tilstøtende café.
Ingen sugerør takk
Esther, som er 31 år og studerer matematikk på Málagas universitet, bestiller en smoothie og ber servitøren om ikke å få noe plastsugerør. I stedet fisker hun et glass-sugerør opp av ryggsekken. ”Jeg har det alltid med, og det krever kun at jeg skyller gjennom det under vannkranen etter bruk”, forteller hun, og dropper glass-sugerøret ned i avocado-smoothien.
Opp av ryggsekken, som Esther forteller at hun nesten alltid har med seg, finner hun frem flere spennende ting, bl.a. en liten stoffserviett, en bambustannbørste, en liten krukke med hjemmelaget tannpasta og deodorant, og en drikkedunk. Det er gjenstander som hjelper henne med å unngå kilovis med avfall i året.
”Man sier at tannbørster skal skiftes hver tredje måned, men hvis du ikke trykker unødig hardt og dermed sliter børstene, kan de saktens vare mye lenger, så lenge du skyller dem i hydrogenperoksid en gang i blant”, forteller hun begeistret.
Når begynte du å leve ’zero waste’?
”Det er godt og vel et år siden jeg for alvor begynte med det. Det er dog stadig en reise som jeg utvikler meg på. De fleste vet at plast er et stort problem, men etter en stund begynner man å innse at det ikke stopper der, og at vårt forbruk av alle mulige varer er skyld i en stor belastning for miljøet. Problemet er ikke plasten i seg selv, men plast er det vi får lettest øye på, og dermed har lettere for å slå ned på.”
Hvis problemet ikke er plast, hva er det da?
Det er enormt belastende for miljøet når vi skal kvitte oss med avfall. Selv om det finnes plast-beholdere, er det langt i fra all plasten som kan resirkuleres, fordi det finnes så mange forskjellige typer plast. Mange tror, feilaktig, at løsningen er å lage alt i papir og nedbrytbart materiale, men det skal jo også fjernes. Tingene forsvinner ikke på magisk vis, bare fordi du ser bossbilene kjøre vekk med dem”.
Hva har vært den største utfordringen ved å legge livet ditt om til zero waste?
”Det sosiale aspektet. Det kan være grenseoverskridende f.eks. å ta sin egen serviett med når man går ut, og jeg har da også fått et par kommentarer med på veien. Men heldigvis er mange supermarked blitt mer vant til at man kjøper f.eks. ost fra ostedisken i egen medbragt beholder”.
Hvor mange kilo avfall genererer du?
”Det er vanskelig å si nøyaktig, men antagelig bare ca. 10 % av det som jeg genererte for et år siden, fordi jeg ikke kjøper noe i plastbeholdere, kun kjøper nøyaktig det som jeg skal bruke, og fordi jeg gjenvinner alt mitt organiske avfall. Det er en urtehage på universitetet, og der tar jeg med alt mitt organiske avfall slik at det blir omdannet til kompost, og dermed teller det ikke som avfall”.
Esthers råd til andre som ønsker å begynne å leve mer zero waste:
”Start i det små og begynn med de enkle tingene – ta en pose med i stedet for å kjøpe plast, eller ta med ditt eget sugerør hvis det er det du synes det er enklest å komme i gang med. Hvis man bytter ut alle vanene samtidig kan det gjerne bli overveldende. For de fleste, meg selv inkludert, er det en reise hvor man noen ganger gjør mye og noen ganger lite. Det viktigste er at man gjør noe”.
De seks R’er i Zero Waste:
Refuse – Avslå
Si nei til det som du ikke har bruk for
Overvei nøye om du virkelig har bruk for en gratis reklame-kulepenn, engangstallerkener eller to-go kopper. Har du virkelig bruk for flere nye klær eller nye sko til å samle støv bakerst i skapet? Det er sunt både for lommeboken og for klimaet å redusere forbruket.
Reduce – Reduser
Skjær ned på mengden av ting som du eier
Som menneske har vi selvfølgelig bruk for ting for å leve i en moderne hverdag, men har du virkelig bruk for alle de tingene som du har i ditt hjem? Kanskje kan andre få glede av de tingene som du ikke lenger bruker. Rydd opp og doner bort de tingene som du er klar til å skille deg av med. Det gir mer plass i skuffer og skap, og gir deg mer mental ro.
Reuse – Gjenbruk
Finn gleden i kvalitetsprodukter
Gjenbruk kommer før resirkulering. Resirkulering er for eksempel når glass smeltes til nytt glass eller plast omgjøres til ny plast. Gjenbruker du noe krever det kun eventuell transport til din lokale gjenbruksbutikk eller et hjem. Det er også gjenbruk hvis du selger noe brukt på nettet eller via en Facebook-gruppe.
Helt enkelt vil gjenbruk også si å anvende en tøy-pose i stedet for å kjøpe plastposer når du handler. Eller å bruke en drikkedunk fremfor å kjøpe plastflasker med vann.
Repair – Reparer
Ta vare på tingene dine og kjøp mindre nytt
Du kan nå langt med nål og tråd. Sy knappen på igjen i stedet for å kvitte deg med klesplagget, og lær å lappe hullene, slik at klærne holder lenger. Reparasjoner forlenger levetiden for produktene, og gjør at du ikke trenger å kjøpe nytt så ofte.
Recycle – Resirkuler
Avlever dine materialer og resirkuler dem på korrekt vis
Heldigvis blir det også i Spania mer og mer fokus på korrekt resirkulering. Når alle resterende muligheter er oppbrukt er man noen ganger nødt til å sende materialene til resirkulering. Her i Spania vil det si å putte plast i plast-containere, papir i papir-containere og glass i glass-containere.
Rot – Komposter
La naturen ta seg av organisk materiale
Hvis du hverken kan avvise, redusere, gjenbruke, reparere eller resirkulere en ting, bør siste skritt være kompostering. På den måten blir avfall til nye ressurser. Du kan lage din egen kompost og få den sunneste jord og gjødning til plantene dine. Også til leiligheter er det etterhvert flere muligheter for å ha en liten kompostbinge, som ikke tar for mye plass.
Av Louise Mercedes Frank, louise-mercedes@norrbom.com
