Riktig godt nyttår, og velkommen til årets første utgave av Det Norske Magasinet! Som i alle andre år innledes også 2018 med en rekke nyttårsforsetter som skal innfris, og dette kan vel kun være positivt, selv om forsettene og løftene ofte vannes ut litt etter hvert. Det er viktig å ikke sette seg for høye mål, men å holde det hele på et realistisk nivå. Klok av skade har jeg ikke for mange nyttårsforsetter i år, men har begrenset det til kun et; jeg skal i løpet av året gå ned 15 kilo i vekt. Dette kunne jeg nok klart i løpet av noen få måneder med en super-diett, men det gidder jeg ikke. Det blir for slitsomt, og ofte blir resultatet av slike dietter kortvarig. Nei, jeg skal heller kutte ned på søtsaker og usunne måltid, samt gjøre et forsøk på å drikke mer vann og mindre Pepsi.
Jeg er nå tilbake på Costa del Sol etter noen uker i Norge, og da har jeg selvsagt bitt meg i merke litt av det som foregår i vårt moderland for øyeblikket.
Som alle nordmenn har fått med seg er det nå Trond Giske som har blitt siste offer for kampanjen #metoo. Jeg sier offer, selv om det før redaksjonens deadline ikke er brakt på det rene hva han faktisk skal ha gjort, men det skulle ikke forundre meg så veldig mye om han kanskje bare har vært litt sleivete i kjeften og kanskje delt ut en klem eller to på en fest. – Forhåpentligvis har han ikke kløpet Ari Behn i ballene, slik som Kevin Spacey skal ha gjort. Nå har #metoo-kampanjen riktignok ført til at en hel rekke personer har blitt stilt til ansvar for sine usmakelige handlinger, og kvinner, samt enkelte menn, over hele verden har endelig fått samlet mot til å stå frem og fortelle om opplevelser som de har oppfattet som overtramp. Verdien av dette skal ikke undervurderes, men samtidig synes jeg etter hvert at hele #metoo-kampanjen begynner å minne litt om hva vi på godt og gammelt engelsk kaller bollocks – for øvrig uten hentydning til Ari Behns baller!
For meg har det alltid vært naturlig å gi mennesker jeg møter en klem, det være seg familie, venner, kollegaer eller andre mennesker som jeg hilser på i mange forskjellige sammenhenger. Det er jo helt naturlig å hilse med noen kyss på kinnene her i Spania også, og her merker jeg en utrolig forskjell når jeg kommer til Norge. Traust strekker nordmennene frem hånda for å hilse, om de i det hele tatt skulle finne det for godt å håndhilse, og mange føler seg personlig invadert om noen skulle finne på å gi dem en klem i stedet for hånda. Kom igjen kjære nordmenn, ikke vær så redd for å ta og bli tatt på, ikke engang i disse #metoo-tider!
Når det er sagt, så er det ingen tvil om at hva nå enn Trond Giske har gjort, så er den negative publisiteten til stor skade for Arbeiderpartiet. Nå har jeg aldri stemt på Arbeiderpartiet, men jeg finner det besynderlig at en leder som Jonas Gahr Støre fremdeles sitter ved roret og styrer skuta. Han ledet dem frem til et historisk dårlig valg, og nå gjør han sitt beste for å beholde partiets nestleder Trond Giske, til tross for den negative oppmerksomheten rundt hans person. Politikere må tilhøre en egen skjermet og beskyttet rase, for overalt ellers i samfunnet må ledelsen gå dersom den ikke leverer gode resultater, det være seg både fotballtrenere som ikke lever opp til forventningene så vel som næringslivsledere som ikke oppnår de mål som bedriften har satt seg. Men ikke Pompel og Pilt, de fortsetter å styre skuta på grunn, uten et snev av selvkritikk. Spør du meg burde de begge ta med seg pikk og pakk, bokstavelig talt, og stille sine kontor til rådighet for nye krefter.
En som jeg derimot synes fremdeles burde være å finne på sitt kontor er den fremragende journalisten Davy Wathne i TV2, som enkelte kollegaer hadde problemer med å forholde seg til. Nok et eksempel på at en fjær kan bli til ti høns, og at enkelte personer er så hårsår at de helst burde holdt seg hjemme og ikke omgås noen andre mennesker i det hele tatt.
Gjennom historiens løp har personer med makt og høy kjendisfaktor alltid hatt stor appell til det motsatte kjønn. Se bare på Donald Trump og hans flotte og sexy kone Melania; er det virkelig noen som tror hun giftet seg med ham fordi han er en så utrolig stilig mann? Eller fordi han er så snill og grei? Eller den tidligere landslagssjefen for det engelske fotball-landslaget, svensken Sven-Göran «Svennis» Eriksson, som gikk fra å ha problemer med å få seg dame, til plutselig å ha en kø av modeller som ville på date med ham. Den godeste Svennis tok for seg av sølvfatet så det monnet, og hvorfor skulle han ikke gjøre det? Alle visste hva de gikk til, men i dag hadde nok #metoo-beskyldningene haglet…
Jeg ønsker dere alle lykke til med nyttårsforsettene for 2018, og håper dere får et forrykende flott år. Ikke glem å vær glad i hverandre, og husk å vær raus med utdeling av klemmer!
Tom Halvorsen
Av Tom Halvorsen
