Til daglig er han kunstnerisk leder for Kverulantkatedralen i Stavanger. Jeg møter Jan Inge på takterrassen i leiligheten i Málaga sentrum, som han eier sammen med konen Lone Cecilie Strand.
Jan Inge tar forsiktig plass i stolen. Han går nemlig rundt med en fire uker gammel nyoperert hofte, som nå skal falle på plass etter operasjonen. Han er kun 54 år gammel, men har spilt mye håndball i sin ungdom, noe som har ført til en del slitasje.
Jan Inges kone er lærer og kan ikke ta fri på samme måte som han, men hun liker å dra til leiligheten i feriene.
”Vi simpelthen elsker Málaga. Interessen for Spania begynte da jeg for 15 år siden jobbet for Stavanger kommune. Her skulle vi lage en kulturavtale med Bilbao, og derfor reiste jeg mye til Baskerlandet i den perioden. Senere reiste jeg rundt i hele Spania, og da jeg i 2008 kom til Andalucía, måtte det bare bli her at vi skulle ha en ferieleilighet. Det har jo selvfølgelig også noe med været å gjøre, men spesielt Málaga passer meg utmerket, fordi byen er så vanvittig urban. Den har jo alt å tilby. Kultur, gastronomi, sol og strand. Min gode venn, som bodde her, sa til meg at jeg ikke måtte spre ryktet da vi først besøkte byen i 2008,” ler Jan Inge. Om det er Jan Inges fortjeneste eller ikke, skal det ikke sies noe om, men Málaga er virkelig havnet på alles tunge og er en velbesøkt turistby.
Kverulantkatedralen KÅKÅ
Likeledes har Stavanger også vært en by i fremgang i mange år.
”Stavanger er Norges oljehovedstad, men det er på bekostning av kunst og kultur når en by raskt vokser seg stor og sterk. Derfor ble Kverulantkatedralen skapt, som er en stiftelse, et debattforum og et litteratur-hus som holder til i Stavanger, men som også innimellom flytter til andre lokaliteter. Til daglig går Kverulantkatedralen under betegnelsen KÅKÅ. ”Det er et akronym med lydskrift,” forteller Jan Inge med et glimt i øyet. Ja ja, man er vel ikke kunstnerisk leder for ingenting!
KÅKÅs formål er å skape engasjement for samfunnsspørsmål, kunstneriske uttrykk og kulturelle dilemmaer gjennom arrangementer og debatter, mens de bevarer et folkelig allmenn-kulturelt perspektiv.
”Den gode kverulant styrker fellesskapet ved hjelp av uenighet. Rommet kan jo av og til bli større, hvis man er uenig. Vi har i alle fall fått gjort oss bemerket nasjonalt,” forteller Jan stolt.
Senest nå har KÅKÅ utdelt prisen ”Årets Kverulant” til ”De skamløse jentene”, som er en gruppe med innvandrerjenter som belyser den sosiale kontrollen som jenter fra minoritetsgrupper blir utsatt for.
Jan Inge er kunstnerisk leder i KÅKÅ, men anser seg selv som redaktør, hvor hans verk kommer ut live på scenen hver kveld. Alle KÅKÅS debatter kan for øvrig ses på Youtube.
Det neste store arrangementet som venter er når KÅKÅ arrangerer økonomifestival i Stavanger med konferanser, folkeprogram og debattinnlegg. Her skal det diskuteres emner rundt omkring i byen. Emnene blir blant annet ”Economy of sex” og programmet Luksusfellen er også til stede og diskuterer.
”Vi har hatt en lang opptur med olje i Norge, og spesielt i Stavanger. Men nå kan man merke at de samfunnsmessige strukturene er rykket opp, tilliten til politikerne og til systemet er borte”, beretter Jan Inge. Derfor skal økonomien ha seg en ordentlig runde i Kverulantkatedralen, når KÅKÅs økonomifestival finner sted 1-4. november i Stavanger.
Drømmen om Spania
Som nevnt er forkjærligheten for Málaga stor, og fremdeles voksende – men det vender vi tilbake til. Jan Inge og konen Lone giftet seg for fem år siden. De har begge barn fra tidligere ekteskap og sammen har de nå et fosterbarn på 7 år.
”Vi hadde diskutert om vi skulle ha flere barn, men vi er jo ikke helt unge. Så vi gikk til fosterforberedelse og ble godkjent til å få lille Isabella, som nå har tilbrakt halvparten av sitt liv hos oss. Etter at vi hadde hatt henne i 10 måneder, hvor hun bare brukte våre fornavn, begynte hun en dag å kalle oss mor og far, i løpet av et øyeblikk. Det var en stor opplevelse for oss.”
Fremtiden byr på enda mer Spania, hvis alt går etter planen, for Jan Inge og konen vurderer sterkt å ta et år ut av kalenderen i 2019, og skifte den norske hverdagen ut med en spansk – av det slaget med alt som hører til av spansk språk, spansk skole osv.
”Det blir ikke så vanskelig for Isabella, for hun er fortsatt liten og klarer lett å tilpasse seg – hun er allerede kjent her i området, og navnet er jo så vidunderlig spansk-klingende. Men vi må jo naturligvis lære oss spansk,” bedyrer Jan Inge, og spør meg med et glimt i øyet om det ikke mangler en kverulantkatedral i Málaga. Og kanskje det gjør det? I mellomtiden kan vi andre her på Costa del Sol så øve oss på å være uenige, på en måte som styrker fellesskapet fremfor å rive det i stykker.
