Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Det var den verste stormfloden siden 1989 som søndag 4. desember rammet Sør-Spania, primært den vestlige delen av Costa del Sol.

I løpet av ca. 12 timer veltet over 200 liter vann per m2 ned over området.
Det medførte et kaos med oversvømte bygninger fordi dreningssystemene og kloakken ikke kunne følge med. Elver og andre vannløp gikk over sine bredder. Mange veier ble omgjort til rasende elver, noe som førte til stengte strekninger, bl.a. Avenida de Velázquez rundt Málaga lufthavn. Skilter, trafikklys og broer ble satt ut av drift. I fjellene oppstod det nye vannløp der det tidligere ikke hadde vært annet enn tørke og avsvidd buskas.
To personer druknet. En rumensk kvinne omkom da nattklubben i Estepona der hun arbeidet ble oversvømt. En spansk mann ble skylt vekk av vannmassene under arbeidet med en elektrisk installasjon i La Línea de la Concepción.
Folk måtte reddes i land av redningspersonale i en lang rekke av byene på kysten. Bare i Mijas Costa hadde rundt 30 personer bruk for hjelp for å unnslippe vannmassene.
Flere steder ble folk reddet i sikkerhet av helikoptre fordi de hadde søkt tilflukt på bil- eller hustak, bakketopper og lignende. I tillegg måtte dykkere ut i vannmassene for å hente in de som vannet hadde revet med seg.
Málaga metro var stengt, flere buss- og togavganger kom ikke av gårde, og skoler holdt stengt den påfølgende mandagen.
I Andalucía mottok nødhjelpnummeret 112 over 1.000 oppringninger, ca. 800 kom fra Málaga-provinsen.
Spanias meteorologiske institutt, Aemet, sendte ut rød alarm som må forstås som ’ekstrem fare’ og oppfordret folk til å holde seg innendørs.

stormflod2Stormflodens økonomiske konsekvenser

Den regionregjeringen, Junta de Andalucía, har gjort opp regnskapet etter uværet. I Málaga-provinsen anslås skadene til å komme opp i over 100 millioner euro. For eksempel antas de umiddelbare skadene i Marbella kommune til 28,5 millioner euro, i Estepona kommune 27 millioner, mens tallet lyder på 5,1 millioner i Mijas kommune. Det er den offentlige siden av saken.
Fra privatpersoner har forsikringsselskapene foreløpig mottatt til sammen 1.952 søknader om erstatninger etter ødeleggelser på hus, forretninger, biler, mm., opplyser forsikringsselskapenes øverste organ Consorcio de Compensación de Seguros som hører under Økonomiministeriet.
Strendene led også stor skade under det voldsomme regnet som ble forsterket av de intensiverte utløpene fra elver og andre vannløp. Det gikk også ut over mange golfbaner som ble oversvømt, og på klubbene våknet man mandag morgen opp til et grusomt scenario.
Blant dem er direktøren på Mijas Golf, Lorenzo Pérez Cortés. Klubbens to baner stengte 4. desember, og den ene forventes først å åpne i slutten av januar.
”Regnet kom så raskt og så voldsomt. I Mijas ble det målt over 200 liter per m2.
Først 13. desember kunne vi gjenåpne for spill på ni av de 18 hullene på banen som heter Los Olivos, de resterende ni hullene følger etter. Men der er svært seriøse skader på banen Los Lagos som vi ikke regner med å kunne ta i bruk igjen før i slutten av januar,” forteller Lorenzo Pérez Cortés som fortsatt ikke kan gi noen oversikt over hvor mye regnet har kostet og på sikt får av økonomisk betydning for klubben. Han bekrefter likevel at skadene er omfattet av klubbens forsikring.
”Det er gått utover banenes gress, gangstier og sjøer. Heldigvis er bygningene uskadde,” fortsetter Lorenzo Pérez Cortés som har vansker med å se noe positivt ved regnet.
”Jeg kan ikke se at det tjener til noe. Mye av området har stått under en meter med mudder, og så mye regn på én gang gjør mer skade enn gavn. Det måtte da bare være at det har hatt en gevinst for vannstanden i vannreservoarene.”

stormflod3Noe bra med en stormflod?

Sør-Spania har i flere år savnet vann, og dommedagsprofetier om snarlig ørkendannelse står i kø for å overdøve hverandre. Så én av de tingene man nettopp kunne håpe på ville komme ut av en stormflod, er fylte vannreservoarer. Men realitetene lever ikke opp til forhåpningene.
Størstedelen av Costa del Sols primære forsyningskilde er reservoaret La Concepción ved Marbella. Området var blant de verst rammede av regnet, og det betød at vannbeholdningen steg fra 40,45 kubikkhektometer til 51,83 kubikkhektometer, noe som bringer nivået opp på 83,8 prosent av kapasiteten.
Men Málaga-provinsen har sju reservoarer, og etter stormfloden inneholdt de sammenlagt 278,54 kubikkhektometer vann. Før var det 251,50, noe som vil si en økning på 27,03 prosent. Det betyr at den samlede vannstanden fortsatt bare er på 45,1 prosent av kapasiteten. Det skyldes ganske enkelt, at det regnet tettere på kysten, mens de fleste av reservoarene er å finne i innlandet.
Derfor er havavsaltingsanlegget i Marbella fortsatt i bruk.
”Det er det nå nesten alltid. Vi administrerer fordelingen av vannet til kommunene. Og er det mye vann i reservoarene, ledes bare litt ut fra avsaltingsanlegget, og er det lite vann, ja så er det motsatte tilfellet,” forklarer Juan Gaitán som er presseansvarlig for Mancomunidad de la Costa Costa del Sol Occidental (kommunesammenslutningen for det vestlige Costa del Sol).

Illegal bygging i oversvømmende områder

Mange spør seg selv hvorfor det går så galt hver gang det regner. En av dem er Pia Bruun fra Spania i Dag – hun er også naturveileder. Hun mener ikke at spørsmålet er vanskelig å svare på.
”Uværet rammer sær bygg og infrastruktur som ligger for tett på elver og bekker.
Man løser ikke problemet så lenge kommunene ser gjennom fingrene med ulovlig bygging og tillater bebyggelse i lavtliggende områder som er utsatt for oversvømmelser,” påpeker Pia Bruun.
Direktøren for avdelingen for Planificación y Gestión del Dominio Público Hidráulico, i Junta de Andalucía, Juan Serrato Portillo, er delvis enig. Han uttaler i et intervju som er gjengitt i flere aviser at ’det er innlysende at den beste måten å unngå skader på er å la være å bygge i oversvømmelsestruede områder.’
Han henviser til at de største problemene oppstod i byer og området som tidligere har været berørt, blant snnrt Cártama, Campanillas og ved elven Guadalhorces bredder og utmunning.
Rundt disse områdene er det ifølge Juan Serrato Portillo hundrevis av boliger og andre bygninger som ikke bare er oppført illegalt, men også i lavtliggende, oversvømmelsestruede områder der dreningen av vann er mangelfull. Men flere av de berørte kommunene har motsatt seg Juntaens siste planer for å unngå oversvømmelser som nettopp skal forby bygging i truede områder, påpeker Juan Serrato Portillo.

Dyrenes skjebner

I tillegg til de to menneskene som omkom, gikk stormfloden også utover andre skapninger. Dyr som kyr, griser, hester, sauer, geiter, høns, hunder og katter. Selv de sistnevnte ble sett svømmende i forsøk på å overleve. Men bare på en gård i San Pedro de Alcántara druknet 40 husdyr som ble fanget av kaskadene med vann.
Dessuten er det alle de ville dyrene som ingen holder tall på.
Det gjør man derimot på de mange dyreinternatene hvor mange hadde store problemer. Denne søndagen viste også at noen mennesker risikerer liv og lemmer for å dra ut for å hjelpe andre. Også for å hjelpe dyr.
Et av de oversvømte dyreinternatene var CYD Santa María i Alhaurín el Grande. Her voktet man over stedets ca. 60 hester, esler og muldyr, samt diverse fjærkre, etterhvert som regnet ble sterkere og vannet nådde dyrenes hover og knehaser.
Virginia Soler, den ene av de to lederne av stedet, forteller: “Det var et par svært intense dager med store oversvømmelser. En skrent på en høyereliggende nabotomt styrtet ned, jorden traff vårt område og elektriske installasjoner. Vår dyr sto på leire og mudder. Vi ba om hjelp, og vi appellerte til alle om å donere halm, så særlig de eldre og syke dyrene kunne få et tørt sted å sove.”
Det kom halm, og det samme gjorde mange frivillige.
”Dagen etter hadde vi bruk for hjelp til å gjøre rent og fjerne mudder, og jeg det kom 50 frivillige. Heldigvis har alle dyrene våre det bra nå. Likevel har det skjedd store ødeleggelser på internatet,” sier Virginia Soler.

Solidaritet og øyenvitneberetninger

Denne solidariteten har Pia Bruun også bemerket.
”Naboene gikk sammen om å hjelpe hverandre med å gjøre rent og tørke opp, og det ble også arrangert en innsamling til fordel for dyrevernforeninger som huser hjemløse dyr,” forteller Pia Bruun, som om sin egen situasjon i forhold til regnværet sier:
”Jeg fryktet det verste. Heldigvis ligger huset mitt så høyt i Enterríos i den vestlige delen av Mijas at det ikke kunne bli oversvømt. Men hos flere naboer sto vannet inne i husene.
Bilveier var stengt på grund av mudder, og selv den trafikkerte Carretera de Coín var sperret for trafikk fordi en mur hadde veltet over kjørebanen. Det betød at vi måtte kjøre nedover La Cala for å komme til Fuengirola. Der er bare én vei til og fra, og hvis den blir oversvømt, er vi isolerte.”
En av de frivillige som allerede 4. desember var midt i stormflodens sinne på CYD Santa María, var Pedro Cánovas. Han er fra Málaga, er IT-programmer, og han forteller om sine opplevelser:
”Det var fryktelig. Det virket som om det aldri ville holde opp å regne, og det oppstod flere og flere problemer. Mer og mer vann og mudder samlet seg opp, og området er ganske stort. Halm og høy ble vått, og også det var bekymringsfullt. Den første dagen var vi bare fire personer her. Flere frivillige forsøkte å komme fram, men måtte gi opp. Vi måtte flytte alle dyrene for at de skulle stå så tørt som mulig, og vi gravde kanaler i selve mudderet i et forsøk på å kanalisere bort noe av vannet.”
Pedro Cánovas vil gjerne slå et slag for det frivillige arbeidet med dyrene. Inntil han lærte CYD Santa María å kjenne, hadde han aldri hatt kontakt med hester eller frivillig arbeid.
”Her foregår alt med tanke på dyrene, og alt er velorganisert. Som frivillig medhjelper har man alltid bestemte oppgaver som man selv har ansvaret for. Det gjør at man drar herfra igjen med følelsen av å ha utrettet noe nyttig. Det har gjort meg sterkere som menneske.”
Mange dyreinternater tar gjerne imot en hjelpende hånd. Og et bidrag. Særlig etter 4. desember. Slik også på CYD Santa María. Den største mangelvaren akkurat nå er høy og halm, og Pedro Cánovas understreker: ”Alt er velkomment.”

Statistikkene sier

– Den gjennomsnittlige, årlige nedbøren i Málaga-provinsen er 524 mm, i Almería-provinsen bare 196 mm, og i Cádiz-provinsen 598 mm.
– Gjennomsnittlig regner det 43 dager i Málaga-provinsen.
– 50 prosent av regnet faller fra november til januar.
– Den største nedbørsmengde som er målt var 27. september 1957, der det på Málaga lufthavn falt 313 mm på ett døgn.
– Málaga har hvert år 3.059 solskinnstimer. Huelva er den byen i Spania med mest sol, mens Málaga kommer på andreplass.
– Den årlige gjennomsnittstemperaturen i Málaga-provinsen er 18,5 grader.

Liter vs. mm

I Spania oppgis nedbørsmengden oftest i liter. En nedbørsmengde på 1 liter vann per m2 tilsvarer 1 mm. Leser man at det har falt 200 liter vann, tilsvarer det altså 200 mm. Det vil si at Málagas kyststrekning 4. desember på ca. 12 timer mottok 2/5 av ett års gjennomsnittlige nedbør.

Hester, esler og muldyr reddes

På CYD Santa María i Alhaurin el Grande har man de siste 10 årene reddet mange etterlatte og mishandlede dyr. Først og fremst er det hester, esler og muldyr, men også andre dyr har funnet et fristed på senteret.
I dag er det ca. 60 dyr på senteret, selv om det er plass til flere på det store området. Men foreningen drives fortrinnsvis på donasjoner, og utgiftene til fôr, dyrleger mm. er høye.
Bare fôr til en enkelt hest koster så mye som 150-250 euro i måneden, så bare på den kontoen er det utgifter på minst 1.800 euro i året, og i tillegg kommer dyrlege og mye annet.
Se mer på www.asociacioncydsantamaria.es.
Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet