Glimt fra spansk historie: Slaget ved Trafalgar

Bølgene slår dovent inn over de praktfulle sandstrendene mens sola fortsatt kaster sine varme stråler ned over kyststrekningen Costa de la Luz i Cádiz-provinsen. Kanskje var det en like fin dag for 211 år siden da seilskipstidens mest berømte sjøslag fant sted akkurat her utenfor Kapp Trafalgar.

 

Etter fem timers kamp 21. oktober 1805 var knapt 5.000 mann drept og 3.000 såret. Den spansk/franske flåten ble nedkjempet av britene som stod under ledelse av sin legendariske sjøhelt, admiral Lord Nelson.
Slaget her ved Kapp Trafalgar betød at britenes Royal Navy skulle bli enerådende på verdenshavene i nærmere hundre år, – helt til den tyske keiseren begynte å ruste opp foran første verdenskrig.
Slaget ved Trafalgar befestet også at Napoleon ikke lenger gikk med planer om å invadere de britiske øyer. Men på land prøvde den franske keiseren å vinne herredømme i Europa helt til det endelige Waterloo-nederlaget i 1815.

Det var admiral Nelsons taktikk som først og fremst sikret britene seieren i sjøslaget. Den spansk/franske flåten bestod av 33 krigsskip, britene hadde bare 27 da de tørnet sammen utenfor Trafalgar. Da slaget endelig var over, hadde den spansk/franske flåten mistet 22 skip, britene ingen. Derimot skulle Trafalgar-slaget bli fatalt for admiral Nelson selv. Han ble dødelig såret av et skudd ombord på sitt eget flaggskip, ”HMS Victory”.
Når britene senere konstruerte sin store Trafalgar Square-plass sentralt i hovedstaden London, med admiral Nelson øverst på den høye søylen, var det i dyp takknemmelighet over den viktige seieren i 1805.

Det var Nelsons taktiske vri som skulle bli avgjørende. Vanligvis seilte de stridene skipene sidelengs på hver sin rekke og forsøkte å skyte hverandres skip i fillebiter. Kanonene var plassert langs skipssidene og å skyte forover og bakover var nærmest umulig.
Nelson derimot, delte skipene sine i to parallelle rekker som seilte inn og tvers gjennom rekken av de spansk/franske krigsskipene. Samtidig skjøt britene med kanonene langsetter og uskadeliggjorde raskt den spansk/franske flåtestyrken, som ikke klarte å svare effektiv på britenes taktikk.

Spania mister makten
Etter Trafalgar-slaget og Napoleonskrigene var den spanske krigsmakten knust og flåten tapt. Og da Spania ikke lenger utgjorde noen militær trussel, proklamerte de spanske koloniene seg én etter én uavhengig av den spanske tronen. Midt på 1820-tallet hadde alle spanske kolonier i Sør-Amerika og Sentral-Amerika løsrevet seg. Det eneste som var igjen av det en gang så enorme spanske imperiet, var Cuba og Puerto Rico.