Da glansen forsvant fra Mario Conde

Et spindelvev av minst ti postboksselskaper i Spania, Sveits, England og Nederland og en lang rekke ugjennomsiktige aksjekapitalutvidelser, lån og kontantutbetalinger skulle skjule de siste 14 millioner euro som den fallerte finansmannen Mario Conde sannsynligvis loppet Banesto-banken for før staten grep inn i 1993. Riktignok er det mange år siden, men sommerens begivenheter har nå satt en av spansk histories mest kontroversielle finansskandaler og en av datidens mest populære skikkelser, i et helt nytt lys.

Statsminister Felipe González’ popularitet var ikke på sitt høyeste i 1993.
Spania var i dyp krise, og statsministerens nasjonalbankdirektør, sjefen for statstidende og øverst ansvarlige for Guardia Civil sat alle bak lås og slå for korrupsjon. Da han til og med grep inn overfor Banesto og satte bankens direktør Mario Conde, på anklagebenken, stupte hans popularitet langt under nullpunktet. Banesto og Mario Conde var datidens store suksesshistorie. Den sistnevntes makt og popularitet var blitt så stor at han var en trussel for Felipe González og hans regjering. Kanskje derfor ble ”Caso Banesto” satt i gang. Og sannsynligvis derfor har befolkningens sympati alltid været på Mario Condes side. I etterforskningen av Banesto fant man ikke større uregelmessigheter enn man ville ha funnet ved en tilsvarende og omfattende etterforskning i andre banker og større virksomheter. Men det var 14 millioner euro som ingen visste hvor var blitt av.
De dukkede plutselig opp for et par måneder siden – 23 år senere.

Talentenes talent
Han var ikke bare klassens flotte fyr. Han var også den mest begavede. Legger vi til noen gudbenådede talegaver og en god porsjon selvtillit, får man et godt inntrykk av datidens Mario Conde. Han kom fra ytterst beskjedne kår i en galisisk provinsby, og det var så vidt familien fant midler til å få den ambisiøse sønnen på jusstudiet. Men det var anstrengelsene verdt. Allerede som 24-åring hadde han gjort ferdig studiet med historiens beste gjennomsnittskarakter. Arbeidet som advokat ble likevel raskt for monotont, så da hans klient i medisinalbransjen, Juan Abelló, tilbød ham partnerskap i sin virksomhet, slo Mario Conde til. Og sammen var de dynamitt. Allerede seks år senere, i 1983, solgte de virksomheten for 2.700 millioner av de gamle pesetas (16 millioner euro), som ble gjeninvestert i et annet laboratorium som i 1987 ble solgt for 58.000 millioner pesetas (349 millioner euro). Det var historiens største bedriftshandel i Spania. Mario Conde var bare 38 år gammel og rekordenes mann.

Banesto-saken
Rekordenes tid var langt ifra forbi. Det suksessrike paret hadde fått øynene opp for finansverdenen, og blikket var rettet mot banken Banesto som ikke hadde det særlig bra. Kursen på Banesto-aksjen var i 1987 så lav at Conde & Abelló praktisk talt kjøpte banken. Men den unge, vakre og svært dristige Mario ble bestemt ikke godt mottatt i en bransje som den gangen var preget av gamle menn i mørke dresser. Og i særdeles i Nasjonalbanken (Banco de España) som hadde kjempet hardt mot det suksessrike parets innmarsj i banksektoren. Men det kunne Mario Conde ikke bry seg om. Han visste hvor han stod, hvor han ville og var ikke redd for å gå imot Nasjonalbankens anbefalinger. Bare hans tilstedeværelse var med på raskt å gi banken en ny profil. Banesto ble en suksess, og det strømmet til med nye private- og næringslivskunder. På få år var Banesto blitt en av Spanias største og mest rentable banker. Den årlige generalforsamlingen i 1990 måtte flyttes til Madrids kongressenter fordi samtlige 8.000 mindretallsaksjonærer hadde meldt sin ankomst. Alle ville se og høre Mario Conde. Også selveste J.P. Morgan som var verdens største bank, og som etterpå kjøpte seg inn i Banesto via en kapitalutvidelse. Spania og banksektoren var i store problemer. Men det gjaldt ikke Banesto og Mario Conde som havnet på tredjeplass på listene over Spanias mest kjente personer – bare forbigått av kongen og statsminister Felipe González.

Det politiske spillet
Og nettopp statsministeren begynte å virke utbrent. Bare med nød og neppe fikk han en knepen valgseier i havn ved valget i 1993. Den dype krisen som Spania befant seg i, og den interne uroen i sosialistpartiet som følge av det dårlige valgresultatet og de mange korrupsjonsskandalene, hadde fått tunge krefter i partiet til å peke på Mario Conde som framtidens toppkandidat. Og Mario var bestemt ikke avvisende. Felipe González har neppe syntes det samme, for allerede på slutten av året grep hans nye nasjonalbankdirektør inn overfor Banesto og satte banken under administrasjon. I Spania innsettes nasjonalbankdirektører av regjeringen, så det er ingen grunn til å spekulere for lenge over Felipe González´ rolle i aksjonen. Begrunnelsen var store hull i egenkapitalen, noe som senere munnet ut i en tiltale om dokumentfalsk, bedrageri og uansvarlig ledelse.
Mario Conde har aldri benektet at han spilte et høyt spill og at banken også hadde sine problemer. Men beskyldningene om dokumentfalsk, bedrageri og uansvarlig ledelse, har han alltid benektet. Men lite nyttet det. Mario Conde fikk 20 års fengsel, og i løpet av de 11 årene han kom til å sone, har han utgitt atskillige bøker om seg selv og Banesto-saken. De har alle vært bestselgere. Spørsmålet er om hans nyeste bok også blir det. For etter sommerens avsløringer i den gamle saken, er det bare de færreste som nå gidder å høre på ham.

Fellen klapper sammen
Til tross for mye arbeid, arrestasjoner og rettssaker har Mario Conde tilsynelatende også hatt tid til å bygge opp et ugjennomsiktig nettverk for å skjule de 14 millioner euro som myndighetene aldri fant da de satte Banesto under administrasjon.
Hans to barn og en svigersønn figurerer i den tette kretsen av personer som har sluset midlene inn i et halvt dusin selskaper i fire land for å holde pengene skjult. Politiet kom på sporet av den fallerte forretningsmannen da de litt tilfeldig oppdager den høye aktivitet av kontante innbetalinger til en rekke spanske selskaper som kunne relateres til Mario Conde. I følge anklagemyndigheten har det foregått siden 1999, men korthuset faller først sammen nå fordi alle innbetalinger har vært på under 3.000 euro og dermed oftest har vært uten avsender.
Ifølge politiet er det akkurat det samme system som kriminelle organisasjoner bruker for å skjule og hvitvaske svarte penger.

Mario Conde er i dag 68 år og en flott mann. Han er fortsatt klassens flotte fyr. Han er sikkert også klassens mest begavede. Men denne gang har han vært litt for smart.