PUNKT FOR PUNKT med Anette Langfeldt

I løpet av et menneskes liv er forskjellige hendelser og personer med på å danne hvem vi er og hvordan vi oppfatter livet. Selv om vi opplever tilsynelatende det samme, vil vi ha forskjellig oppfatning av hva som er viktige holdepunkter i livet. I denne artikkel-serien møter vi nordmenn i Spania som deler hva som har preget deres liv ”punkt for punkt”.

Et gammelt norsk folkeeventyr, som heter Kjerringa mot strømmen, er det mange nordmenn som kjenner. Som eventyret heter, kan Anette med stolthet tilegne seg den tittelen som kjerringa mot strømmen, men jeg må understreke at Anette aldri har vært en kjerring – men ja hun har valgt motstrøms. For eksempel at hun ble student som 26-åring og sluttet en syv-års arbeidskarriere da. Hun flyttet samtidig inn i et kollektiv og solgte bilen sin etter endt studie. Da gjorde andre det motsatte. Innen arbeidskarrieren hennes startet, trodde hun at hun skulle gifte seg og stifte familie, men ble heller singel etter et fire og et halvt-års langt forhold. Med dette som UTGANGSPUNKT er dette beskrivende på noe av Anettes personlighet og hvilke valg hun har tatt i livet.

Heldigvis er sommerhytta på sørlandet i Norge Anettes SAMLINGSPUNKT, et sted som har bestått i hele hennes liv siden barndommen. Med mange år i Spania, har hytta som ligger mellom Kristiansand og Mandal, vært et kjært sted å dra til. Her vekkes gamle minner og nye oppleves på den årlige sommerfesten. Familien møtes alltid der og alle hennes jubileer som 30, 40 og 50-års feiringer er holdt der. Det er godt å vite at uansett retning Anette reiser, kan alle komme til sommerhuset og møtes. Det er et godt HOLDEPUNKT for alle.

Venner for livet ble til i kollektivet, hvor hun ble boende i syv år. Senere skulle én av de, bli med på en reise som satte en ny agenda for hennes fremtid. Selvfølgelig visste hun ikke hva denne reisen skulle bringe da de forventningsfulle pakket ryggsekken og sjekket inn på det første flyet. Det ble et helt år fylt med fantastiske opplevelser og nye vennskapsbånd som ble knyttet med mennesker som de, den dag i dag, begge har god kontakt med. Dette året ble et absolutt HØYDEPUNKT i livet. Australia, New Zealand, Asia og Sør-Amerika ble saumfart med en ”jorden-rundt-billett”, og på humpende lokale transport-muligheter, reiste de rundt og sugde til seg mange nye inntrykk.

Begge venninnene hadde fått permisjon fra gode jobber. Men å komme hjem igjen til det samme etter alt det de hadde opplevd, ble en nedtur og et VENDEPUNKT i livsstil. Hvordan kunne man forholde seg til spørsmål som bedriftsøkonomi når man hadde sett en verden full av glede i en mindre materialistisk verden? Jobben som konsulent i et stort og kjent konsulent-firma var plutselig ikke av betydning mer. Hun fikk en motreaksjon på at alt var så materialistisk. Det føltes som en skikkelig nedtur! Med nedturen fulgte en avgjørelse hvor hun bestemte seg for å endre livet. Hun sa opp jobben og søkte en jobb i SOS barnebyer og fikk den. Hun halverte lønnen og måtte gi opp tanken på å betale ned studielånet raskere. Til gjengjeld fikk hun glede i en veldig profesjonell organisasjon som ekspanderte raskt, og som var med på TV-aksjonen. Det føltes bedre å jobbe mye for en god sak.

Etter ti måneder tilbake i Norge, ønsket hun å flytte ut igjen. Et TRIGGERPUNKT i henne hadde vekket noen reaksjoner. Kunne triggeren være at da hun som liten hadde flyttet mye rundt med familien fra sørlandet, til vestlandet og til Oslo? Og med farens legepraksis, ekspanderte arbeidsmulighetene hans også utenlands. Det ble nye bosteder både i Jordan og Bangladesh. Den gangen var det få som reiste ut av Norge for å jobbe, og det fantes ikke expat-grupper hvor man fikk hjelp til å etablere seg og delta i eksklusive grupper for utlendinger. Det var å tilpasse seg den harde veien. Så allerede den gang da som ni-, ti- og elleve-åring opplevde hun en annen verden enn hva hun vokste opp i senere. Jorden-rundt-reisen hadde nok vekket synet hennes på at det var noe annet og mer der ute enn lille Norge.

Ideen om å reise ut igjen måtte modnes til et konkret prosjekt, men etter to års venting var et nytt kapittel klart til å ta over. Et AS ble formet gjennom venner, familie og bekjente for at en ny idé om å starte et gjestehus i Spania kunne realiseres. Sammen med Grethe, venninnen hun reiste jorden-rundt-turen med, fant de en eiendom som de kjøpte etter første visning. I tolv år ble driften av dette gjestehuset hennes MIDTPUNKT som gav mange gleder og utfordringer. Men etter tolv år uten særlig inntekt og et sosialt liv begrenset til gjester, kom tankene om livet i Norge. Å reise hjem igjen ble en mer og mer fremtredende tanke. Tilslutt kom avgjørelsen om å flytte, og det ble bestemt at hun skulle betale avdragene på eiendommen på gjestehuset fra Norge.

To år er gått siden den avgjørelsen ble tatt. Anette er fortsatt i Spania, men hun er foran et skrivebord og har ikke hodet over en vaskebøtte –  klar til å rengjøre til nye gjester. Hun fikk et nytt STARTPUNKT da en telefon ringte, hvor hun ble spurt om å komme på et jobbintervju. Anette takket først nei til jobben og fortalte at hun skulle bli til de fikk solgt. Men det ble et ja i stedet og starten på et ”nytt” liv.

Med jobben som hun sa ja til, kom de normale arbeidsdagene tilbake. Hun fikk utfordret seg selv sosialt og intellektuelt med kollegaer igjen – noe hun hadde savnet. Jobben har alltid vært viktig for henne, ja et MIDTPUNKT i livet. Med denne nye jobben er ikke savnet etter venner i Norge og behovet for å selge er ikke første prioritet lengre. Men beslutningen om å selge gjestehuset ble gjort sammen med Grethe, så eiendommen er fortsatt til salgs for den riktige kjøper.

Anette er veldig fornøyd nå. Men jeg tror lykken er komplett når de alle, venner eller familie er samlet i Norge på hytta i Søgne. Den ligger rett ved vannkanten og da er det ”tean i tanga”, som er et sørlandsk uttrykk for å ha tærne i vannet. Dét er paradiset og dagens HØYDEPUNKT for Anette.