PUNKT FOR PUNKT med Øystein Wiig Rambøl - En verden full av farger

I løpet av et menneskes liv er forskjellige hendelser og personer med på å danne hvem vi er og hvordan vi oppfatter livet. Selv om vi opplever tilsynelatende det samme, vil vi ha forskjellig oppfatning av hva som er viktige holdepunkter i livet. I denne artikkel-serien møter vi nordmenn i Spania som deler hva som har preget deres liv ”punkt for punkt”.

Jeg møter Øystein Wiig Rambøl i hans egen restaurant i Elvira, Bistro O Solesom i april dette år har 10-års jubileum. Det blir stor fest og arrangement for å feire nettopp denne begivenheten, men det er ikke noen selvfølge at han kan gjøre det.

SMERTEPUNKTET

For noen år tilbake, hadde Øystein en dramatisk opplevelse hvor hjertet hans stoppet da han kjørte bil. Han ble erklært klinisk død, men en kamp om å få livet hans tilbake, kan han takke en som bodde i nabolaget hans for. Hun hadde kjørt bak han og hadde gjenkjent bilen hans.

Kjørestilen hadde vært vinglete, så hun hadde satt på varsellysene sine for å markere at her var noe galt. Da han hadde kjørt inn i den siste rundkjøringen før påkjørselen til motorveien, hadde han stoppet og bare ramlet ut av bildøren. Hun kom til unnsetning umiddelbart, gav ham munn-til-munn metoden og gav hjertemassasje. Det var rett og slett flaks at det var hun som fant ham, for hun var sykepleier og på vei hjem til jobben sin på sykehuset. Klokken var litt over to på dagen.

Hun holder på i 27 minuttene før ambulanse og politi er tilstede. Biler står overalt.  Hun er helt utkjørt, og ambulansepersonalet tar over. Da de laster han over på båren stopper hjertet hans helt å banke. Det blir gjort fire forsøk på å live han opp igjen ved hjelp av en hjertestarter, før de lykkes at hjertet banker av seg selv igjen. Nei, livet er ingen selvfølge. Hadde det ikke vært for hennes eksperthjelp så hadde han ikke vært i live i dag. Han husker ingenting fra dette og det siste han husker er at han ringer bistroen og sier han kommer inn litt senere enn vanlig fordi han ikke føler seg så bra.

Øystein ser seg rundt seg i lokalet og peker på en antikk Luxemburg radio som fortsatt virker. Han peker rundt og forklarer at den gang da han tok over var det et bassengkafe og halve størrelsen. Vegger ble slått ut, søknad om utvidelse til terrasse ble sendt, godkjent og bygget ut. Alt er forandret og nå er det en bistro som serverer deilig skandinavisk og internasjonal mat. Nå har han nye planer om å gjøre litt om igjen, men mer penger må komme inn først.

STARTPUNKTET

Faren hans hadde et av Norges største fargefabrikker. Så det første han fikk lære seg var reprofotografi. Farger, fremkalling og lukten av farge var en hverdag for ham. Han gikk som naturlig var, i lære som reproduksjonsfotograf.  Men noe annet pirret og han tok en tøff avgjørelse siden farens fabrikk gjorde det veldig bra. Den var best i Norge, tredje størst i Europa og tilhørte en internasjonal kjede. Han kunne ha tjent masse penger, men han ønsket å gå en annen vei. Valget blir den grafiske høyskolen i London. Der blir han over tre skolesemestre og lærer seg grafisk design.

Da han er 25 år, ønsker Øystein å bli kokk .  En venn av faren hans får han inn på en lærlingplass på Grand Hotell i Oslo. Der blir han utdannet som både kokk, servitør og vinkjenner. Grand Hotell blir hans hjem i åtte år hvor han da blir kjent med mange spennende mennesker. Han starter sammen med en kollega egen bedrift, hvor de drifter fire hoteller i Oslo-området; Ett Gjestgiveri i Mjøndalen, en restaurant, en nattklubb i Oslo og et hotellprosjekt i Karribien. Dette holder i syv år og gir godt grunnlag for hva han kommer til å gjøre senere. Men en kollega dør brått og det følger med ubehageligheter som han velger å trekke seg ut fra.

– Aldri mer hotell- og restaurantbransjen, sa han den gang. Men den gang ei, vet vi nå. Øysteins liv går videre.

Yrket fører med seg lysten til å lære seg management biten. Han tar kontakt med F&B Management-linjen på høyskolen i Stavanger, og de sier de har startet Food & Beverages Management-utdannelsen i Alta og i Honningsvåg. Han får beskjed om å bestemme seg fort for søknadsfristen er nesten ute og skolen starter en måned senere. Uredd og spontan som han er reiser han opp. Det går fort som alt annet Øystein har gjort i livet. Øystein ser tiden tilbake med glede. – Det var en fantastisk tid, sier han.

Så blir det Nordkapp som restaurant- og salgssjef for SAS Radisson. Da er han 39 år. Han er underholdningssjef på sommeren og arrangerer konserter med store artister som Kari Svendsen, Jon Skolmen og Jahn Teigen. Annen hver fredag jobber han i lokalradioen Radio Norkapp og har nattsendinger med hilsener fra hele Finnmark. Det var ekstra stas da ha fikk intervjue skuespilleren Per Aabel, da Per fylte 90 år for en festforestilling i Nationalteateret i Oslo. Jobben for lokalradioen gjør han i tre fine år. – Godt samvær mellom folk og lyst i syv måneder var gode opplevelser, sier han.

VENDEPUNKTET

Øystein vender sørover igjen. I 1994 jobber han som freelancer for cruise skipet Colorline. Ruten går mellom Bergen og Newcastle. Der er han event manager. I et i kontorfellesskap i Bergen sitter han og planlegger. En av de som jobbet der har en kunde som heter Torill Tresland som han kommer i kontakt med. De blir venner og hun inviterer han senere til Spania. I 2001/2002 tar han sin første tur. Vennskapet fortsetter. Senere som freelancer på Hurtigruten kommer Torill også der. På Hurtigruten gjør de en avtale at han skulle prøve seg i Spania. Han pakker alt, leier ut huset sitt og drar ned med bil. I 2006 ble Bistro O Sole en realitet. Øystein gir det maksimalt ett år, men ett år blir to år og nå som dere vet er det gått 10 år.

HØYDEPUNKTENE

Øystein har fulgt hjertet sitt, men sier han en gang hadde et sterkt ønske om å komme inn på teaterhøyskolen. Han begynte å synge som åtte åring i St. Olavsguttene. Fra han var tretten sang han i St. Johannes guttene. Det varte i 25 år – så lenge koret varte. Han endte i NRK på grunn av sin sang. Med skuespilleren Per Christian Ellefsen, en god barndomsvenn fra Tåsen barneskole, spilte de inn hørespill i Barnetimen på NRK, Reisen til julestjernen og julespill i NRK med Willy Hoel og Arve Opsahl. Disse opptakene gjorde han over 10 år.

Når han får lov til å arrangere eventer hvor han får han kombinert hva han har gjort og vært, da kjenner Øystein at det bruser i kroppen. Et av HØYDEPUNKTENE var et arrangement på 60-års dagen til Ivar Medås. Han hadde vært syk en stund og var lam på den tiden. Ingen hadde ventet seg han på scenen. Så har han et nummer med en syv år gammel gutt, salen blir mørk, spotlysene er på igjen og der sitter Ivar Medås midt i lyset. Det ble tårer både i salen, for Ivar selv og på Øysteins kinn. – Jeg er ikke flau over å si at jeg gråter. Jeg er et følelsesmenneske og liker å jobbe med mennesker og få frem følelser, sier Øystein.

Det er fortsatt en lang reise igjen, for Øystein har mange ideer og planer. Han sitter på en drøm om å få seg en ny utdannelse, fordi han vil vite mer om ting.  I Spania tar familiene av seg hverandre, men slik er ikke systemet i Norge. Derfor tenker han på å studere jus. Nettopp for å få mer innsikt i trygdesystemet og rettigheter. Siden hjerteproblemet prøver han å tenke sikkerhet. Det var en naturlig angst som kom snikende etter den dramatiske hendelsen. Andre helseutfordringer står for tur, og Øystein vil vite alt. Han er nysgjerrig på livet og andre rundt ham. Her i Spania er det lyst og flott, men Øystein gir det farger og liv der han får lov. Han har vært et godt KNUTEPUNKT for nordmenn på solkysten. La oss ønske han lykke til på hans 10-års jubileum og håpe det blir mange år til for fargeklatten som han er.