Hva skal barnet hete?

Navn er gitt ut fra mange ulike grunner og de mest naturlige valgene har tidligere vært ut fra tradisjoner og kulturell tilhørighet. Forskjeller som status i et samfunn har også betydning, så om man studerer popularitet ut fra regioner i et land, vil dette gi synlig utslag. I det tradisjonelle norske systemet er vi vant til at barn er navngitt etter besteforeldre eller barnefaren. Det er svært sjelden at man blir oppkalt etter sin mor, og grunnen til det vet jeg ikke. Man hører om for eksempel en Tor Nilsen jr, men aldri om Mette Nilsen jr. Hvorfor er det da slik at vi har disse tradisjonene og hva gjør at navn er populære i bølger?

I noen land har man fastsatte navn på hvilken ordning man er født i søskenflokken og andre har navn etter både guder, helgener og faktisk navn fra horoskopet. Mest vanlig er å ha navn fra sin religion eller tro. Vi har Thomas,  Lukas, Peter, Kristian, Kristine og Ruth fra vår kristne tradisjon. Disse navn har til enhver tid alltid vært populære i Norge.

Noe av det første som slo meg da jeg kom til Spania, var at spanjolene har så mange navn og de fleste heter María, ja til og med gutta. Forklaring kommer. Her heter de også Jesús, noe som er uvanlig for oss nordboere å relatere oss til. Den eneste Jesus vi har hørt om er vel Jesus Kristus fra Bibelen. Det kan da hende at et lite smil kommer frem i munnviken når vi blir presentert for en som heter Jesús.

Men tilbake til spanjolenes mange navn. I Spania har de en sterk tradisjon på å navngi barna med to fornavn og to etternavn. Det første navnet tilsier kjønnet på barnet, mens det andre fornavnet er gjerne fra en kjær i familien eller en nær venn så det behøver ikke å være jente- eller guttenavn. Nettopp derfor kan en gutt hete María som sitt andre navn. Deres etternavn er navngitt etter farens første etternavn, så kommer morens første etternavn. Det er ikke noen tradisjon i Spania at kvinner bytter etternavn ved inngåelse av ekteskap.

Men spanjolene er også i utvikling og i dag kan navn komme fra alle slags ulike vinkler. Det navngis ut fra romantiske ferier og Bella er plutselig født, både her og i Norden. Noen er født i en vakker måned og plutselig har vi April, Mai og Juni i samme skoleklasse. Engelske navn brukes mer enn før, men skrives om til sitt eget språk. Vi ser det samme skjer i Norge. I følge statistisk sentralbyrå er det per i dag 48 kvinner i Norge som heter Mercedes som fornavn. Kanskje noen av dem ble født i en Mercedes?

Det er foreløpig få som benytter seg av den nye frie loven at man kan navngi barnet hva som helst, bare den ikke tilstøter barnet. I gamle dager, var det presten som bestemte og man hørte historier at noen var nektet et navn fordi presten ikke likte det. Heldigvis er denne tiden over, og vi får lov til å dyrke selvbestemmelsesretten. Ut fra dette skaper vi på en måte flere og flere unike individer.

Det er heldigvis flere i dag enn før, som tenker på at navnet skal klinge godt og ikke være et offer for mobbing. En liten negativ trend som skjer i Norge nå, er at navn med ”utenlandsk” preg på en jobbsøknad ikke blir akseptert, så mange skifter til et norskklingende navn. Det håper jeg blir en kortvarig trend, da man må da akseptere ulikheter? Er det ikke det som er hele vitsen med fri navngivning? Men på den annen side, så kan man gå litt for langt med fantasien – eller hva tenker du om Espen Thoresen Hværsågod Takkskalduha sitt navn?

Men hva forteller navntrender oss? De fleste ønsker ikke å være like kreative som Gwyneth Paltrows datter som heter Apple. Men kreativitet finnes. I følge statistisk sentralbyrå, er det syv personer i Norge som har Apple som fornavn.

Mens populistiske navn kommer og går, går andre i arv og forsvinner ikke. Trenden viser at de navn som var populære det siste tiår, fortsatt holder stand. Det er de gamle og enkle navnene som Nora, Emma, Sara og Sofie/Sofia som var de mest populære jentenavnene i 2014, og i 2015 statistikken byttet Emma og Nora plass. Disse fire jentenavnene har regjert 10-på-topp navnstatistikken siden tusenårs-skiftet. Det er ikke mye fantasi å spore på den listen. ”Gode gamle” Emma har toppet statistikk-tronen hele syv ganger siden milleniumet og er ikke noe unntak for 2015.

Men hos gutta har det skjedd en bitteliten endring. Skal man tro at vi fortsatt liker monarkiet, så viser statistikken at den britiske prinsens navn er populær. Navnet hans har jevnt og trutt klatret seg helt til topps som det mest populære guttenavnet i Norge. Lukas, William, Markus og Emil var de fire mest populære guttenavnene i 2014. I inngangen til 2016 heter de William, Mathias, Oliver og Jakob. Lukas som var ”vinneren” i 2014, er nå ”bare”som nummer fem. All denne oppramsingen og gjentakelsen – hva sier det  om oss nordmenn og navn?

Navn som ikke brukes, dør ut. Disse gamle navnene understøtter at jo tidligere i alfabetet navnet er, jo mer oppmerksomhet får man opp gjennom årene, og det påvirket derfor ens personlighet. Hvilket navn du har kan til og med påvirke ens karriere, yrkesvalg og hvilke jobb man får tilbudt.  Så hva skal barnet hete? Ubevisst har vi nok funnet ut at å være tradisjonell er trygt. Navnet skjemmer ingen, er det et gammelt ordtak som heter, men jeg lurer nå litt på at vi ikke er helt der enda.

Gjentakende navn som Lukas, Oscar, William, Nora, Emma og Sofie forblir øverst på navnstatistikken. Disse var også en trend i årtusenskiftet 1800-1900, og har overlevd generasjoner fordi vi tar de etter våre besteforeldre. Det er nå en hyggelig tradisjon å hedre våre forfedre. Men husk at navnet skal også presentere seg selv og ikke bare rester av slekten eller representere ens frie fantasi. Tenk at navnet skal representere tiden, personligheten nå og fremover og ikke minst være en identitet for den som bærer navnet. Det er ingen lett oppgave dette her. Jeg antar at det er nettopp derfor statistikken er god å ty til når man i hvert fall ønsker at barnet skal være populært J.