På vegne av mer enn 12.000 spanske sjøfolk som arbeidet i den norske handelsflåten etter krigen og fram til 1994, krever organisasjonen Long Hope tilbake skatten sjøfolkene har betalt til den norske stat.
– Vi vil demonstrere hver eneste måned framover, sier Alberto Paz Viñas(61) til Det Norske Magasinet. Han er talsmann for Long Hope – organisasjonen for de mer enn 12.000 spanske sjøfolkene som tidligere arbeidet på norske båter og deres etterlatte.
Demonstrerer i Madrid
Rett før jul demonstrerte nærmere 300 mennesker til støtte for sjøfolkenes krav utenfor den norske ambassaden i Madrid. De to største spanske fagforbundene UGT og CC.OO. og en studentorganisasjon deltok også.
Ifølge Viñas er dette imidlertid bare starten, for allerede 22. januar er demonstrantene på nytt på plass utenfor ambassaden:
– Vi får stadig bredere støtte i Spania for våre krav mot Norge, sier Viñas som varsler at under neste demonstrasjon vil flere tusen mennesker delta. Da vil Long Hope også marsjere gjennom gatene til Puerta del Sol, Madrids midtpunkt.
Lang kamp
– Vi hadde aldri ventet at rike Norge ville behandlet oss slik. Godt over 12.000 spanske sjømenn har jobbet i 10, 20 og 30 år på norske båter, de har betalt skatten Norge krevde av dem og bidratt til at Norge har blitt det paradiset det er i dag. Men vi har aldri fått noe tilbake og knapt satt vår fot i Norge. Nå har vi heller ikke rett til pensjon fra Norge, tordner talsmannen for Long Hope.
I 15 år jobbet Alberto Paz Viñas som sjømann på norske skip. Han anslår at de spanske sjømennene til sammen har betalt mer enn 3,5 milliarder kroner i skatt til den norske stat.
Long Hope og de spanske sjømennene har ført en mer enn 30 år lang kamp for å få pensjon eller en avtale med Norge til deres beste, men forgjeves.
Tidligere i vinter var en delegasjon fra Long Hope i Norge for å ha samtaler med politikere, LO, Sjømannsforbundet og Sivilombudsmannen. Håpet var å få til en avtale som sikrer de spanske sjøfolkene og deres etterlatte en økonomisk kompensasjon. Så langt har heller ikke dette ført fram.
Nei fra Finansdepartementet
Da de spanske sjøfolkene arbeidet på norske båter, ble de pålagt å betale skatt til Norge. Imidlertid ble de ikke trukket for eller fikk betale trygdeavgiften til Norge. Dermed har ingen av sjøfolkene opparbeidet seg pensjonsrettigheter, verken i Norge eller Spania for de årene til de silte under norsk flagg.
– Norge tvang oss til å betale skatt og utnyttet oss. Det er brudd på den Europeiske menneskerettighetserklæringen, hevder Alberto Paz Viñas.
Ifølge ham er det i dag bare drøyt 500 gjenlevende av de 12.000 spanjolene som hadde hyre på norske båter. I alle år har de aldrende sjøfolkene og deres familier hatt det langt tøffere økonomisk enn de ville hatt med pensjonsutbetalinger fra Norge.
Til EU og FN
Long Hope og de spanske sjøfolkene har prøvd å vinne fram med sine krav overfor Norge også på internasjonalt plan. Saken er tatt opp i Europaparlamentet, uten å vinne fram.
EU-kommisjonen har oppfordret Norge og Spania til å inngå en bilateral avtale for å løse situasjonen, og oppfordret spanjolene til å vurdere å ta saken til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
I mai 2013 sa Arbeids- og sosialdepartementet nei å innføre sjøfolkene i det norske pensjonssystemet i ettertid. Det er både vanskelig praktisk og svært uønsket, skriver departementet i brevet til Sivilombudsmannen:
”Å tillate dem ved hjelp av en bilateral avtale eller gjennom et ensidig tiltak, å bli medlem av den norske pensjonsordningen med tilbakevirkende kraft, ville ikke bare innebære uoverskuelige praktiske problemer, men enda viktigere, det ville også skape en farlig presedens”, heter det i brevet fra departementet. Også finansminister Siv Jensen (FrP) har vendt tommelen ned for de spanske sjøfolkene.
Long Hope har nå tatt saken opp FNs arbeidslivsorganisasjon ILO.
Nei fra Sjømannsforbundet
Forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund opplyser at de ikke har behandlet de spanske sjøfolkenes krav: – Det er en sak mellom norske og spanske myndigheter. Det er lite vi kan gjøre utover å ha sympati, sier Hanssen til ABC Nyheter, selv om forbundet, ifølge Alberto Paz Viñas, gjennom alle disse årene har fått inn mer enn 45 millioner norske kroner i medlemskontingent fra de spanske sjøfolkene.
Den spanske ambassadøren til Norge ønsker ikke å kommentere saken.
Ambassaden: Liten oppmerksomhet
Da Det Norske Magasinet ringt den norske ambassaden i Madrid for en kommentar til demonstrasjonene de spanske sjøfolkene arrangerte utenfor ambassaden, var svaret at ambassadør Johan Vibe var på ferie. Ingen andre kunne uttale seg. Derfor måtte vi ta kontakt med Utenriksdepartementet (UD) i Oslo.
I en epost viser pressevakten i UD til svarene ambassadøren tidligere har gitt til ABC Nyheter på spørsmålene om sjøfolkenes markering er pinlig for Norge:
– Det skrives noe om dette. Men demonstrasjonen og oppmerksomheten rundt det har vært relativt begrenset. For oss er dette uttrykk for at det er ytringsfrihet i Spania. Men det finnes ikke noe rettslig grunnlag for å yte sjøfolkene trygd eller tilbakebetale skatt. Dette har vært vurdert grundig av flere departementer og Sivilombudsmannen ved flere anledninger.
Ambassadør Vibe avviser at striden om pensjon og tilbakebetaling av skatt har preget forholdet mellom Norge og Spania. Dette står i sterk kontrast til Alberto Paz Vinas uttalelser til ABC Nyheter:
– Vi har støtte fra spanske myndigheter som sier at vår sak vil stå på dagsorden på alle møter mellom Spania og Norge.
Ifølge han står Long Hope hardt på kravet om tilbakebetaling av skatten sjøfolkene ble trukket for: – Både av hensyn til de sjøfolkene som fortsatt lever og til de avdødes familier.
Fakta
• Loven om skattlegging av sjøfolk fra 1947 ga norske myndigheter rett til å skattlegge alle som jobbet om bord på norske skip, uansett nasjonalitet.
• Det var også regelen at utenlandske borgere som ikke var bosatt i Norge, ikke fikk lov til å betale inn til den norske folketrygden og pensjonsordningen. Denne ordningen gjaldt fram til Norge ble med i EØS-samarbeidet i 1994.
• Siden de spanske sjømennene betalte skatt til Norge, men ikke fikk betale inn til verken pensjons- eller trygdeordningene her, har de ingen pensjonsopptjening for årene til sjøs på norske skip. I Spania får de heller ingenting, siden de ikke betalte skatt til Spania i de årene de seilte på norske båter.
