Er du klar til feiring av nasjonaldagen og årets 17.mai-tog? Det er Jonn Mathisen også. Snart. Han skal bare finpusse litt på marsjen «Norge i rødt, hvitt og blått».
For nordmenn her på kysten ville 17.mai ikke vært det samme uten Jonn. I mer enn 20 år har han deltatt i 17.mai-feiringene, som oftest i følge med sin kjære baryton. Sammen med det kommunale korpset fra Benalmádena har han en rekke ganger tråkket paseo´en, lett gjenkjennelig i sin svarte og nystrøkne Kampen Janitsjar-uniform og en nypusset baryton.
Bak ham og korpset følger Den norske skolen, Norsk forening og ofte flere hundre andre nordmenn til hurrarop og tonene fra Gammel jegermarsj og andre tradisjonelle marsjer som knyttes så sterkt til vår feiring av nasjonaldagen vår.
66 år i korps
For Jonn Mathisen har mye av livet handlet om skole-, janitsjar- og korpsmusikk. Han debuterte i Ruseløkke skoles guttemusikkorps som åtteåring. Deretter gikk det slag i slag. Det ble til sammen 15 år i Kampen Janitsjar, – forøvrig det beste janitsjarkorpset i Norge, ifølge Jonn. Da han for 23 – 24 år pensjonerte seg og flyttet til Spania for godt med kone og datter, fortsatte han over i det kommunale korpset i Arroyo de la Miel i Benalmádena.
– Musikk er en kjempefin hobby. Den har fulgt meg hele livet. Jeg har nå forøvrig ikke andre interesser, sier Jonn.
Alltid en historie på lur
Når Jonn først setter i gang praten, så dukker den ene historien etter den andre opp fra et langt og levd liv. Hans første minner handler om oppveksten på Ruseløkkveien i Vika i Oslo, sterke og skremmende minner fra krigsårene, men også lyse og gode minner, bl.a. fra korpstiden.
– Jeg husker korpset vårt, Ruseløkka Janitsjar, marsjerte og spilte i gatene i Brooklyn i 1970, midt i det norske miljøet som fortsatt eksisterte, forteller Jonn. Det har vært mye moro og spell på de mange turene rundt i Tyskland og USA, sammen med sitt kjære Kampen Janitsjar.
Miami mot Solkysten
På spørsmålet om hvorfor det nettopp ble Solkysten og Benalmádena på Jonn og familien, svarer han først at det like gjerne kunne blitt Miami i USA.
– Vi holdt faktisk på å kjøpe et hus i Miami. Men så fant vi ut at det var litt langt unna. Vi hadde jo familie i Norge, forklarer Jonn.
Det var først og fremst ønsket om et bedre klima og en vond rygg som gjorde at familien ville flytte fra Norge.
Så lenge helsa holder
To ganger hver uke tar Jonn med seg den flotte og blankpussede barytonen på øvelse med korpset i Arroyo. Etter mange norske 17.maifeiringer sitter det norske repertoaret bra i det kommunale korpset og blant dets 58 spanjoler, én engelskmann og så Jonn.
Det er Jonn som har ordnet med notene, og i dag kan korpset dekke et bredt utvalg av «norske» marsjer, i tillegg til nasjonalsangen og kongesangen.
I år feirer Jonn 73 år, men det virker ikke som om alderen plager ham.
Han gleder seg som alltid til 17.mai-arrangementet på Paseo Maritimo i Fuengirola:
– Dette er en hyggelig og fin tradisjon. Jeg fortsetter så lenge helsa holder!
Av Arne Bjørndal (tekst & foto)
