Tøffe tider

 

Engelsk = skandinavisk!
Språket vi kaller engelsk er egentlig skandinavisk! Dette hevder språkprofessor Jan Terje Faarlund ved Universitetet i Oslo.
– Engelsk er en direkte etterkommer etter språket til skandinaver som slo seg ned på De britiske øyene gjennom mange hundreår før fransktalende normannere erobret landet i 1066, sier Faarlund.
Dermed kan skandinaviske vikinger hatt enorm betydning for verdens språkutvikling! Tenk bare på at engelsk i dag er blant verdens mest utbredte språk sammen med mandarin og spansk.
Ifølge professoren tilhører engelsk den nordgermanske språkgrenen og har dermed norsk, dansk, islandsk, svensk og færøysk som sine nærmeste slektninger.
Det er ikke bare at disse språkene har mange ord som ligner på hverandre. Viktigere er det at grammatikken og ordstillingen (rekkefølgen på ordene i setningene) på engelsk og skandinaviske språk er lik.
Tidligere har man ment at engelsk nedstammer fra gammelengelsk, men dette avviser den norske professoren. Han mener gammelengelsk døde ut og at skandinavisk språk tok over på øyriket. Som eksempel bruker han denne setningen: «He took the knife and cut the steak». Her er alle ordene skandinaviske, bare «he», «the» og «and» er rester fra gammelengelsk.

 

Ordet hele kloden forstår: «Hæ?»
Bruk dette ordet om du vil bli forstått, for ordet «hæ?» fungerer nesten overalt. For å bevise dette dro forskere fra Max Planck-instituttet for psykolingvistikk i Nederland ut i verden. De besøkte byer og avsidesliggende landsbyer på fem kontinenter og møtte folk som snakket ti svært forskjellige språk. Etter å ha gjort 200 opptak av dagligtale, kunne forskerne fastslå at det finnes versjoner av «hæ?» i alle språkene de undersøkte og at uttalen dessuten er påfallende lik.
«Hæ?» med varianter som «huh», «hø» osv., finnes altså overalt og er det ordet du bør bruke for å holde en stotrende samtale i gang. Språkene som forskerne undersøkte var cha’palaa, nederlandsk, islandsk, italiensk, lao, mandarin, murriny patha, russisk, siwu og spansk.

 

 

 

 

La kameraet bli hjemme
Er du en av dem som alltid tar med fotoapparatet på museum for å forevige kjente malerier av Da Vinci, Dalí, Picasso, osv.? Slutt med det!
Forskerne mener nemlig at all fotograferingen får oss til å huske opplevelsene dårligere. For når folk stoler på at bildene skal huske for dem, blir mange mindre oppmerksomme og får med seg mindre av det som skjer.
Annen forskning har dessuten avslørt at svært mange heller ikke kikker på bildene sine i etterkant. Amatørfotografer flest er dårlig til å arkivere og organisere bildene sine.

 

Jordas kaldeste sted: – 93 grader!
Etter å ha studert værdata fra Sydpolen gjennom de siste 32 årene, har forskerne nå funnet verdens kaldeste sted. Stedet ligger ved en serie dumper ved en fjellrygg i Antarktis. På klare vinternetter kan temperaturen her komme ned i hele 93,2 grader minus! Denne rekorden ble for øvrig målt 10. august 2010 (vinter på den sørlige halvkule).
Forklaringen på fenomenet er at på spesielt kalde og klare vinternetter avkjøles lufta oppe på ryggen. Men den kaldeste og tyngste lufta synker ned langs sidene på ryggen og samles i dumpene i ryggen. Der blir altså temperaturen rekordlav.
De kaldeste bebodde stedene i verden er adskillig varmere, selv på sitt kaldeste: Byene Verkhojansk og Ojmjakon i Sibir har målt 67,8 minusgrader.

 

Færre nordmenn
Hadde det ikke vært for nordmenn med innvandrerbakgrunn, hadde folketallet i Norge gått ned de siste årene. Forsker Minja Dzamarija ved Statistisk sentralbyrå (SSB) hevder at gruppen av nordmenn uten innslag av innvandring, verken hos foreldre eller besteforeldre, har gått ned siden 2004. Ifølge henne har antallet
etniske nordmenn falt med 4.400 personer de siste ni årene. Samtidig har befolkningen vokst fra 4,6 til 5,1 millioner innbyggere, en befolkningsvekst som bare skyldes en økende innvandrerbefolkning.
Ifølge rapporten har 23 prosent av innbyggerne i Norge nå en form for innvandrerbakgrunn. Andelen etniske nordmenn har dermed gått ned fra 85 prosent i 2004 til 77 prosent i 2013.
– Dette betyr at blant etniske nordmenn er det flere som dør eller utvandrer enn det er som blir født eller flytter inn i Norge igjen, sier forskeren.

 

 

 

 

 

500 kroner koppen
Verdens mest kostbare kaffe, Kopi Luwak, kan koste inntil 500 kroner per kopp. Den eksklusive drikken brygges på kaffebønner som har fått seg en tur igjennom tarmsystemet til den asiatiske «palmesivetten» – et måraktig dyr som lever i Sør- og Øst-Asia.
Etter at kaffebønnene har vært gjennom tarmene til palmesivetten, renses, gjæres og brennes de før det altså er klart for en kopp kaffe.
Fordi prisene er stive, blir det fristende å jukse, bl.a. ved å få pengesterke kjøpere til å tro at vanlige kaffebønner er den berømte «bæsjekaffen». Eller i det minste å blande ut Kopi Luwak-bønnen med mer ordinære bønner.
Nå har forskerne imidlertid laget en test som kan gjenkjenne den unike kjemiske signaturen til Kopi Luwak. Dette er den første ekthetstesten som er utviklet for den eksklusive kaffen, skriver forskerne i en pressemelding.

 

 

Av Arne Bjørndal