En tur til Perus regnskog med en humanitær organisasjon ga tannlegen Mogens Brunhøj mange opplevelser og sans for det spanske.
Etter en reise med fly, bil, firhjulstrekkere, muldyr og på to føtter, slepende på kofferter fulle av medisin, kirurgisk utstyr og bedøvelse, befinner 69 år gamle Mogens Brunhøj seg nå i en landsby i Perus jungel. Sittende under Amazonas grønne træer ber han skolebarna om å åpne munnen slik at han kan se tennene deres. Han har dratt av gårde med den danske, humanitære organisasjonen Tandsundhed Uden Grænser.
Mogens Brunhøj som nå er i Fuengirola forteller om opphold i Peru ifjor fra Clinic Dental Noruega der han nå arbeider. Etter at han solgte sine egen tannlegeklinikk i Danmark for to år siden, har han brukt tiden på å utfordre seg selv, og turen til Peru var en del av prosessen. Han håper at hans nye jobb i Spania kan få den spanske språkspiren som ble plantet i Peru, til å vokse.
«Jeg kunne heldigvis si «abre la boca», så litt spansk lærte jeg da,» forteller Mogens Brunhøj.
Smerter påvirker skolen
Tandsundhed Uden Grænser sender sine frivillige tannleger og -pleiere til ulandet og til steder der befolkningen ikke har adgang til gratis tannpleie. Det er viktig at det blir tatt hånd om tennene fordi ellers kan det føre til mange smerter og tannpine. Hos barna betyr tannpine at de blir borte fra den skolegangen som skal løfte utdannelsesnivået i deres lokalsamfunn. Dårlig tannhygiene kan også gi andre plager, f.eks. At at en betent tannbyll beveger seg nedover og til slutt stenger for svelget. Det kan være livsfarlig, og mange steder har lokalbefolkningen ikke adgang til penicillin til behandling, så når en landsby får muligheten til gratis tannpleie, tar innbyggere mer enn gjerne imot tilbudet.
«De var svært takknemlige for å kunne få løst sine problemer, og det var en god følelse å kunne hjelpe noen som kom med smerter og gikk hjem uten, uten at jeg måtte ha betaling for det,» forklarer Morten Brunhøj.
Tannbørste, hva er det?
Å skulle trekke ut tenner på improviserte klinikker på skoler og i forsamlingshus kan være utfordrende. På en vanlig tannlegeklinikk blir utstyret sterilisert ved høy varme, men i en peruiansk landsby uten elektrisitet var ikke det mulig. I stedet ble Mogens Brunhøj og hans med-frivillige nødt til å «finne opp» kald sterilisering med klorhexidin og sprit.
«Det var litt som en mulighetenes kunst, for det faglige nivået skulle jo holdes oppe,» sier Morten Brunhøj.
Og det skulle trekkes mange tenner, for mange landsbyboere hadde aldri sett en tannbørste før, men Coca Cola kjente de godt til. I motsetning til i Skandinavia der nesten ingen barn har hull i tennene, er det her mer regelen enn unntaket. Derfor var det viktig at den lokale befolkningen lærte å pusse tenner og fikk vite hvilken effekt sukker har på tennene. De tannpleierne som var med på turen, brukte enkle hjelpemidler som bilder av bananer og cola til å forklare forskjellen på sukkernivået.
«Rent pedagogisk fungerte det svært bra, og foreldrene tok godt imot rådene,» forteller Morten Brunhøj.
Grillstekt kjæledyr
En tur til Perus jungele vil by på noen kulturforskjeller, og det opplevede Mogens Brunhøj for eksempel da de frivillige skulle sette opp en improvisert klinikk i et telt på en markedsplass i Moyobamba. Det var en nasjonaldag, og i den forbindelse var telt etter telt stilt opp med forskjellige medisinske tilbud som gynekologi og jordmødre. I starten var Mogens Brunhøj ikke komfortabel med tanken om å skulle trekke ut tenner på en støvete markedsplass.
«Jeg manglet den kulturelle forståelsen av at man slik gjorde man det i dette området. Det gikk også helt fint, og ingen hadde noe imot å bli behandlet i teltet,» forklarer han.
Hans smaksløker ble også utsatt for kulturforskjeller når det ble servert grillet marsvin til kveldsmat. Eller kanskje var det i virkeligheten de rottene som pille rundt på jordgulvet i den hytta der de frivillige sov?
«Men så lenge det var godt stekt eller kokt, skjedde det heldigvis ikke noe,» forteller Mogens Brunhøj.
