Vandreparadiset ved Lentegí

 

 

For å komme til Lentegí må man kjøre opp A 4050 som starter i Almuñecar og går opp mot Granada. Veien kalles på folkemunne for «La Cabra» (geita), og jeg lurer på om ikke det er fordi den minner om en geitesti? Det gjør den likevel ikke helt, men den går mye ut og inn og er i det hele tatt en betagende vakker vei som man bare MÅ prøve.

 

Tre varianter
Man dreier av mot Lentegí et par kilometer etter å ha passert Otívar. Veien går opp til høyre og stiger inntil man etter et par kilometer kommer opp til landsbyen. De tre vandreturene har jeg kalt:
1. Rundt det firkantede fjellet,
2. Fjellkammen ut og hjem og
3. Paradiskløften.

 

Rundt det firkantede fjellet (rute 1 – ca. 9 km)
For å komme opp til der ruta starter, må man ikke kjøre helt inn til Lentegí, men dreie av til høyre der det står «acceso norte – piscina – polideportivo». Her starter en grusvei, og den følger man inntil man kommer til enda et skilt med den samme teksten. Også denne grusveien dreier av mot høyre, og nå må man bare holde seg på den til man kommer helt opp på fjellkammen. Her står det et stort furutre, og herfra kan man se Sierra Nevada. Nå må man bare parkere under treet og stige ut. Nå kan man se det firkantede fjellet i all sin prakt over mot høyre, og for helhetens skyld må det nevnes at fjellet er en del av fjellkjeden Sierra del Chaparral. Det er den danske vandreklubben i La Herradura som har døpt fjellet «Det firkantede», og det heter det fra nå av. Det er forøvrig bare firkantet sett fra denne siden.
Nå vandrer man lystig bortover grusveien i retning av fjellet og blir på den 3-4 km. Det går nesten rett fram det meste av tiden, likevel må man opp over et lite pass i starten. Når man er over passet, åpner det seg en fabelaktig utsikt mot øst, og man kan se alle fjelltoppene i Sierra Nevada og en enda en del flere. På veien passerer man et sted et morsomt «ansikt» i klippen – husk å hilse pent. Når det ikke lenger er en klippe på høyre hånd, kommer man til et sted der en sti går av mot høyre. Den skal vi ta.
Stien er markert med gule prikker og er derfor svært lett å følge. Den går hele veien rundt fjellet, og fordi det er en tur som ikke innebærer særlig mange høydemeter, kan den anbefales for de fleste. På et tidspunkt får vi byen Itrabo i syne under våre føtter mot sør, og der er det stier som går nedover, og vi skal bare fortsette rett fram og følge de gule prikkene. Når vi kommer på rutens vestside, blir det hele mer dramatisk, og stien begynner å gå mer opp og ned og ut og inn. Vi passerer bak noen veldige klipper, og det blir bratt på stiens venstre side, men det gjør det hele bare mer spennende. På slutten er det ca. 100 høydemeter å overvinne, men dem tar på strak arm, og plutselig er vi tilbake på grusveien og kan se bilen vår i det fjerne. Denne flotte turen fortjener 5 av 5 mulige stjerner, fordi den både er flott, vill og enkel.

 

Fjellkammen ut og hjem (rute 2 – ca. 12 km)
Denne turen starter samme sted som rute 1, så igjen parkerer vi under furutreet og går nå til venstre opp grusveien. Her går vi for det meste på kammen mellom Guajares-dalen og Rio Verde-dalen som Lentegí ligger på siden av. Stien er enkel å følge, og igjen har den ikke de store stigningene. Man må bare fortsette å gå rett ut, og der det er mer enn én mulig vei, skal man bare holde seg på den som er mest tydelig. Etter hvert som vi vandrer framover, kommer to av Los Guajares-landsbyene til syne. Først ser vi den øverste Guajar Alto og senere den mellomste Guajar Faragüit. På et tidspunkt begynner veien å gå nedover, og det er en skikkelig vei som må ha vært vanskelig å bygge her midt på fjellsiden. Flott er det, og vi møter ikke en levende sjel.
Og nå blir det vilt. Etter ca. 7 km i raskt gange, ser vi en sti på vår venstre hånd som går oppover mot en fjellkam. En slik kan vi jo ikke bare gå forbi, så vi kommer oss opp fjellsiden til vi kommer opp på en kam. Herfra kan vi se både Sierra Nevada mot øst og Sierra Almijara mot vest, og det er så flott og betagende at vi må knipe oss selv i armen. Rett bak oss har vi en veldig klippe, og her oppe setter vi oss og nyter vår medbrakte lunsj, for utsikten kan ikke bli bedre noe annet sted i verden.
Da vi har spist, går vi ned igjen og fortsetter nedover veien til vi kommer opp til et slags pass der veien nå begynner å gå nedover. Her kan man gå ut på en liten flat kam, og derfra har vi full utsikt over Guajares-dalen. Nå er det bare å gå tilbake samme vei, og det er jo lett. Jeg vil gi denne tur 4 av 5 stjerner.

 

Paradiskløften (rute 3 – ca. 8 km)
På denne turen skal vi kjøre helt inn til «sentrum» av Lentegí og bare parkere der det er mulig. Her ligger byens sentrale plass ved kirken som er en «ombygget» moské. Tårnet ser fortsatt opprinnelig ut, og vi kan se at kirken er i mudéjar-stil. Vi ser også at det er bygget en svært fin utsiktsplattform ovenfor kirken som via trapper fører den besøkende opp på en flott klippe, og herfra har man en fantastisk utsikt over byen og landskapet.
Vi går gjennom byen via Calle Real som fører oppover og innover. På et tidspunkt kommer vi opp, og veien flater ut mot venstre. Her står det et fint, stort skilt over Lentegís vandreruter, og det er tydelig at byen har brukt penger på å opplyse om rutene og markere dem. Det er jo herlig!
Den ruta vi tar er markert med rødt på kartet. Den går ut av byen i nordlig retning og er i starten belagt med sement. Det går først litt oppover, men etter et par 100 meter, flater veien ut og blir grusbelagt. Nå kan vi begynne å se våre ville kløfter ned til venstre.
Når vi kommer til enda et stort skilt som denne gangen har «tak», skal vi forlate grusveien og gå ned til venstre. En rød prikk på kartet viser hvor vi er. Stien heter «Las Viñas» på kartet, og den fører ned i Lentegí-elvens kløft og oppover på den andre siden slik at den ender oppe på La Cabra-veien. Men vi går bare ned i kløften og opp samme vei, for ellers blir det logistisk sett for vanskelig.
Hvis man fortsetter rett ut langs grusveien, kommer man også etter ca. 10 km opp til La Cabra, og det er også en svært flott tur der man har utsikt opp til de forrevne sidene av fjellkjeden Sierra de Entresierras.
Men vi dreier til venstre ned langs stien Las Viñas som i starten er litt vanskelig å se, men som raskt blir til en svært fint avmerket sti som jeg tror er anlagt ganske nylig. Stien går nedover mot bunnen av Lentegí-kløften, og det er vilt, dramatisk og flott. Det er nok ca. 150 høydemeter ned til bunnen.
Det er vilt imponerende flott nede i bunnen – ja helt og aldeles paradisisk. Elven løper rislende mellom klippeblokker, men den er enkel å passere, for den er smal og det er lagt ut «stepstones». På den andre siden av elven er det satt opp et fint rekkverk – det moret vi oss over, for akkurat nøyaktig her er det ikke noe å passe på. Men det viser at det har vært midler til rådighet for unødvendig byggearbeider. Men det ser hyggelig ut. Vi fortsetter videre på stien, og det hele blir mer og mer paradisisk. Et sted slutter nok en liten elv seg til den første, og vi ser en hule oppe til høyre, samt en veldig rød, loddrett klippevegg.
Her vender vi om, for nå kjenner vi veien fra den gang da vi kom fra den andre siden og gikk ned i kløften. Turen ned er lettest å ta fra Lentegí-siden – den vi tok denne gangen. Stien som går ned fra La Cabra er mer steil og vanskelig å gå på.
Vi slår oss ned her nede i paradiset og spiser matpakker, mens elven klukker og småpludrer. Vi er enige om at kløften ved Lentegí-elven må få 6 av 5 mulige stjerner. Første gang vi var her nede, møtte vi en flokk mennesker som drev canyoning eller rapelling gjennom kløften, og det må være helt vilt. Når man gjør det, beveger man seg i selve flodløpet, og glir på baken eller henger i tau, hvis det blir for bratt. Det kan man bare gjøre hvis man melder seg hos en autorisert arrangør. Det er nokså utstyrskrevende og absolutt ikke noe man kan eller må foreta på egen hånd.
Etter vår hvile i paradis, kravler vi opp igjen, og synes ikke at det var så vanskelig å komme opp. Etter ca. 8 km vandring med ca. 300 høydemeter, er vi tilbake i Lentegí og synes at vi fortjener en stor is. Men den må vi til Almuñecar for å finne, og likedan må det sies at hvis man kommer langveis fra for å oppleve Lentegís herligheter, må man overnatte i Almuñecar. Det er verken hostaller eller hoteller oppe i Rio Verde-dalen. Men Almuñecar har masser av overnattingssteder å by på, så det er ikke noe problem.
Les mer om Almuñecar i Else Byskovs bok «Fod på Andalusien» og se hennes andre bøker på: www.elsebyskov.com

 

Av Else Byskov, fotos av Kristian Dam og Else Byskov