Månedsmagasinet på Costa del Sol

Stjeler søvnen fra oss
Alle våre nye “dingser” som smartphone, iPad, iPhone og ulike tablets forstyrrer og forkorter søvnen til stadig flere mennesker. Det hevder Harvard-professor og søvnforsker Charles A. Czeisler:

– Ny teknologi har tatt fra oss den naturlige 24-timers døgnrytmen som menneskekroppen har utviklet. Det betyr at vi legger oss senere og totalt får mindre søvn. Forskeren mener derfor at alle ”dingser” bør bort fra senga og ut av soverommet.

Øynene våre utsettes i dag for mye mer kunstig lys fra slike teknologiske dingser enn for bare 10 år siden, og ifølge Czeisler undertrykker dette lyset det søvnfremmende hormonet i hjernen, melatonin.

– Mange sjekker e-post, ser tv eller gjør lekser rundt midnatt uten å tenke over at det egentlig er midt på natten. Eksponering for LED-lyset som finnes i ”dingsene” forstyrrer både søvnen og vår indre klokke mer enn tradisjonelle glødelampene, mener Charles A. Czeisler.

 

 

Ja, du ligner på partneren din
Ektefeller, samboere og kjærester ligner hverandre allerede lenge før de møtes, og de blir enda likere de første årene de er sammen, er konklusjonen i doktorgradsstipendiat Helga Asks studier av 20.000 par. Hensikten var å finne ut om vi velger partnere som ligner oss selv eller om vi blir like fordi vi påvirker hverandre i partnerforholdet.

– Vi fant at partnere allerede 10-15 år før de slo seg sammen, lignet hverandre når det gjaldt røyking, alkoholbruk, trening, personlighet, psykisk helse og tilfredshet. Dessuten så vi at fra partnere møtes og til de gifter seg blir de enda likere hverandre, sier Ask som altså ikke har studert utseendet. Isteden har hun konsentrert seg om livsstil, personlighet, psykisk helse og tilfredshet.

– Selv om deltakere lignet hverandre før de møttes, skjedde det veldig mye i begynnelsen av et forhold. Vi så at spesielt de første årene etter at de traff hverandre var partnere i forhold svært like, sier Ask.

 

 

Dansk viking var innvandrer
Her har vi gått rundt og trodd at våre forfedre, vikingene, nærmest tilhørte en helt særegen skandinavisk rase med helt spesielt vikingblod. Så avslører undersøkelser av tennene på et vikingskjelett som er funnet i en vikinggrav på Fyn at eieren vokste opp i Danmark, mens arvematerialet viser at hun er utlending.

Såkalte strontiumanalyser av tannemaljen avslører også at personen må ha levd i Danmark fra hun var liten, mens DNA-et viser at hun høyst sannsynlig ikke stammet fra Skandinavia, forklarer Karin Margarita Frei som har foretatt analysene og er postdoktor ved Nationalmuseet.

Kvinnens DNA-materiale er sjelden i Europa og finnes ikke i Asia. Derimot finnes det i Nord-Amerika. Linea Melchior som har foretatt DNA-analysene av skjelettet fra gravplassen Galgedil på Fyn, mener at mye tyder på at kvinnen kan stamme fra et sted utenfor Europa.

 

 

Slik fikset faraoene mat til 10.000 pyramidebyggere
Når 10.000 mann hver dag skal løfte masse stein for å bygge pyramide, går det også med utrolige mengder mat. Det viser et gigantisk funn av dyrebein ved en arbeiderby i Egypt, bare 400 meter sør for den berømte sfinksen i Giza. Der bodde arbeiderne som bygde pyramiden til faraoen Menkaure, den tredje og siste pyramiden på Giza-platået.

I arbeiderbyen som forskerne tror var bebodd i 35 år, har forskerne funnet mengder av dyreben, anslagsvis 25.000 sauer og geiter, 8.000 kveg og 1.000 griser.

I fire til fem måneder hvert år ble en stor arbeidsstyrke hentet inn for å løfte stein.

Halvparten av den nødvendige proteinmengden kom trolig fra fisk, bønner, linser og annen vegetarmat, mens den andre halvparten kom fra sau, geiter og kyr. Ut i fra disse tallene er det antatt at det ble slaktet 11 kyr og 37 sauer og geiter hver eneste dag i byggeperiodene.

For å opprettholde den daglige slaktingen må egypterne ha hatt flokker på 21.900 kveg og 54.750 sauer og geiter. Dyra har igjen krevd 400 kvadratkilometer bare til beiting.
Med gjeterne og deres familier anslår forskerne anslår at det til sammen bodde 18.980 mennesker i arbeiderbyen.

 

 

Norske barns første ord: Mamma
Kanskje ikke så veldig overraskende resultat når vi vet at det fortsatt er slik at mamma fortsatt er den viktigste omsorgspersonen i barns liv. Pappa må ta til takke med femteplass. Her er uansett lista:

• Mamma
• Hei
• Brr
• Nam-nam
• Pappa
• Nei
• Ha det
• Takk
• Bæ
• Voff voff

– Barnas første ord er knyttet til sosial samhandling og lek, forklarer førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I hans undersøkelse ble det samlet inn mer enn 4.000 svar fra foreldre til barn i alderen åtte til 36 måneder. På bakgrunn av dette ble lista satt opp.

 

 

Derfor går ballen over mål
Mens europeisk fotball stort sett tar sommerferie, iler vi til med ett hett tips som kan være bra å ha med seg når høstsesongen sparkes i gang i august. Forskere fra Århus universitet påstår at fotballspillere sparker både hardere og høyere når ballen kommer trillende mot dem.

– Hvis man ikke korrigerer teknikken, men sparker like hardt som ved en ball som ligger stille, vil ballen med stor sannsynlighet havne over mål, sier Thomas Bull Andersen, som er fotballforsker ved Aarhus universitet.
I studien har fotballspillere prøvd å sparke en ball som ligger stille, og en som kom trillende mot dem med en fart på åtte kilometer i timen.
– I prinsippet skal man legge sammen ballens fart med farten på sparket, sier Thomas Bull Andersen. Det forklarer hvorfor ballen får mer fart på seg når den triller mot deg, men ikke hvorfor den går mer oppover.
– Det handler om farten på balloverflaten. Forsiden av ballen er hele tiden på vei nedover, og når den treffer foten din, blir farten bremset av en kraft med retning oppover, sier Andersen.
En trøst for verdens små og store fotballspillere er det nok at både Lionel Messi og Cristiano Ronaldo også har problemer med dette.

 

Kilder: forskning.no, NTB, videnskab.dk, livescience.com,

Av Arne Bjørndal

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.