Det spanske språket aranesisk – en dialekt av oksitansk er nå offisielt språk i Spania.

”Adishatz,” sier Jusèp Loís Sans Socasau som er rådmann i Conselh Generau d’Aran i Val d’Aran i Katalonia. Vi har bedt ham forklare oss hva hans språk som nylig fikk anerkjennelse som offisielt språk, faktisk er.
Ordet betyr god dag eller hei, og Sans Socasau forklarer at man til en eldre person vil si andossien. Om morgenen, i løpet av dagen og om kvelden bruker man også henholdsvis bon día, bona tarde og bona net, som jo lyder litt mer forståelig.

Språklige forviklinger
Man kan bli språklig forvirret sav alle de ulike språkene som snakkes i Spania, for eksempel castiliansk, katalansk, baskisk og galisisk. Dessuten finnes uttallige dialketer innenfor disse språkene igjen, som valenciansk, mallorquinsk og så videre. Nå har myndighetene bestemt seg for å la nok et språk få status som offisielt språk, nemlig aranés som på norsk blir aranesisk. Det er lokalregjeringen i Katalonia som nylig har bestemt å gjør dette språket til regionens tredje offisielle språk.

Romersk og gasconsk oksitansk
Aranesisk er en dialekt av oksitansk som er en gruppe indoeuropeiske, galloromanske språk. Noen kaller språket iberoromanske på grunn av likhetene med katalansk. Men uansett var det i middelalderen også kjent som Langue D’Oc som den franske region Languedoc er oppkalt etter.
Oksitansk er altså først og fremst blitt brukt i Sør-Frankrike, men også i Monaco, Italia og altså i Spania der det i hvert fall i dag er begrenset til Val d’Aran. Språket kan deles opp i tre dialekter. Det er nordoksitansk som innbefatter auvergnatisk, limousinsk og provencalsk, som igjen deles opp i flere dialekter. Det er sentraloksitansk som inkluderer languedocsk, provencalsk og nicois. Og så er der gasconsk som selvfølgelig snakkes i Gascogne, og også gasconsk fås i flere varianter.
Den varianten som man snakker i Val d’Aran, stammer fra nettopp gasconsk.

Gjemt i Pyreneene
Vall d’Aran, på castiliansk Valle de Arán, ligger vest for Andorra, i provinsen Lleida, og vi er altså i den katalanske delen av Pyreneene.
Området har vært en del av Romerriket, underlagt den aragonske kronen, hatt selvstendighet, vært invadert av Napoleon, gitt tilbake til Katalonia og Spania igjen og fram og tilbake. Innbyggernes røtter og kultur er tettest knyttet opp til oksitanske kultur i det sørlige Frankrike der språket har overlevd. Alt i alt skal rundt to millioner mennesker snakke en form for oksitansk, mens 10 millioner skal ha en viss forståelse for språket. Over 32 prosent av innbyggerne i Val d’Aran anser aranesisk for å være deres morsmål, mens over 88 prosent forstår språket. Også geografisk sett er den spanske dalen mer åpen mot nord, og som sådan har man sterke bånd til de nordlige naboer.

Dagens Val d’Aran
30 prosent av områdets 6.334 km2 ligger mer enn 2.000 meter over havet, og vindene fra Atlanterhavet betyr snø flere måneder i året. Det ble bedre forbindelser til Spania da man i 1948 åpnet tunnelen i Vielha.
I 1990 oppnådde området igjen et slags selvstyre med en regjering, den før nevnte Conselh Gererau d’Aran. Denne lokalregjeringen har seks rådgivere, én per såkalt terçon som er en geografisk oppdeling som bare finnes nettopp her. De rår over mer enn 10.000 mennesker, over halvparten bor i områdets største by, Vielha e Mijaran, og i 32 fjellandsbyer som er delt inn i ni kommuner.
”Adishatz,” gjentar rådmann Jusèp Loís Sans Socasau. Det sære ordet kan også bety farvel. Men avslutningen minner likevel om tilhørigheten til Katalonia, nemlig ”Mos tornaram a veir”.

Les mer: www.aran.org og www.visitvaldaran.com.

Sammenligninger:
Latin fransk italiensk castiliansk katalansk aranesisk
1. Festa fête festa fiesta festa hèsta
2. Luna lune luna luna lluna lua
3. Mele miel mele miel mel mèu
4. Castellum château castello castillo castell castèth
5. ILLA elle lei ella ella era
6. Capra chèvre capra cabra cabra craba

1: fest, 2: måne, 3: honning, 4: borg, 5: hun, 6: geit.