En guide for arvinger

Da den siste av mine foreldre døde var det enkelt å få kunnskap om og få tilgang til alt de etterlot seg. Økonomien var enkel, alt av oppspart kapital var plassert i en lokal bank og bankboken, som lå lett tilgjengelig i en skrivebordsskuff, viste saldoen ved siste innskudd ellet uttak. Siden det ikke fantes en PC i deres bolig, så hadde all kontakt med omverdenen skjedd muntlig eller via brev og alt av dokumenter som dette avstedkom, lå samlet i den samme skrivebordsskuffen, riktignok litt hulter til bulter.

Vanskeligere for mine barn.
Den dagen mine barn blir foreldreløse, så vil de trenge adgang til en langt større mengde informasjon for å få full oversikt over alle relasjoner deres foreldre hadde med omverdenen. Vi har innrettet oss på mange til dels tilfeldige måter som det er vanskelig for våre arvinger å finne ut av uten videre. For eksempel benytter vi flere institusjoner og enkeltpersoner til å ta seg av våre pengeanliggender, men hvor alle disse institusjoner og personer befinner seg geografisk eller på internett er det bare vi som vet. Og vi lever i en verden hvor vi nesten hver dag foretar interaksjoner med omverdenen, og noen av disse interaksjonene er beskyttet av pinkoder og passord. Og alle disse nøkkelkodene kjenner jo ikke våre arvinger (vi har jo selv til tider problemer med å holde rede på dem). Og etter hvert som verden blir mer og mer komplisert og utrygg, tar man flere og flere forholdsregler i hjemmet, for å gardere seg mot inntrengere og andre som forsøker å invadere ens privatliv. Og noe av dette kan det være viktig og kanskje vitalt for våre barn å få kjennskap til.

Noe av denne informasjonen vil våre barn kunne finne ut av ved å lete rundt i dokumenter, notisbøker samt i datafiler og med dødsattesten i hånden kan de kontakte banker for å få saldoen på bankkontoer etc. Men alt dette tar tid og noe informasjon vil de kanskje aldri få tak i.

En løsning.
Derfor har min kone og jeg satt opp en oversikt over slik nøkkelinformasjon i et dokument som det finnes bare ett eksemplar av og som våre barn er kjent med og vet hvor befinner seg, nemlig i et bankhvelv. Vi tror at denne informasjon vil gjøre arveoppgjøret raskere, enklere og sikrere i den forstand at ikke noe vitalt blir oversett. Jeg vil tro enkelte av DNM’s lesere vil befinne seg i samme situasjon som oss og som kanskje vil vurdere å lage et tilsvarende dokument. Nedenfor setter jeg derfor opp en mulig mal for et slikt dokument.

Ens barn kjenner vel normalt ikke personnr. til sine foreldre, så det kan være en ide å begynne med det.

Mange ektepar og også enslige kan ha mer enn en bankkonto. Og flere og flere foretar banktransaksjoner over internett. For å få adgang til banken på internett krever de fleste banker i Norge at man bruker BankID for å identifisere seg. Til det trenger man et sikkerhetspassord og en personlig kode. Sikkerhetspassordet får man fra en kodegenerator og kodegeneratoren krever en pinkode for å gi fra seg passordet. Så i guiden til arvingene bør det da, i tillegg til internett-siden til bankene, føres opp hvor kodegeneratoren er oppbevart (i hjemmet), pinkoden til generatoren og personlig kode som hører sammen med sikkerhetspassordet. Hvilken filial av banken man gjerne bruker kan føres opp og også navnet på en rådgiver i banken om man har noen. De som har bankkonto i Spania må kanskje oppgi nøyaktig adresse til banken og ellers koder som gir adgang til banken på internett.

Til mange bankkontoer er det gjerne knyttet et betalings- eller kredittkort. Det bør angis hvor disse er oppbevart hvis de finnes andre steder enn i lommebok og vesker. Og pinkodene til disse kortene bør føres opp (men kanskje på en litt kryptisk måte).

Får man pensjon fra annet hold enn NAV, så bør dette oppgis og hvis pensjoner kommer inn på forskjellige bankkontoer, så hvorfor ikke ta med det også. Og kommer pensjonen fra utlandet må det gis tilstrekkelig opplysningen til at man kan kontakte pensjonsutsteder.

Har man plassert penger i aksjer eller fond vil det være nyttig for arvingene å få vite navnet på forvalteren av disse plasseringene, eventuelle rådgivere man bruker og adresse og adgangskode til sider på internett hvor verdien av de enkelte andelene er oppgitt. VPS-konto og tilhørende passord hører naturlig med til disse opplysningene.

Hvis det er ukjent for arvingene at man har skrevet testamente, bør de gjøres oppmerksom på det.

Internett.
Har man hatt internett en stund, så er det ikke mulig å unngå at man får tildelt en utrolig menge passord og andre adgangskoder på noen få år. Det finnes ingen grense for antall slike adgangskoder. Men nedenfor listes det opp noen av de som kan være mest aktuelle.

1. Passord for innlogging i altinn.no og skatteetaten.no.

2. Brukernavn og passord for innlogging på e-post

3. Brukernavn og passord for innlogging på siden til internett-leverandør.

4. Brukernavn og passord for innlogging på siden til TV-program-leverandør

5. Passord for Facebook for de som har en slik en.

6. I tillegg bør man oppgi pinkoden til mobiltelefon.

Ingen av disse opplysningene er kritiske for arveoppgjøret, men en oppgave for de etterlatte er vel å melde sine avdøde foreldre ut av verden og da er disse opplysningene nyttige.

Andre opplysninger.
Har man smykker gjemt på ett eller annet ”lurt” sted som man tror en eventuell tyv ikke finner på å lete, vil trolig heller ikke ens etterlatte tenke på å lete der. Derfor bør dette lure stedet angis i guiden. Noen vil kanskje også ha litt reservekapital (noen pengesedler f. eks.) gjemt på ett eller annet uventet sed. Dette bør da i så fall nevnes. Har man bolig med balkong kan ofte innstigningstyver forsøke å komme seg inn i huset fra balkongen. En forholdsregel mot en slik mulighet vil være å lenke fast boligens stige. Da vil det være til stor hjelp for de etterlatte å få vite hvor nøkkelen til låsen er.

For oss som oppholder oss i Spania deler av året kan det også være en del informasjon som er relevant etter avsluttet livsløp. Det kan være verdt å nevne om det er en spesiell person i bekjentskapskretsen man kan henvende seg til om man trenger hjelp. Har man egen bolig i Spania vil kanskje vedkommende ha et sett ekstra nøkler til boligen. Og for de som leier er det viktig å oppgi hvor man eventuelt oppbevarer personlige eiendeler under opphold i Norge. Ens Nie-nummer bør vel også nevnes. Og likeledes hvilken operatør som eventuelt leverer telefon og bredbånd.

Motforestillinger.
Noen vil kanskje ha motforestillinger mot en slik veiledning for arvinger. Man vil kanskje synes at en slik opptatthet av døden og hva som kommer etter den er upassende. Og så lenge man er sunn og frisk, haster det vel ikke med å gi fra seg disse opplysningene vil man kunne si. Det kan man gjøre når døden er innen synsvidde og man har fått en tilmålt tid igjen å leve. Men døden kommer noen ganger uten varsel og da har man gått glipp av en mulighet. Dessuten er det ikke så uvanlig at mennesker ofrer noen tanker på ens nærmestes ve og vel i perioden etter at man selv har gått bort. Det hender jo at noen skriver brev til sine etterlatte som først skal leses etter ens død. Og i de skandinaviske magasinene her på Solkysten anbefales det jo stadig vekk at man i god tid bør utferdige et testamente. Det er ingen som synes å ta avstand fra slike oppfordringer. Disse advokatene som stadig minner oss om dette, bør kanskje i tillegg til testamentet lage et spørreskjema for oppsamling av opplysninger nevnt i denne artikkel og som klienten kan fylle ut og legge sammen med testamentet (hvis det er tillatt). Dette skjema vil ikke si noe om fordeling av formue, men vil kunne være til mer praktisk nytte for arvingene enn testamentet. På den annen side må man være hyre forsiktig med hvem man viser dette skjema til, kommer det uvedkommende i hende kan opplysningene misbrukes og gjøre stor skade. Og man bør kanskje av sikkerhetsgrunner ikke lagre noe av dette på en PC.

Ett av de store eksistensielle spørsmål er hva som skjer etter døden. Vel, har man laget et testamente og fylt ut et slikt skjema, så har man i alle fall fått litt styring på hva som skjer i ettertid.