Dagens Spania - Dominoeffekt og dyre råd

– 180.000 virksomheter har lagt ned siden 2008.
– Bankene stikker kjepper i hjulene.
– Skatteinntektene fra næringslivet har gått ned med 64 prosent.
– Turistsektoren øker med 3,8 prosent.
– Forbruket antas å falle med 3,1 prosent i 2012.

Spansk næringsliv har problemer med å stå oppreist i den voldsomme motvinden som herjer den iberiske halvøya. Siden krisen startet i 2008 har rundt 180.000 virksomheter måttet kaste inn håndkleet, de fleste av dem små og mellomstore (de såkalte Pymes), mens de store har hatt større reserver å leve på.
Antallet virksomheter med tre til fem ansatte har falt med over 13 prosent, de med seks til ni ansatte med knapt 18 prosent, mens tallet på virksomheter med mellom 10 og 25 ansatte har falt med 21 prosent, med 26 til 49 ansatte har falt 23 prosent og med 50 til 249 ansatte knapt 15 prosent.
Nye virksomheter har naturligvis kommet til, selv om det tapte ikke kan hentes inn igjen. Samtidig har tallet på selskaper med mer enn 5.000 medarbeidere steget fra 99 til 107.
Det var selvfølgelig boligboblen som etter en årrekke med konstant oppsving, til slutt brast, og verden – slik vi kjente den – ble snudd på hodet uten noe sikkerhetsnett eller livline for mange firmaer i bygge- og eiendomsbransjen.
Det har medført at arbeidsløsheten som i år 2000 lå på rundt 10 prosent, nå står på kanten av avgrunnen med sine 25 prosent.
Regjeringen, ledet av konservative Partido Popular (PP), som brakte inn så mye håp da den kom til makten før årsskiftet, gjør sitt for å stimulere forretningsmiljøet og anspore til entreprenørskap blant de ellers så kreative spanjolene. Men foreløpig går det altså bare nedoverbakke.

Bankene holder på lånte penger
Landets banker og kredittinstitusjoner har sine egne problemer å slåss med, og om man nå liker det eller ikke, avventer flere an dem for øyeblikket å få del av kaken på 100 milliarder euro som Euro-gruppen har gått med på å låne den spanske staten.
De har kanskje lært noe av alle de ubetalte boliglånene de selv rundhåndet innvilget. Nå er de svært tilbakeholdne med å utstede lån eller gi kassakreditt til mindre virksomheter som trenger penger for å kunne holde hjulene i gang. Dette på tross av at spesielt den tidligere sosialistiske PSOE-regjeringen gjentatte ganger anmodet kredittinstitusjonene om fortsatt å gi lån til virksomhetene. Den ventede saltvannsinnsprøytningen av kontanter forventes ikke å endre på den situasjonen.
Til tross for alt dette regnes flere av de spanske kredittinstitusjonene fortsatt blant verdens absolutt mest solide selskaper (se egen faktaboks).
De store spanske virksomhetene som ellers livlig har investert i utlandet, lider likevel under at utenlandske myndigheter i stadig mindre grad regner de spanske bankenes garantier for god vare. Selv garantier fra Banco Santander og BBVA var ikke nok da spanske selskaper nylig ville inn i nye infrastrukturprosjekter i Asia. Selskapene var nødt til å benytte utenlandske kredittinstitusjoner.
Dessuten holder utenlandske virksomheter som opererer i Spania, ifølge The Economist bare akkurat nok kapital i Spania til ikke å gå tomme.

Lave selskapsskatter en saga blot
Fram til nå har de spanske skattereglene vært ganske fordelaktige for næringslivet, særlig de de større selskapene.
Sist år betalte de bare 11,6 prosent i skatt på overskuddene viser tall som avisen El País nylig fikk adgang til hos skattevesenet, Agencia Tributaria.
Det er likevel 2,2 prosentpoeng mer enn det som ble betalt i 2010. De 9,4 prosentene var det laveste i skattevesenets historie. Og det er langt fra de offisielle satsene som lyder på 30 prosent skatt til de store selskapene og 25 prosent til de små og mellomstore virksomhetene.
Det er langt under det europeiske gjennomsnittet som er på 26 prosent, og mye lavere enn i det tidligere europeiske ”slaraffenlandet” Irland der det bare betales 12,5 prosent.
Grunnene til at de spanske virksomhetene betaler så lite skal finnes i den komplekse og brede utvalget av fradrag, fritak, mv. som har medvirket til at statens inntekter fra denne formen for skatt siden starten på krisen i 2008 og fram til 2011 falt med 64 prosent.
Siden den konservative regjeringen tiltrådte i desember 2011, har man endret diverse regler, og fram til juli har statens inntekter på denne kontoen steget med 23 prosent i forhold til samme periode ifjor. Målet er å få inn ytterligere 5,4 milliarder euro i løpet av året, men det gjør selvfølgelig ikke livet lettere for bedriftene.
Dessuten har man avskaffet en regel som sa at virksomheter kunne betale skatt i avdrag over flere år, noe som i virkeligheten har betydd en gratis kassakreditt, men det er – mener altså Partido Popular – ikke statens oppgave å gi næringslivet kreditt.

Dette lever Spania av
Spania har jo tradisjonelt vært et jordbruksland. Og landet er fortsatt verdens største produsent av olivenolje og den tredje største når det gjelder vin. Dessuten er landet Europas fremste leverandør av sitrusfrukter og jordbær. Men på tross av dette bidrar jordbruket bare med drøyt tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Industrien derimot, bidrar med over 25 prosent av BNP, hvilket først og fremst skyldes energisektoren, stålindustrien og bilfabrikasjonen, som f.eks. SEAT, Renault og Volkswagen. Industrien er primært konsentrert i regionene Madrid, Katalonia, Baskerland, Valencia og Asturias der den gir arbeid til rundt 2,5 millioner mennesker.
Serviceindustrien står for de resterende ca. 70 prosentene, og inn her regnes også turismen, verdens nest største. Den representerer alene mellom 10 og 11 prosent av BNP, og som jo er en av de få områdene der det fortsatt er dokumentert grunn til optimisme. Fra januar til september i år besøkte 47 millioner utlendinger Spania, og det er 3,8 prosent flere enn i samme periode i fjor da Spania ellers nøt godt av urolighetene i Nord-Afrika og i Midt-Østen.

Manglende kjøpekraft og devaluering
Negative følger av regjeringens mange kriseløsninger begynner også å kunne merkes i samfunnet. Det gjelder f.eks. kjøpekraften som er på vei nedover.
Lønningene har i år, fram til september, steget med 1,3 prosent, mens inflasjonen har steget med 3,4 prosent, noe som bl.a. skyldes høyere moms. Forbruket ventes å krympe med 3,1 prosent i år.
Når dette så kombineres med høyere skatter, har El País regnet ut at dette er det største fallet i kjøpekraften de siste 27 årene, noe som igjen får resesjonen til å formere seg.
Tidligere, altså i de gode gamle pesetas-dager, kunne man i det minste devaluere og dermed sette i gang eksporten, men i euro-æraen kan Spania bare konkurrere ved å holde et fast grep om lønningene og dermed holde prisene nede, men utover det har gode råd aldri vært dyrere.

28 virksomheter på Forbes’ topp 2000
Det amerikanske finanstidsskriftet Forbes som er kjent for listene over verdens rikeste mennesker og også de største selskapene, inkluderer 28 børsnoterte spanske selskaper på listen over de 2000 største anno 2012. De 1o største er:
23) Banco Santander: årlig omsetning 109,6 milliarder. USD, markedsverdi 75,6 mrd. USD.
57) Telefónica: årlig omsetning 81,4 mrd. USD, markedsverdi 75,6 mrd. USD.
83) BBVA: årlig omsetning 46,7 mrd. USD, markedsverdi 42,1 mrd. USD.
131) Iberdrola: årlig omsetning 41 mrd. USD, markedsverdi 36 mrd. USD.
140) Repsol YPF: årlig omsetning 72,8 mrd. USD, markedsverdi 30,1 mrd. USD.
273) Gas Natural Group: årlig omsetning 27,3 mrd. USD, markedsverdi 16,5 mrd. USD.
300) CaixaBank: årlig omsetning 25,5 mrd. USD, markedsverdi 16,6 mrd. USD.
357) Mapfre: årlig omsetning 25,5 mrd. USD, markedsverdi 10,4 mrd. USD.
361) Inditex: årlig omsetning 18,1 mrd. USD, markedsverdi 58,5 mrd. USD.
367) Grupo ACS: årlig omsetning 37,6 mrd. USD, markedsverdi 9,1 mrd. USD.
Ytterligere 18 spanske selskaper er med på listen over verdens største selskaper, noe som altså gir 28 virksomheter en plass hos Forbes.