Tøffe tider juni 2012

Dommedag avlyst!
Som vi skrev i denne spalten for noen måneder siden, har maya-indianerne i Mellom-Amerika varslet at verden skal gå under i desember i år. Nå viser nye utgravinger og funn i et lite hus dypt inne i Guatemalas regnskoger at de eldste maya-kalenderne likevel ikke opererer med noen dato for når jorda skal gå under.
Det er amerikanske forskere fra Boston University som har gjort de nye funnene som nylig ble beskrevet i tidsskriftet Science.
I forbindelse med utgravingene fant de amerikanske arkeologene 1.200 år gamle malerier og astronomiske tabeller som er langt eldre enn de tabellene, almanakkene og oversiktene som tidligere har ligget til grunn for påstanden om at verdens undergang skal finne sted i år. Og – pust ut – disse eldste kalenderne har ingen dato for verdens undergang. Dersom Europa nå bare kommer seg gjennom finanskrisen, ser altså framtiden se lys ut!

Kåte nordlendinger?
Oppfatningene om at vi nordmenn er så ulike, lever videre i det norske folkedypet. Her blir gjerne østlendinger sett på som arrogante, bergensere som brautende og nordlendinger flest som seksuelt frigjorte. Stemmer det?
Nei, hevder sexolog Bente Træen ved Universitetet i Tromsø: – Det vi står igjen med er mytene om at vi i nord er mer virile, kåte og utskeiende, sier hun til forskning.no.
Træen mener myten om nordlendingenes frigjorte syn på sex, skyldes en frodig humor og et seksualisert og saftig språk.
– Men det er ikke dermed sagt at ord blir omsatt til handling, sier hun. Træen mener at kvinner i Nord-Norge tradisjonelt har levd under færre seksuelle restriksjoner enn sine medsøstre lenger sør.
– Nordlendinger viste en større toleranse og aksept overfor kvinnene, og det har gjort at folk i dag fortsatt tror på myten om at folk her oppe gjør hva de vil. Men slik er det ikke, søringer og nordlendinger er ikke så forskjellige når det handler om sex, avslutter Bente Træen.
Et bilde/tegning av en halvnøgen kvinne?
Kvinner best på smak og lukt
Kvinner er mer sanselige enn menn, hevder forskningsinstituttet Nofima. Når instituttet skal finne objektive sansebeskrivelser av mat, som lukt, smak og utseende, henter Nofima inn sitt ”sensoriske panel”. Det består av 12 kvinner. Ingen menn!
Seniorforsker Margrethe Hersleth forklarert det slik:
– Kvinner scorer ofte bedre enn menn i tester på grunnsmaker, som salt, søtt, surt og bittert. I tillegg ser vi at kvinner ofte er bedre til å finne ord som beskriver smakene, sier hun forskning.no.
Menn får trøste seg med at de av forskerne regnes som bedre til å navigere enn kvinner: – Enkelte studier har indikert at menn er bedre på å finne frem på nye steder og orientere seg i rommet, forteller postdoktor Hanne Lehn ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.
Og fortsatt er det vel heller ingen tvil om at menn er best i lukeparkering?

Store øyne og kjapp på foten
Tidligere trodde forskerne at noen dyr har større øyne enn andre fordi de bl.a. går på jakt om nettene. Nå heter det at dyr som beveger seg svært raskt, som for eksempel hester og geparder, har stor øyne mens skilpadda og dovendyret som jo må karakteriseres som trege dyr, har mindre øyne. Alt sett i forhold til kroppsstørrelsen. Teorien om denne sammenhengen oppsto da forskere ved University of Texas sammenlignet øyestørrelse med flyhastigheten hos fugler. Nå er analysen også utvidet til å inkludere 50 arter av pattedyr.
Forklaringen er ganske enkel, mener forskerne: Jo større øyne du har, jo bedre vil du se trestammen som du løper mot i 65 km/t. Store øynegjør det enklere å ikke kollidere med den.
Bilde/tegning av en gepard
Ja, den rører på seg!
Men det skal jo ikke gå an. Men den rører på seg likevel! Det er den japanske psykologiprofessor Akiyoshi Kitaoka ved Ritsumeikan-universitetet i Kyoto som har laget de ”roterende slangene” som kort og godt beviser at hjernen vår lar seg lure.
Forklaringen er at når vi stirrer mot et fast punkt blir synet vårt sløvet dersom vi mottar de samme inntrykkene hele tiden.
Dette har øyet funnet en smart løsning på, for vi stirrer aldri helt stivt og urørlig. Uten at vi merker det, gjør pupillene våre noen små rykninger, og dermed får flyttes bildet litt fram og tilbake på netthinna. Det skapes en slags bevegelse, skriver forskning.no. Vanligvis korrigerer hjernen vår for disse rykningene, men i dette tilfellet med Kitaokas slanger blir oppgaven faktisk for vanskelig for hjernen vår. Derfor lures hjernen til å oppfatte bevegelse.

Kyrne har skylda
I Los Angeles plages innbyggerne av smog, en type luftforurensing som bl.a. består av ammoniakk. I lang tid har det vært en vedtatt sannhet at smogen skyldes den omfattende bilbruken ”over there”. Det skal nemlig være nesten 10 millioner biler i området.
Nå har forskerne snudd: Det er kyr – ikke bilene – som er den største synderen! For mens bilene slipper ut rundt 62 millioner tonn ammoniakk hver dag, er utslippene fra gårdsbrukene og deres 300.000 kyr hele 176 tonn per dag!
Og da er det ikke så rart at forskerne mener at framfor å begrense bilbruken, bør kyrne settes på ny diett, heter det i studien som er presentert i Geophysical Research Letters.

Eget gen gjør pygmeer små?
Trolig er det slik at en variant av genene som verner pygmeer mot alvorlige, tropiske sykdommer, har en sideeffekt som gir dem lav vekst, mener forskerne. Det er genetikere ved University of Pennsylvania i USA som nå har studert genene hos pygmeene, melder NRK. Betegnelsen pygmé brukes som oftest om folkegrupper som lever i Sentral-Afrika.
Forskerne har funnet at gen som verner pygmeene mot mikrober, men som også kan ha som bieffekt at de hindrer vekst. Farlige parasitter og andre sykdomsfremmende organismer utgjør en evigvarende trussel for pygmeene som lever i tropiske skogområde. Dermed kan lav høyde være et biprodukt av et styrket immunforsvar, og ikke en direkte tilpassing til jeger-og- sanker-livet, mener genetikerne.