Kjære leser, mai 2012

Ikke lys i tunnelen
Denne måneden er det to år siden Hellas satt i klisteret og eurokrisen brøt ut. Fram til i dag har EU og IMF (Det internasjonale pengefondet) til sammen brukt mer enn 2.000 milliarder norske krone på krisepakker til Portugal, Irland og Hellas.
Mange hevder at Spania vil bli neste land som må ha økonomisk hjelp, til tross for at den nye spanske, konservative regjeringen med statsminister Mariano Rajoy i spissen kutter i utdanningstilbud og helsevesen og har gjort det lettere for spanske bedrifter å sende enda flere medarbeidere ut i arbeidsledighet.
Nei, det ser slett ikke bra ut. De siste tallene fra Spanias nasjonale statistikkbyrå INE viser at arbeidsledigheten fortsatt øker raskt her til lands. Det er nå like før ledigheten runder 25 prosent. Ungdomsledigheten er allerede på 50 prosent. Så høy ledighet har ikke Spania opplevd siden 1996 da registreringen begynte. Nesten seks millioner personer står i dag uten jobb i Spania. Bare i de tre første månedene i år forsvant 365.900 jobber!
– Tallene er fryktelige for alle og fryktelig for regjeringen. Spania er i en krise av enorme proporsjoner, uttalte utenriksminister Jose Manuel Garcia-Margallo da de nye tallene ble lagt fram, ifølge Reuters. Spania er nå i sin andre resesjon på tre år og tilbake i sentrum av gjeldskrisen i eurosonen.
Spania er EUs fjerde største økonomi, og etter at landet har hatt negativ vekst i økonomien i to kvartaler på rad, er landet offisielt i resesjon eller tilbakegang. De nye tallene i arbeidsledigheten kom bare noen timer etter at Spanias kredittverdighet ble nedgradert av ratingbyrået Standard & Poor´s. Resultatet er at det blir enda dyrere for Spania å ta opp nye lån på det åpne finansmarkedet.
Nesten samtidig legger meglerhuset Nomura fram en rapport der konklusjonen er at den økonomiske situasjonen for Spania vil bli betydelig forverret de kommende kvartalene og at de offisielle spanske prognosene er altfor positive.
”Vi venter at økonomien krymper i det minste de kommende seks eller syv kvartalene, at ledigheten stiger til over 27 prosent i 2013 og at budsjettmålene forblir utenfor rekkevidde.” Dette skriver Nomura som tror den spanske økonomien vil krympe med 1,6 prosent i år.
Trolig er det en mager trøst at Spania ikke er alene om å ha problemer. For fra februar 2011 til februar i år økte ledigheten i de 17 EU-landene som har euro som myntenhet med 1,5 millioner. Totalt kom tallet på arbeidsledige i februar opp i 17,1 millioner i eurolandene, ifølge Aftenposten.
Det norske utenriksdepartementet (UD) har på sine hjemmesider en del interessante betraktninger rundt spansk økonomi:
”Spania har vært spesielt sårbar for to fenomener i verdensøkonomien: de høye oljeprisene og boligmarkedskrisen. Spania er meget importavhengig på energisiden (81%) og de høye oljeprisene har medført et økt utenlandsunderskudd. (…)
Og videre: ”Det antas at 75 % av husholdningsgjelden skyldes boliglån. Boligmarkedet har reagert hurtig på krisen, og etterspørselen etter boliglån har falt kraftig. Dette har igjen ført til en betydelig reduksjon i utbyggingstakten i bygg og anlegg, som i sin tur har bidratt til den meget høye arbeidsledigheten.”
Videre skriver UD at den spanske regjeringen – for å styrke tillitten til spansk økonomi og tilfredsstille EU – prioriterer kutt i offentlige budsjetter, nye reformer på arbeidsmarkedet, av pensjoner og innenfor bank- og finanssektoren.
Jeg er alvorlig bekymret over den spanske velferdsstaten: Hva skjer når kanskje så mye som 25 prosent av spansk økonomien nå er svart, og dermed ikke gir noen form for inntekter til det offentlige? Hvor blir det av skatteinntektene når hver fjerde arbeidstaker står uten jobb?
Det er stummende mørkt i den spanske tunnelen. Det som måtte finnes av lys er – i beste fall – et møtende tog. Dessverre!