Går nye veier innen rusbehandlingen

”Alle mennesker er forskjellige, og det er ikke én modell som passer for alle.”

”For meg har det iallfall vært en forutsetning å ha hatt en rusavhengighet for å kunne gjøre en bedre jobb.”

”Penger er ingen forutsetning for å få hjelp.”

I 15 år ruset han seg på alkohol og narkotika. Nå bruker han tiden på å hjelpe andre. – Rus handler om å fylle opp et tomrom i livet, sier mannen som hevder at alkoholisme ikke er en sykdom.

Odd Hårklau, 57 år gammel fra Voss i Norge, ser uforskammet frisk og opplagt ut der vi møtes på Paseo´en i Fuengirola. Særlig med tanke på at han i mange år var tung rusmisbruker. Han forteller at da det sto på som verst, kunne det daglig gå med to flasker sprit og en god del amfetamin for å tilfredsstille behovet for rus.
– Jeg er overbevist om at rus egentlig handler om jakten på kjærlighet og det å fylle et tomrom i livet, sier Odd.

– Alle er unike
I fjor flyttet Odd til Costa del Sol, og sist vår satte han i gang prosjektet der han ønsker å hjelpe folk bort fra alle former for rus, enten det dreier seg om alkohol, narkotika, spill- eller sexavhengighet. I tillegg kan det dreie seg om mennesker som er seksuelt – eller psykisk misbrukt, som sliter med depresjoner eller kort og godt er ensomme.
– Jeg arbeider utfra et grunnleggende syn om at alle mennesker er unike. I mange år har jeg arbeidet i behandlingsinstitusjoner i Danmark og Sverige. Selv om mange institusjoner gjør en god jobb, går behandlingen oftest ut på å la klientene eller pasientene gå gjennom samme behandlingsmodell. Men alle mennesker er forskjellige, og det er ikke én modell som passer for alle, sier Odd.
Selv har han valgt å gå motsatt vei; nemlig å tilpasse behandlingsmodellene etter den enkelte klient. Dermed får alle Odds klienter en individuell og ”skreddersydd” behandlingsform.

Å fylle et tomrom
Men om problemene klientene har og behandlingen de får vil variere, ligger det i bunnen at behovet for å ruse seg skyldes behovet for å fylle et tomrom i livet og kompensere for det som er vanskelig og leit, mener Odd Hårklau.
Selv har han fylt tomrommet i sitt eget liv ved å tro på Jesus. Men det betyr ikke at han tilhører noe spesielt kirkesamfunn, verken i Spania eller Skandinavia. Snarere handler det om å bruke Jesus´ liv og virke som en rettesnor for sitt eget liv og for sin hjelpevirksomhet.
– Jesus gikk ute blant de fattigste i sitt samfunn, snakket med dem og behandlet dem som likeverdige. Jeg tror at Jesus liv er et eksempel til etterfølgelse for oss. Denne kjærligheten til medmennesker er det jeg selv holder fast på, forteller Odd.
– Er troen på en gud en forutsetning for å komme ut av rushelvetet?
– Nei. Det er ingen absolutt nødvendighet å tro på gud, men for meg var troen viktig for å bli kurert. Men selv om jeg føler jeg har et kall fra gud, prøver jeg ikke å tvinge min tro over på klientene. Jeg har også muslimer som klienter, svarer Odd som fant sin tro i 1987.

– Stadig mer rus
Ifølge nordmannen er rus et økende problem både i Skandinavia og i Spania. Alkoholmisbruk er uten tvil det største rusproblemet, særlig blant skandinaver som flytter sørover.
– Ja, rusproblemene øker. I tillegg til alkohol og narkotika, har svært mange – særlig yngre mennesker – opparbeidet en avhengighet av spill og sex. Vårt samfunn er veldig sexfiksert, og mange barn helt ned i 11 – 12 års alderen får sin seksualundervisning på nettet. Det kan gi et forkvaklet og helt galt syn på hva seksualitet er. Andre bruker kvelder og netter på å sitte foran dataskjermen med spill. Dette er bokstavelig talt livsfarlig og ødelegger for det sosiale livet, mener Odd.

Egen erfaring
Etter at Odd Hårklau kom ut av sin egen 15 år lange rusavhengighet i 1986, gjennom et amerikansk behandlingsopplegg, utdannet han seg innenfor det samme feltet. Siden har han jobbet sju år i Sverige og til sammen 10 år ved danske institusjoner som gir behandling mot rusavhengighet.
– Hvorfor satset du på denne yrkeskarrieren?
– Det var aldri min plan å ende opp som behandler, men jeg er likevel glad for at jeg gjorde det. Jeg har hjerte for å hjelpe andre, særlig yngre mennesker. Jeg tror jeg gjør det bra og kan vise til ganske gode resultater, svarer han.
– Har din bakgrunn som rusmisbruker betydd noe for jobben du nå gjør?
– For meg har det iallfall vært en forutsetning å ha hatt en rusavhengighet for å kunne gjøre en bedre jobb. Men det er en klar forutsetning at man har bearbeidet sin egen historie. Det er helt avgjørende!
Odd avviser at alkoholisme er en sykdom:
– Nei, jeg har aldri sett på alkoholavhengighet som sykdom. Jeg vet det er som ”å banne i kjærka” å hevde dette. Jeg tror at mennesker er på søken etter mening og kjærlighet i livet, men med rus skjer det motsatte. Men når tomrommet i livet fylles opp med mening og kjærlighet, kan rusen slippe taket.

Ikke nødvendigvis total avhold
Etter 15 år med total avholdenhet fra rusmidler, tillater Odd seg i dag å ta en øl eller nyte et glass vin til maten. Det vet han aldri ville blitt godtatt i mange miljøer, for eksempel AA(den verdensomspennende foreningen Anonyme Alkoholikere):
– Løsningen for alkoholikere kan være forskjellig, det betyr ikke nødvendigvis totalavhold. Verden er heldigvis ikke svart-hvitt.
Odd opplyser at han akkurat nå har 20 klienter fra 12 nasjoner og mellom 17 og 82 år. Problemene de vil ha hjelp til å løse, handler om alt fra alkohol og narko til sex- og spillavhengighet og ensomhet. Behandlingen tilpasses klientenes behov, og treffestedene kan være en kafe, hjemme hos klienten eller hos Odd som bor i Los Boliches/Fuengirola.

På gata og på barer
– Dagene går med til behandlinger, oppdatere meg faglig, lage en webside og til å jobbe med nyhetsbrevene jeg sender ut hver 14. dag, sier Odd som sier han aldri har flere enn tre klienter daglig:
– Det handler om å være tilstede og være fokusert. Med for mange klienter kan det bli vanskelig. Jeg går også mye på gata, på barer og kafeer, treffer tilfeldige mennesker og får kontakt. Noen ganger føler jeg at jeg kan tilby folk hjelp, og da tar jeg kontakt. Men Odd forteller at han også har møtt folk han ikke kan gi hjelp:
– Det har hendt at jeg sier nei til folk. Kjemien må stemme, hvis ikke nytter det ikke.

Vil starte stiftelse
For ni år siden bodde Odd Hårklau her på kysten i tre år, bl.a. var han tilknyttet en privat, dansk behandlingsinstitusjon for rusmisbrukere. Deretter flyttet han tilbake til København og var daglig leder på det private Frederiksberg Centeret, et behandlingssenter for alle typer avhengighet og misbruk i København.
Det var hans ”indre stemme” som gjorde at han etter hvert solgte leilighet og alt han eide i Skandinavia for å flytte tilbake til Solkysten.
Siden han startet opp sin lille virksomhet her på kysten i mai i fjor, har Odd fått et par nære medhjelpere. På sikt håper han å kunne utvide virksomheten og knytte til seg flere, både nye klienter og medhjelpere.
– Jeg har brukt mye av mine egne oppsparte penger til å hjelpe misbrukere av alle slag. I tillegg baserer jeg meg på privatpersoner, institusjoner og kirker som kan gi pengestøtte. Men penger er ingen forutsetning for å få hjelp. Det handler mer om tid og ressurser. På sikt er målet å kunne bygge opp en større og fastere organisasjon. Navnet er allerede i bruk: The Way.

Vil du ha kontakt med The Way og Odd Hårklau:
Tlf.: +34 634 369 414
Epost: theway@mail.dk

– Åpen for en prat

Sjømannsprest Steinar Lindvig ved Sjømannskirken El Campanario i Calahonda synes Odd Hårklau tar opp viktige temaer og kan gjerne tenke seg å høre mer om ”The Way” og hjelpearbeidet Harklau driver.
– Rusmisbruk er farlig og utbredt i flere skandinaviske miljøer på kysten. Det handler om at alkohol og narkotika er lett tilgjengelig, at folk har nok av tid og at alkohol er sosialt akseptert innenfor mange miljøer, sier Lindvig som selv har jobbet 13 år i Kirkens Bymisjon i Oslo og dessuten ved Sjømannskirken i København.
– Jeg synes Odd Hårklau har en ydmyk og god tilnærming til rus som jo er et komplisert problemområde. Dessuten lover ikke Harklau gull og grønne skoger. Det synes jeg virker lovende, sier Lindvig som gjerne tar en prat med Hårklau om ulike behandlingsformer innenfor rusomsorgen.

Dette er en lavmælt, ydmyk og fin tilnærming til et meget komplisert problemområde. Det fremkommer ikke noen referanser til hva han har drevet med eller hvilke oppdragsgivere han har hatt de siste 15 årene. Er han terapeut eller en selvlært sjelesørger? Det er ikke økonomisk gevinst som driver ham: Bra. Han lover ikke gull og grønne skoger, også bra.

Ring meg gjerne.

Vh steinar