Nyheter november 2011

Flest spanjoler kjøper sex
39 prosent av alle spanske menn har på et eller annet tidspunkt betalt for å ha sex med en prostituert, og det er dobbelt så mange som nasjon nummer to, nemlig sveitserne.
Det er Asociación para la Reinserción de Mujeres Prostitutas (APRAMP), som kjemper for å få kvinner bort fra prostitusjon i Spania og i stedet sørge for at det får en normal tilværelse, som står for undersøkelsen. Resultatene ble nylig presentert av formannen for APRAMP, Rocío Nieto, og likestillingsminister Laura Seara. Og de viser altså at flere spanske menn enn andre europeere er parate til å betale for sex med en prostituert. 39 prosent av alle spanske menn har gjort det, tallet for sveitsiske menn er 19 prosent, mens 15 prosent av østerrikerne har kjøpt sex.
Ifølge APRAMP lever rundt 700.000 kvinner som prostituerte i EU-landene, noe som tilsvarer omkring 0,63 prosent av alle voksne kvinner i EU. APRAMP kaller prostitusjonen for ”det 21. århundrets slaveri”.

Junta de Andalucía vil – i motsetning til de andre regionene – ikke spare på utdanning
Lokalregjeringen i Andalucía som er den eneste regionen som fortsatt styres utelukkende av PSOE, har som den eneste av de 17 besluttet ikke å skjære ned på de offentlige utgiftene til utdannelse, helse og sosiale ytelser.
Juntaen har nettopp vedtatt utkastet til neste års budsjett, og her vil det bli innsparinger, men de skal i stedet gjøres i investeringene i f.eks. infrastruktur som antas å falle med 9,9 prosent.
Isolert sett øker utgiftene til utdanningssystemet med 2,5 prosent til 6,297 milliarder euro, fordi man ønsker å forbedre andalusiernes utdanning. For øyeblikket dropper nemlig 37 prosent av alle elever ut fra det som på norsk tilsvarer videregående skole. Bare Mallorca og naboøyene kan skilte med høyere tall.

Fortsatt stigende arbeidsløshet bør føre til regjeringsskifte
Antallet arbeidsløse Spania har igjen steget og har nesten nådd den skremmende terskelen på fem millioner. Det mener lederen av opposisjonspartiet PP, Mariano Rajoy, er den viktigste grunnen til at det nå bør bli et regjeringsskifte.
Tallet steg i tredje kvartal i år til det høyeste på 15 år, noe som betyr at 21,52 prosent av arbeidsstyrken står uten jobb. Og mens den forventede økonomiske gjenopplivingen synes å vente på seg, hersker det stadig mindre tvil om at Rajoy og Partido Popular vinner med god margin 20. november.
Ifølge de siste meningsmålingene vil PP få 191 mandater, PSOE bare 119.

Gresk redningsplan gir opp- og nedturer også i Spania
Eurolandenes beslutning om å halvere Hellas gjeld og styrke redningsfondet (EFSF) til 1.000 milliarder euro var også kjærkomne nyheter i et svært nervøst og dypt bekymret Spania. Også selv om en del detaljer i redningsplanen fortsatt ikke er på plass.
70 av de største bankene i eurosonen må øke egenkapitalen med til sammen 106 milliarder euro, og i denne avdeling er det satt strenge krav til de fem største spanske bankene (Santander, BBVA, Caixabank, Bankia og Popular) som sammenlagt må øke kapitalen med over 26 milliarder euro. Bankerne må selv finne pengene, og det er satt en tidsfrist til slutten av juni 2012. Ellers truer EU, ifølge El Mundo, med å nekte bankene å utbetale avkastninger og bonuser.
Det er lagt inn et sikkerhetsnett i avtalen der bankene kan be om støtte for å oppnå den nødvendige kapital, men Spanias statsminister, José Luis Zapatero, er sikker på at det ikke blir nødvendig.
”De fem store pengeinstituttene er uten tvil i stand til å skaffe penger i markedet,” sa statsministeren full av håp etter Maraton-møtet.
Ingen hadde likevel forestilt seg – heller ikke i Spania – at den greske regjeringen få dager senere ville kunngjøre at man gjennomfører en folkeavstemming for å la befolkningen selv få avgjøre om det vil akseptere de restriksjonene som EU har pålagt landet i forbindelse med den siste redningsplanen.
Siden planen ble vedtatt var også den spanske økonomien i ferd med å få luft under vingene, men den greske regjeringens beslutning virket som nærmest en uovervinnelig tyngdekraft.

30 hoteller på Costa del Sol stenger
Rundt 30 hoteller langs Costa del Sol stenger for sesongen, noe som går utover 6.000 medarbeidere – selv om stengingen bare er for vintersesongen.
Det er ikke unormalt at hoteller stenger for å gå i hi vinteren over, men i år dreier det seg om flere enn før. Til sammen representerer de 40 prosent av hotellsengene langs kysten. I 2009 var tallet halvparten, 20 prosent.
Blant dem som for første gang midlertidig vrir om nøkkelen, er kjenninger som Villa Padierna i Marbella og Alay i Benalmádena.
Stengningen går utover ca. 6.000 medarbeidere som i stedet må finne seg nye jobber eller søke om arbeidsløshetstrygd. Mange av dem vil heretter bare bli ansatt på korte kontrakter der de helt mister retten til arbeidsløshetstrygd når hotellene stenger for vinteren. Myndighetene og fagforeningen CCOO er bekymret også fordi stengningene går utover restauranter, barer og forretninger i nærheten. I f.eks. Benalmádena vil nesten 90 prosent av hotellene være stengt denne vinteren.

To bygningsarbeidere levende begravd
To bygningsarbeidere ble i slutten av oktober levende begravd da et nybygg raste sammen i Madrid-bydelen San Blas.
De to bygningsarbeiderne, brødrene José María og Juan Carlos Ávila, arbeidet sammen med flere andre kolleger med oppføringen av en bygning da et plutselig jordskred begravde dem under tre meter jord.
Rundt 30 redningsfolk forsøkte å redde dem. Først etter en times gravearbeid nådde de fram til den yngste, Juan Carlos, som allerede var død. To timer senere fant redningsmannskapene José María som hadde overlevd tre timer under jorden.
Årsaken til ulykken er fortsatt ukjent. En representant for fagforeningen UGT, Domingo Martínez, som også var til stede under redningsarbeidet, mener at mennene holdt på å grave ut for et kloakkrør og at sikkerhetsnormerne i forbindelse med denne typen arbeid ikke ble overholdt da ulykken inntraff. UGT utfører for øyeblikket inspeksjoner av sikkerhetsforanstaltningene på byggeplasser over hele landet, og på 95 prosent av de stedene man til nå har inspisert, overholdes ikke reglene, ifølge Martínez .

José María Aznar scorer høyere enn Rupert Murdoch
Spanias tidligere statsminister José María Aznar har blitt gjenvalgt som styremedlem for mediegiganten News Corporation.
I en avstemming blant selskapets aksjonærer om fornying av styret, stemte 89 prosent for å gjenvelge Aznar, noe som var det fjerde beste resultatet og en høyere tilslutning enn selv grunnleggeren og styreformannen selv, Rupert Murdoch. Han ble gjenvalgt med 84 prosent av stemmene.
Aksjonærene straffet likevel Rupert Murdochs sønn, James Murdoch, mer enn faren for avlyttingsskandalen i et av selskapets flaggskip, News of the World, noe som jo førte til stengning av den 168 år gamle avisen. Bare 65 prosent stemte for hans genvalg, og av dem kom 40 prosent av stemmene fra Murdoch-familien.
Aznar ble medlem av News Corporation i 2006, to år etter at han valgte ikke å stille opp på nytt ved kommende parlamentsvalg.

Blodig massakre i Valencia
En mann stakk i slutten av mars i hjel tre personer og såret to andre med en kniv i en boligblokk i Valencia.
Foreløpige undersøkelser viser at den 33 år gamle drapsmannen hadde gått fra etasje til etasje og fra dør til dør i bygningen Castellar-Oliveral i den sørlige delen av byen for å gjennomføre drapene og drapsforsøkene etter hvert som beboerne åpnet for ham.
To av de drepte var voksne, en kvinne og en mann på omkring 50 år, mens den tredje var en gutt på bare 13 år. Den drepte kvinnens mann er hardt såret, og er fortsatt i livsfare, mens den femte personen som kom til skade, også det en mann, er utenfor livsfare.
Kniven drapsmannen brukte satt seg fast i det siste offeret, og bare derfor, mener politiet, stoppet drapsmannen sin massakre. Han ble arrestert av en politibetjent som hadde fri, men som bor i området da han forlot bygningen med klær og hender fulle av blod,.
33-åringen var tilsynelatende forvirret og forstod ikke selv hva han hadde gjort. Politiet er nå i gang med å undersøke motivet bak massakren, men foreløpig synes det ikke å være noen forbindelser mellom drapsmannen og ofrene.

Nye rystelser på El Hierro
Akkurat da de rundt 11.000 innbyggere på El Hierro hadde begynt å føle seg sikre etter flere måneders seismologisk uro og derav følgende jordskjelv og undersjøiske vulkanutbrudd, starter en ny serie jordskjelv tilsynelatende i starten av november.
Og dermed var marerittet på nytt vendt tilbake til øya. Nå tror man at kan komme et vulkanudbrud på selve øya, og ikke som tilfellet har vært til, under havets overflate.
Allerede i slutten av oktober var antallet rystelser intensivert på den nordlige delen av øya, ved byen Frontera, men de målte bare opp til 2,2 på Richters skala. 1. november ble situasjonen på nytt alvorlig på grunn av tre jordskjelv. To av dem inntraff tidlig om morgenen og målte 3,9, mens det tredje skjedde ut på ettermiddagen og målte 3,2 på Richters skala.

Spanjolene ferdige med arbeidsdagen to timer senere enn andre europeere
En spansk kommisjon kalt Comisión Nacional para la Racionalización de los Horarios en España har akkurat offentliggjort resultatene av en undersøkelse rundt europeernes arbeidstider. Og den bekrefter at spanjoler i gjennomsnitt forlater arbeidsplassen to timer senere enn alle andre EU-borgere.
Den sene avslutningen på arbeidsdagen, vanligvis rundt kl. 19.00, skyldes den normalt to timer lange siestaen. Andre EU-land begrenser lunsjpausen til mellom 30 minutter og en time, fastslår undersøkelsen.
Som kommisjonens navn avslører, forsøker man å finne argumenter for å gi spanjolene arbeidstider som gir mening, men formannen for kommisjonen, Ignacio Buqueras, uttaler til avisen El Mundo at man er langt fra målet. Han mener at spanjolene i dag har ”uendelig med arbeidstider”, noe som forhindrer mange av dem i å få arbeid og privatliv til å henge sammen.

Fuengirola-bomben – første sak mot ETA etter fredserklæringen
I slutten av oktober innledet høyesterett den første rettssaken mot ETA, siden terrororganisasjonens fredserklæring i midten av måneden. Det er saken rundt bilbombene som 21. juni 2002 ble sprengt utenfor hotell Las Pirámides, som står for tur.
ETA-aktivistene Oscar Zelarain og Andoni Otego står anklaget, og statsanklageren krever til sammen 146 års fengsel for de to som allerede sitter fengslet fordi de er dømt til 18 år og tre måneders fengsel for et lignende, men mindre attentat, også i juni 2002, i Marbella.
Ingen omkom da bomben sprengtes i Fuengirola, selv om det åpenbart var hensikten å drepe så mange som mulig, årstiden og stedet tatt i betraktning. Likevel kom seks personer til skade, og anklageren krever også en erstatning på knapt 100.000 euro til hvert av ofrene.
De anklagede ble arrestert i september 2002 i Frankrike de ble dømt til åtte års fengsel, men allerede i 2008 ble de overført til Spania der de i tillegg til dommen for bomben i Marbella, også soner flere straffer, bl.a. en på 12 et halvt år for i august 2002 å ha plassert en bombe ved domstolen i Tolosa. Bomben eksploderte likevel ikke.

Den nye motorvejoen har to tunneler og 26 broer.

Motorveistrekningen Las Pedrizas endelig kjørbar
Den nye motorveien mellom Málaga og Antequera, AP-46, også kjent som Las Pedrizas, samt ringveien mellom Guadalhorce og Torremolinos, er endelig åpnet.
AP-46 starter i nord ved Altos de Las Pedrizas og forbinder Antequera, Casabermeja og Almogía med Puerto de la Torre ved Málaga der den møter den nye ringveien, MA-40, som er døpt Hiperronda de Málaga.
Arbeidet på AP-46 startet i begynnelsen av 2008 og skulle ha vært ferdig i slutten av 2009, men ble forsinket pga. manglende likviditet. Men nå innvies den endelig med to års forsinkelse og en investering på 405 millioner euro.
Den 28 kilometer lange motorveisstrekningen har 26 broer og to tunneler, og den vil kunne forkorte kjøretiden mellom kysten og Antequera og videre nordover med inntil en halv time.
Motorveiavgiften for personbiler er satt til 3,05 euro i lavsesongen, og fra juli til september samt i påskeuken til 4,60 euro.
Takket være den nye ringveien, vil trafikken fra AP-46 kunne unngå de overbelastede A-7 og A-45. På grunn av det nært forestående parlamentsvalget, ble det ikke noen offisielle innvielsesseremonier.

Druknet på loppemarkedet
Et britisk ektepar omkom i oktober da en uventet og voldsom flodbølge rammet et loppemarked i La Cala de Finestrat ved Benidorm.
Loppemarkedet holder fortsatt til i et uttørket elveleie som man har asfaltert for å kunne bruke plassen til markedet og også til parkering i sommerperioden. Det er nettopp disse to bruksområdene sentralregjeringen tidligere har advart mot, og i 2010 fikk kommunen i Fiestrat til og med bøter for ikke å følge regjeringens diktat.
To briter på hhv. 70 og 72 år ble fanget da flodbølgen som oppstod på tross av forholdsvis lett regn, nådde markedsplassen og deretter dro med seg så godt som alt sammen med seg ut i havet. Dessuten kom fem personer til skade.
Tilbake står likevel skiltet som advarer mot at det kan forekommer flodbølger når det regner.

Lyset slukket på motorveien ved Estepona
Motorveistrekningen A-7 ved Estepona lå de fleste netter i oktober og inn i november i totalt mørke.
Belysningen på den 20 km lange strekning ble stengt kort tid etter at kommunen i Estepona hadde sagt fra til strømselskapet Endesa at man ikke lenger ville betale regningen, som kommunen mener må dekkes av staten.
Ordfører José María Urbano (PP) forklarte at han har sagt fra til det ansvarlige departementet Fomento om at A-7 hører under staten, men at kommunen ”alltid har betalt for belysningen, og at det ikke kan være riktig.” Ordføreren har regnet ut at belysningen bare det siste tiåret har kostet den på forhånd hardt økonomisk pressede kommunen rundt tre millioner euro, og man ønsker heretter derfor ikke lenger å betale denne utgiften. Dessuten vil man ha refundert det beløpet man tidligere har betalt.
La Opinión de Málaga har snakket med en ikke navngitt kilde i Fomento, som bekrefter at motorveiene hører under dette departementet, men at belysningen ikke er lovpålagt. Det er derfor at man i flere kommuner hadde valgt å installere og betale for belysningen, noe som ikke bare byrådet i Estepona, men også i Marbella, Mijas og Fuengirola nå beklager seg over.
”Hvis kommunene ikke lenger har penger til å betale for belysningen av de motorveisstrekningene som går gjennom deres territorium, er det deres problem, ikke vårt,” understreker kilden i Fomento.

ERE: Anklagemyndigheten krever kausjon eller fengsel for alle anklagede
Anklagemyndigheten i ERE-saken, den om svindelpensjonene i Andalucía, har bedt den ansvarlige dommeren i saken, Mercedes Alaya, om å kreve at alle de anklagde i saken enten betaler kausjon eller fengsles.
De impliserte som sikret seg en førtidspensjon fra firmaer uten noensinne å ha arbeidet der, skal ikke bare straffes, men må også tilbakebetale pengene til de offentlige kasser, mener anklagerne som frykter at de anklagede vil flykte. Dessuten bør pengene fryses i de selskaper der lederne har gitt de fiktive medarbeiderne en kontrakt og deretter en pensjon.
Inntil videre er bare 28 personer anklaget i saken, men anklagemyndigheten har allerede identifisert nesten 200 nye og regner med å oppspore enda flere som kan ha vært involvert i ERE-skandalen. Saken synes å ha vært strukturert som organisert kriminalitet, lagt i faste rammer, der særlig lokale politikere, deres familier og venner – kunne melke av offentlige midler som ellers var øremerket for å hjelpe kriserammede firmaer og redde arbeidsplasser. Svindelen med ERE (Expedientes de Regulación de Empleo) har funnet sted siden 2001. Beløpene løper opp i rundt 650 millioner euro.
Inntil nå har bare to personer frivillig tilbakebetalt svindelpensjonene. Det dreier seg om den tidligere ordføreren i El Pedroso (Sevilla) som har returnert 110.000 euro som han hadde tusket til seg, samt tidligere ansvarlig for PSOEs lokalpolitikk i Baeza (Jaén), Antonio Garrido Santoyo som har tilbakebetalt 112.000 euro. Og det er altså tilbakebetalingen fra de øvrige tiltalte som anklagemyndigheten nå vil sikre seg.

Alarmselskap støtter fortsatt Cudeca
Alarmselskapet Alarma Universal har for sjette år på rad inngått avtale med Cudeca, veldedighetsorganisasjonen som driver krefthospicet i Benalmádana, om sponsing av kalenderen for 2012.
Det danskeide alarmselskapet som i 29 år har tilbudt de beste alarmsystemer på Costa del Sol, donerer nesten 4.000 euro til bl.a. trykking og distribusjon av kalenderen.
Man kan allerede nå finne kalenderen i Cudecas 12 gjenbruksforretninger, samt i senteret i Benalmádena.
Les mer om kreftorganisasjonen Cudeca på www.cudeca.org og om Alarma Universal på www.alarmauniversal.com.

41 våtområder fredes, mens fugler ofres for diplomati i internasjonalt farvann
Miljøministeriet har nettopp offentliggjort listen over de havområder som man ønsker at regjeringen skal erklære for fredede områder. Det er en del av programmet kalt Zona de Especial Protección para las Aves (ZEPA).
I et forsøk på å unngå diplomatisk uro er tre områder som ligger i internasjonale farvann likevel blitt fjernet fra den opprinnelige listen. Det dreier seg om øyene Chafarina som ligger bare 2,5 km fra den nordmarokkanske kysten og som Marokko derfor påberoper seg rettighetene over, og Gibraltar-stredet som den britiske enklaven vil kunne kalle sin. Dessuten er heller ikke Banco de la Concepción, et rev nord for Gran Canaria, lenger å finne på listen.
På tross av at fuglenes ve og vel synes å bli ofret for ikke å forverre forholdet til Gibraltar, eller mer konkret Storbritannia og Marokko, så roser miljøorganisasjoner ministeriet for å frede 41 andre våtområder som dekker over 50.000 km2, fordelt på områder på og rundt fastlandet, Balearene og Kanariøyene.
Det vil bli ført kontroll med at større skip holder seg unna og for å sikre at fugler som jakter i disse områdene ikke blir fanget i fiskernes garn. Eventuelle tillatelser til prøveboringer etter gass eller olje vil bli et mer komplisert spørsmål.
De fredede områdene vil komme minst 200 arter havfugler til gode.

Korstog mot hundemøkk i Marbella
Det er fortsatt altfor mange hundeeiere som ikke plukker opp ekskrementer som dyrene måtte etterlate seg. Det gjelder også i Marbella.
Det skal det nå ryddes opp i, sier byrådet. Derfor har man nå bestemt seg for å gi bøter på opp til 500 euro til hundeeiere som ”glemmer” å samle opp ekskrementene, skriver Diario Sur. Blir en hundeeier tatt i gjentatte lovovertredelser, kan bøtene bli opp til 2.000 euro.
Påbudet gjelder både på gater og i parkene, og heretter må dyrene ikke oppholde seg på lekeplassene.
Målet er å bedre byens image. Det berører f.eks. også restauratører som måtte finne på å sette opp bord og stoler utenfor den tillatte sone der det noen ganger har vært vanskelig å komme fram, eller som ikke pleier området estetisk. I slike tilfeller trues det med bøter på opp til 3.000 euro.

Beslutning om Francos grav utsatt
Regjeringen satte i mai ned en komité bestående av en rekke forskjellige eksperter, f.eks. historiske, religiøse og juridiske, som skulle utarbeide en anbefaling for hva man skal gjøre ved diktator Francisco Francos grav i Valle de los Caídos, det gigantiske monumentet nord for Madrid.
Anbefalingen skulle være klar før den nåværende regjeringen går av, men ingen visste den gang at valget ville bli framskyndet fra kommende vår til 20. november i år.
Regjeringens ønske er å konvertere det som i dag er et monument for Francos seier i borgerkrigen, til et symbol på tilgivelse og fellesskap som inkluderer alle sider i krigen og det etterfølgende diktaturet. Problemet er at det ikke bare er falangister, men også republikanere som er begravd her, og mange av de etterlatte har naturlig nok et problem med at stedet representerer Franco. Det dilemmaet kunne blitt løst ved å flytte diktatorens jordiske rester til kirkegården i Mingorrubio ved El Pardo der hans hustru, Carmen Polo, er begravd. Forslaget har likevel møtt motstand fra Francos pårørende og tilhengere.
Det har også vært snakk om å flytte restene av republikanske soldater som ble begravd der uten deres pårørendes samtykke. Rettsmedisinerne er imidlertid imot, av den enkle årsak at mange knokler ligger hulter til bulter og etter hvert har blitt umulig å identifisere.
I årene 1959 til 1983 ble i alt 33.833 lik brakt til ”de falnes dal” fra kirkegårder og massegraver i hele landet, og av disse er bare 21.423 identifisert.
Republikanske fanger var med på å bygge monumentet, og flere av disse krigsfangene ble også begravd her, noe som ytterligere en torn i øyet på de etterlatte.
Komitéens anbefaling er ikke ferdig, og det blir den heller ikke før valget. Gruppen har bedt om utsettelse av deadline av to grunner. For det første har man slett ikke blitt enige om hvordan man skal gripe saken an, og for det andre ønsker ikke medlemmene av komiteen å gjøre saken til en varm potet i valgkampanjen. PSOE står bak initiativet til å gjøre Valle de los Caídos til et sted for alle sider i borgerkrigen, mens PP, som antas å vinne valget, er imot å endre noe på det enorme gravstedet.