Har du noen ganger lurt på hvorfor vi mennesker står på to bein og ikke på alle fire? Vel, nå mener forskerne at de har kommet nærmere svaret: Mennesket reiste seg opp på to for å kunne slå sine motstandere sønder og sammen mer effektivt!
Det er professor i biologi David Carrier ved Universitetet of Utah, USA, som har påvist at for menn øker slagkraften med nesten 50 prosent når vi står oppreist og kan bruke høyden vår til å slå nedover mot en annen motstander.
Kampen om kvinnene
I en pressemelding skriver professoren: – Funnene fra denne undersøkelsen stemmer godt med hypotesen om at våre stamfedre begynte å gå på to slik at mennene lettere kunne slå og drepe hverandre i kampen om kvinnene.
Professoren mener at undersøkelsen også forklarer hvorfor kvinner foretrekker høye menn: Høye menn hadde nemlig større mulighet for å forsvare kvinnen og barna enn sine mer kortvokste artsfrender.
Men dette gjaldt bare så lenge mennesket brukte nevene til å slåss. Etter at mennene tok i bruk klubber og sverd – og kvinnene kjevler – er visst ikke behovet for å stå på to bein like stort. Det viser seg nemlig at menneskets oppreiste stilling ikke er noen fordel dersom det gjelder å komme seg raskt av gårde:
– Å bevege seg bare på bakbeina (dvs. to bein og ikke fire) krever mer energi, er hardere og går ut over smidighet. Å skifte fra fire bein til to er på alle måter en ulempe for bevegelse, hevder professor David Carrier.
Livsfarlig tv-titting
Ser du på tv seks timer hver dag, kan det forkorte livet ditt med inntil fem år! Det er konklusjonen i en ny australsk studie som har sett på virkningen av å sitte stille og glo på en tv-skjerm og ikke øke energiforbruket.
Før forskerne konkluderte, hadde de samlet inn opplysninger fra 11.000 australiere siden 1999 og så beregnet hvor stor helserisiko en time på sofaen utgjør. Forskerne hevder at resultatet stemmer godt overens med annen forskning på dette feltet. Bl.a. den om at hver røyk du røyker etter at du har fylt 50 år forkorter livet ditt med 11 minutter per sigarett!
Vår konklusjon: Å leve er livsfarlig. Så langt har ingen overlevd!
Lykkeligst som 20-åring?
Barnløse i 20 årene er lykkeligst, hevder bl.a. lykkeforsker Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø:
– 20-årene er noen av de beste årene vi har. Lykketoppen nås mellom 20 og 30, hevder forskeren som har forsket på lykke i flere år.
Selv om mange vi i vår kultur ser på det å få barn som den største lykke, viser det seg at småbarnsforeldre faktisk er mindre lykkelige enn barnløse. Særlig gjelder det mens barna er små.
– Småbarnsforeldre er ikke særlig lykkelige, til tross for at de hadde et stort ønske om å få barn. Barna er viktige for dem, men foreldrene føler mindre livstilfredshet etter at de har fått barn enn de gjorde før, sier Vittersø.
Årsaker kan være stress, mange oppgaver, søvnmangel, ungenes trassalder, bekymringer og det at de må omprioritere livet sitt.
– Forskning viser at opplevelsene man har sammen med egne unger heller ikke er spesielt positive. De ligger omtrent på samme nivå som å sitte på bussen til og fra jobben.
– Ting blir heldigvis bedre når ungene blir eldre, så man kan si at barna er en langtidsinvestering, sier professor Vittersø.
Trøsten får være at forskerne heldigvis har slått fast at den gode lykkefølelsen for kommer tilbake når vi passerer 70!
Guttene grådigst
Professor i samfunnspsykologi Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø står også bak en annen interessant undersøkelse om oss mennesker:
Når gutter selv kan bestemme hvor stor belønning de skal få, velger de dobbelt så mye som jentene.
Dette kom forskerne fram til etter at rundt 100 jenter og gutter mellom 18 og 19 år hadde deltatt i en skriftlig spørreundersøkelse. Som takk for jobben fikk de utlevert en konvolutt som inneholdt fem tiere og beskjed om å forsyne seg med så mye penger som de selv syntes de fortjente.
Målet med studien var å finne ut hvem som tok seg best betalt. Guttene ”vant”. De forsynte i gjennomsnitt med 26 kroner for jobben. Jenten nøyde seg med bare 14 kroner.
– Det viser tydelig at synes på belønning påvirkes av om de er gutt eller jente, sier professoren.
– Det er rimelig å tenke at jenter er mindre egoistiske enn gutter og at de er mer orientert mot andre, sier forskeren som ble likevel ble overrasket at halvparten av ungdommene ikke ville ta imot penger, men lot dem ligge.
– Det tyder på at ikke bare penger styrer valgene våre. Vi styres også av normer og rettferdighetssans, avslutter forskeren.
Gudskjelov, sier vi.
Fet av bryllup og skilsmisse
Når kvinner over 30 gifter seg, er risikoen stor for at de legger på seg mange kilogram. Menn derimot, blir fete av å skilles.
Det er forskere ved Sosiologisk Institutt ved Ohio State University som står for denne avsløringen.
I en pressemelding fra Instituttet heter det: ”Det synes klart at endringer i ekteskapelig status på virker menn og kvinner forskjellig. Når menn blir skilt og kvinner gift, øker sannsynligheten for at de legger på seg så mye at det utgjør en helserisiko.”
Bakgrunnen for forskernes konklusjon er en gjennomgang av livene til 10.071 amerikanere som levde mellom 1986 og 2008. På bakgrunn av deltakernes BMI (Body Mass Index) og alder, kunne forskerne peke på helt klare tendenser:
Når du er over 30 år og enten blir gift eller skilt, har ekstra kilogram en lei tendens til å legge seg utenpå ribbeina. Jo eldre du er, desto større er risikoen, hevder forskerne som imidlertid ikke har noe godt svar på dette fettmysteriet.
Kilder: forskning.no, videnskab.dk, nysgjerrigper.no og Aftenposten
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001