Tøffe tider april 2011

Fytti katta!
Forrige gang handlet det om hunder. Nå skal vi se nærmere på Norges kanskje mest populære kjæledyr, katten. Ikke bare har den ni liv, den er også et selvstendig lite vesen, proppfull av selvtillit og med skjulte evner.

Du har sikkert hørt utrykket ”som hund og katt”. Uttrykket brukes for å forklare at to personer er vidt forskjellige. Men det forteller også at vi mennesker ser på hunder og katter som svært forskjellige dyr. Der hunder er opptatt av å tjene og krype for sin herre, er katten et selvstendig og utspekulert lite vesen som bare tenker på sitt eget ve og vell, vil noen hevde.

Plagsomme lyder
Alle vet at når katter maler, er det et uttykk for at den er fornøyd. Men du kjenner sikkert også til at katter kan male på en hjerteskjærende måte som minner om gråten til et spedbarn? Lyden er forferdelig, og katten holder gjerne på til den får det akkurat slik den vil.
Karen McComb er biolog ved University of Sussex i England og har spesialisert seg på måten pattedyr kommuniserer på. Fra før har vitenskapen funnet sammenhenger mellom lyden av gråtende spedbarn som jo appellerer sterkt til oss mennesker, og kattens ulyder.
Etter å ha gjennomført sin studie, er hennes konklusjon at katter lærer seg å overdrive lydene når de vet at de dermed får viljen sin. Evnen til å male de irriterende og fæle lydene er best utviklet hos katter som tilbringer mye tid sammen med eierne sine.
– Selvsagt kan vi ikke vite hva som foregår oppe i hodene på katter, men vi vet at lager lydene helt bevisst. Vi tror kattene lærer å overdrive lydene og dermed manipulere sine eiere når de vet at de på denne måten til slutt får viljen sin, hevder McComb.

Kattespråket
Allerede som bitte små kattunger, lærer de raskt å snakke kattespråket. Det består av både lyder, fakter og lukter, som for eksempel smerteskrik, ”jeg-er-alene-og forlatt”-pipet, den fornøyde malingen og flere små, mjauende kontaktlyder, hevder den norske veterinæren og dyreforskeren Bergljot Børresen som har skrevet boka ”Kunsten å være tam”.
Når kattunger deler mat eller et bytte, kommer den sinte fresingen, og “ikke-ta-maten-min”-knurret. Etter hvert lærer kattungene å mjaue som en voksen katt. Hilselyden mrrrr! som ender "oppover" som et slags spørsmål, men betyr bare hei, så hyggelig. Den lange miaaaaou betyr jeg vil også ha. Men miiiiaou, med lang i-lyd, varsler at noe er vondt eller ubehagelig.
Er katten både oppgitt og lei, blir slutten av mjauet tydeligst miaooouuuu! I en slik situasjon kan den vende ryggen til det hele, mens den rykker ergerlig i ryggskinnet, skriver nysgjerrigper.no.

Kroppsspråk
Halen forteller mye om katters holdning. Når små kattunger lekeslåss, går de gjerne mot hverandre med løftet hale. Stillingen på halen brukes som et hilsesignal, i tillegg til at halen gjennom stilling og bevegelse røper kattens humør og hvilke hensikter den har. Dessuten er halen et viktig balanseorgan, hevder Børresen.
Når kattunger skyter rygg, prøver de å virke både store og truende. Om ørene i tillegg ligger tett inntil hodet og halen slår fra side til side, samtidig som katten løfter forlabben, kan du være trygg på at den er klar til kamp.
Omvendt er et lite kyss, nese mot nese, et tegn på tillit. Blikket vil også fortelle mye om katten er snill eller aggressiv. Et stivt og stirrende blikk med vidåpne øyne er et uttrykk for aggressivitet. Når kattunger smiler, kniper de øynene langsomt igjen.

Spiller syk
Katter som ikke får i seg mat og som kaster opp hårballer, er ikke alltid syke. De bare later som de er det, dersom de er stresset eller opplever store forandringer i rutinene, viser en fersk studie fra Ohio State University i USA.
Ved å sammenligne kronisk syke katter med friske, fant forskerne ut at syke katter både oppførte seg og så ut som friske katter, dersom de fikk leve under gode og rolige forhold. Derfor er det viktig at katteeiere mater katten til faste tider, lar maten og kattesanden stå på faste plasser, sørge for rent sengetøy for katten og for at kattesanden ofte blir byttet.

Overnaturlige evner?
Katten Oscar som holder til på et aldershjem på Rhode Island i USA, er ikke nødvendigvis noe hyggelig bekjentskap. Fram til nå har Oscar hele 25 ganger varslet om dødsfall på sykehjemmet. Det gjør den ved å oppsøke og legge seg hos pasienter noen timer før de dør.
De ansatte på sykehjemmet stoler såpass på Oscars oppførsel at de har begynt å varsle pårørende når katten markerer hvem som snart skal dø.
– Han tar ikke ofte feil. Han synes å forstå når pasienter er i ferd med å dø, sier legen David Dosa som har fortalt den utrolige historien i tidsskriftet New England Journal of Medicine.
– Mange familiemedlemmer finner en viss trøst i dette. De setter pris på det kameratskapet katten gir deres kjære når de dør, sier Dosa.
Oscar kom til aldershjemmet som kattunge, og de ansatte oppdaget etter seks måneder hvilke spesielle evner katten hadde. I likhet med legene begynte katten å gå runder hos pasientene og både snuste og studerte dem nøye. Når Oscar til slutt slo seg til ro ved siden av noen, gikk det ikke mange timene før de døde.
– Friske og raske mennesker er Oscar derimot mer reservert mot, konstaterer Dosa.

Katter med supersyn
Den delen av hjernen som vanligvis brukes til å høre med, blir omdannet til å analysere synsinntrykk dersom katter blir døve. Dermed har døve katter to sentra i hjernen som tolker bilder, og dermed utvikler de også et supersyn, har forskere ved The University of Western Ontario funnet ut. Supersynet gjør at døve katter kan ha et synsfelt på rundt 180 grader. Vanlige katter har bare 90 grader.
Ikke undervurder katten!

Kilder: NTB, viten.no, videnskab.dk og nysgjerrigper.no