Lotto kontra aksjefond, hva er mest lønnsomt – og morsomst?

Aksel og Otto er to brødre som begge ønsker å bli millionærer, men de har valgt hver sin metode. Aksel tror det er lettest å bli rik ved å spare i aksjefond, mens Otto spiller i lotto og har klokketro på at han før eller senere vil bli millionær på den måten.
____

I de fem dagene fra mandag den 11. og til fredag den 15. oktober 2010 opplevde Aksel følgende. Etter de to første dagene hadde hans aksjefond øket med kr. 9.139. Dagen etter øket de igjen med kr. 2.703 og på de to sistee dgene i denne perioden tjente han kr 6.802. På fem dager hadde altså Aksels fondsbeholdning øket med noe over 18.000 koner. Otto satset 200 kroner på lotto to ganger denne uken og fikk tilbake rundt halvparten av dette i slutten av uken. (Tallene er realistiske, men personene er fiktive.) Så akkurat denne uken var det morsommere å være aksjeinvestor enn å være lottospiller. Otto ville vel normalt være godt fornøyd og ville synes han hadde vært heldig om han vant 1000 kroner på en kupong. Aksel vant altså 18 ganger så mye på en uke. Otto vil innrømme det, men, vil han si, det er opplevelsen av å delta i en trekning to ganger i uken som gjør livet så spennende for en lottospiller at det er verdt innsatsen. Det han ikke tenker på da er at Aksel kan, om han vil, oppleve denne spenningen hver yrkesdag i uken altså fem ganger på en normaluke. Han får tallene etter noen tastetrykk på en internettside når han ønsker det.
Men fordelen ved å være aksjeinvestor er ikke bare at man kan delta i trekning femganger i uken, den viktigste fordelen er jo at man ikke taper innsatsen. Etter en lottotrekning, så er innsatsen ugjenkallelig tapt. Loddseddelen (kupongen) kan kastes etter at man har cashet inn den eventuelle gevinst. Aksjeinvestoren derimot beholder loddseddelen fra trekning til trekning. Den kan minke i verdi, men den går aldri helt tapt. Det er denne forskjell som gjør det så lønnsomt å satse på aksjefond. Det er også en tredje fordel ved å være aksjeinvestor. Han trenger ikke hver uke å ha bryderiet med å fylle ut lottokupong og å få den innlevert før fristen går ut. Akkurat dette kan vel ikke være det morsomste tidsfordrivet som finnes. (Det finnes riktignok ordninger med kuponger som gjelder i flere uker.)
Den ene uken som nevnes ovenfor med jevn aksjeoppgang over flere dager er egentlig ikke så enestående. Det var for eksempel flere meget gode uker sommeren 2009 og likeledes denne høsten (2010). Så fra 20. august til 20. november i år øket verdien av Aksels aksjefond fra 983.142 og til 1.074.529 kroner, altså en økning på litt over 90.000 kroner på tre måneder.

Tilsynelatende sammenlikner man her den fattige lottoinvestor med den rike aksjeinvestor
Otto vil selvfølgelig ha mange kommentarer til denne analysen. Han vil for eksempel si at det i eksemplet er stor forskjell på innsatsen. Han selv satser 400 kroner pr uke, mens Aksel for å oppnå den gevinsten på over 90.000 kroner som er nevnt ovenfor må ha satset nesten 1.000.000 kroner den 20. august. Ja, det er riktig og Aksel må innrømme at han den nevnte uken i oktober startet med aksjefond til en verdi av 1.016.000 kroner. Otto har kanskje ikke tilgang til et så stort beløp, så derfor er sammenlikningen helt urettferdig. Ja, sånn umiddelbart så kan det se slik ut. Men hvordan har Axel fått tilgang til disse pengene? En måte kunne ha vært at han på grunn av høy inntekt kunne legge til side 25.000 kroner hvert år i 30 år, da ville han ha spart 750.000 kroner. Og stod pengene i bank, så ville han nok ha den nødvendige startkapitalen den 20. august når rentene var regnet med. Men slik er det ikke. Axel, som har tjent omtrent det samme som sin bror i alle år, startet sine investeringer i aksjefond i 1982 da han satset beskjedne 2000 kroner i to forskjellige fond. Senere benyttet han seg av tilbudet om aksjesparing med skattefradrag, som gjorde at han slapp å betale skatt av en viss inntekt som han brukte til kjøp av aksjer. Og da dette tok slutt inngikk han en avtale om månedlig sparing med en fondsforvalter. Med denne spareavtalen kjøpte han aksjefond for omtrent det samme beløp som Otto brukte pr måned på lottokuponger. Dermed vokste fondsporteføljen til Aksel på to måter: dels ved at han skjøt inn ny kapital etter evne hver måned og dels ved at det han allerede hadde skutt inn ga gevinst. Og uten at det kan dokumenteres, så kan de fondsandelene som Aksel kjøpte i 1982 ha 20-doblet seg i 2010 og var kanskje verdt rundt 40.000 kroner. Så hvis Otto hadde brukt de pengene han har satset på tipping og lotto fra 1982 og til nå på kjøp av aksjefond, så ville han nokså sikkert ha andeler i fond til en verdi av minst en million i november 2010.
Bladet Dine Penger viste for en tid tilbake på en kurve at om man kjøpte aksjefond for kr. 200 hver uke i 26 år (Otto satset jo det dobbelte av dette), så kunne man etter disse årene forvente under realistiske forutsetninger å ha fondsandeler til en verdi av 1.061.000 kroner. Satset man det samme beløpet på lotto, så ville en gjennomsnittlig lottospiller sitte igjen med en gevinst på kr 135.668 etter disse 26 årene. Men siden innsatsen på kr. 271.336 da har gått tapt har man totalt tapt 50 % av det man satset. Som investering synes ikke dette å være særlig lønnsomt.
Nå vet Otto to ting, han vet riktignok at det er forsvinnende liten sjanse for at kupongen på en bestemt dag vil gi en gevinst på over 1 million kroner. Men han vet også at noen til tross for dette blir lotto-millionærer. Så spiller han nok ganger, så vil kanskje han også til syvende og sist vinne den store gevinsten. Men i følge Dine Pengers talloppstillinger, så vil det gå gjennomsnittlig 410 år mellom hver gang man vinner over en million i lotto med en innsats på 400 kroner i uken. Så det hjelper altså ikke å fortsette å spille to ganger i uken resten av livet, fremdeles er sjansen temmelig liten for at man vil lykkes med sitt forsett.

Aksjeinvestorer taper inn i mellom mye mer penger enn lottospilleren
Men trumf-kortet til Otto er at Aksel inn i mellom lider store tap når økonomiske kriser oppstår. Og det nekter ikke Aksel for. Men som unnskyldning for å fortsette å spille lotto holder jo ikke dette, for vi har jo nettopp vist at Otto opplever et prosentvis mye større tap, han taper jo typisk mellom 50 og 100 % av innsatsen hver uke. En fondsinvestor vil aldri tape hele innsatsen. En aksje kan riktignok bli verdiløs. Det skjer når aksjen tilhører et firma som går konkurs. Men et aksjefond kan aldri gå konkurs. Og taper man 100.000 kroner på aksjefond er ikke det det samme som å bli frastjålet 100.000 kroner. Blir man frastjålet penger er disse som regel ugjenkallelig tapt. Men andelene man har i fond er jo eierandeler man har i bedrifter, så taper man penger på fond, så har man jo de samme andelene i bedriftene som man hadde på forhånd, det er bare verdiene av disse andelene som har minket. Og de kan øke i verdi igjen.
Nå vil man kunne si at hvis aksjeindeksene går like mye ned som opp i det lange løp, så vil man jo ikke tjene noe på aksjeinvesteringer. Da blir det en veksling mellom gevinst og tap og man blir ikke rikere. Men her står vi overfor en økonomisk lov som sier at verden i det lange løp blir rikere og rikere (Norge er jo for eksempel klart rikere i dag enn for 30 år siden), flertallet av firmaer blir med enkelte tilbakeslag mer og mer verdt og derfor vil aksjeindeksene øke oftere enn de minker. Og all erfaring viser at denne loven gjelder over tid. Hvis det ikke var slik ville jo ikke smarte forretningsfolk satse på aksjer eller aksjefond.