Spør tannlegen mai 2010

Jeg har hørt at etter 50 års alderen er risken for hull liten, men i stedet risikerer man å miste tenner. Noen av mine bakre tenner sitter løse og det blør fra tannkjøttet når jeg børster.

Hvordan henger dette sammen, og hva kan jeg gjøre eller la være å gjøre?

Mvh. Eva S.

Tannkjøtt
For å holde tannkjøttet friskt er det viktig å få kontroll med de bakteriene som fester seg på tennene og langs tannkjøttet. Om du ikke børster tennene på tre uker, dannes det en utvendig inflammasjon som kallas for gingivitt. Om gingivitten ikke blir behandlet, kan tannens "støttevev" skades av inflammasjonen og den sprer seg mot tannens feste og danner dype lommer. Dette kan utvikle seg til en tannkjøttsykdom som kallas parodontitt.

Hvordan skal friskt tannkjøtt se ut?
Fargen på et friskt tannkjøtt skal være rosa eller lyserødt. Brun fargetone dannes ved at det produseres et større antall pigmentproduserende celler som hos mørkhudede individer eller storrøykere. Overflaten skal være stram som et appelsinskall.

Hva er plakk?
Bakteriebelegg som ofte kan forårsake karies og parodontitt. Hos et friskt menneske finnes det en balanse mellom bakteriefloraen og kroppens immunforsvar.

Hva er gingivitt?
Tannkjøttet blir rødt og hovent. Det blør ved tannpuss. Bakterier samles ved tannkjøttet og tannhalsene og sprer seg inn under tannkjøttet (subgingivalt plakk) som må fjernes hos en tannpleier eller tannlege.

Hva er tannstein?
Mineralisering av plakk. Tannstein kan man få både under tannkjøttet i lommer og ovenfor tannkjøttet på tannens overflate. Spyttet har stor betydning for tannstein, og derfor dannes det tannstein oftest bak framtennene i underkjeven ved de store spyttkjertlene.
Nyere tannstein på denne plassen i munnhulen har hvit farge og er litt sprøere, mens eldre tannstein blir hardere og mørkere med tiden.
Tannstein i lommene har mørk farge og sitter hardt fast.

Hvorfor kan man få parodontitt?
I risikosonen inkluderer vi arvelighet, røykere, diabetes, blodsykdommer med dårligere funksjon i de hvite blodlegemene, stress, depresjon og dårlig munnhygiene i lengre perioder.

Hva er parodontitt?
Parodontitt er en tannkjøttsykdom som kan deles inn i akutt og kronisk. Sykdommen kan forløpe raskt og aggressivt eller langsommere. Om tannkjøttlommen er dypere enn fire mm, på mer enn fire eller seks overflater, er det kronisk parodontitt, dvs. at tannfestet allerede er så svekket at det er stor risiko for at tannen kan løsne.

Kan jeg bli kvitt kronisk parodontitt?
Man kan stanse inflammasjonen og føle seg bedre i tannkjøttet. Man blir aldri helt frisk, men "bremser" utviklingen av sykdommen ved å oppsøke en tannpleier eller tannlege. Der får man både råd og behandling av parodontitt. Gjennom regelmessige behandlinger hos tannpleier og med riktig teknikk med tannbørsten og tanntråd eller spesielle tannbørster, får tennene lengre levetid og risikoen for inflammasjoner i både tannkjøtt og i resten av kroppen minskes.

Hvor ofte anbefaler dere at man går til tannpleier?
Hos en frisk person er det bra å komme en gang i året. Hos et menneske som ikke er friskt, er det bedre å gå ofte, litt avhengig av hvilken årsak. I noen tilfeller bør man oppsøke tannlege eller tannpleier hver tredje måned, andra kan gå to ganger i året. Det er veldig viktig å gjøre "hjemmeleksen", dvs. å ha gode rutiner for munnhygienen. Uten korrekt tannpuss kan mye gå tapt. Det er bra å få en personlig instruksjon hos tannpleieren eller tannlegen. Dette er også viktig for helt friske mennesker for å kunne forebygge problemer.