Prinsesse Kristina fram fra glemselen

– Det er en fascinerende historie. Jeg vil så gjerne at flere skal bli kjent med skjebnen til vår egen middelalderprinsesse, Kristina. I dag er det få som kjenner Kristinas dramatiske historie.

Dette sier forfatteren Mia Søreide om bakgrunnen for at hun har skrevet bok om den norske prinsessen som i 1257 – bare 23 år gammel – forlot Tønsberg med et følge på 120 personer. Målet for reisen var Spania, helt i den andre ytterkanten av Europa.
– Tenk! Her reiser Kristina til et helt fremmed og ukjent land for å gifte seg med en av de fire brødrene til kong Alfonso den tiende av Castilla og Leon. Det er jo som et eventyr, forteller Mia som de siste 40 årene har bodd fast i Altea i Alicante.

Et tilfeldig funn
I boka ”Prinsesse Kristina av Tunsberg” skildrer også Mia Søreide hvordan det nærmest var tilfeldighetene som brakte den norske prinsessen fram fra glemselen og tilbake i historien, mer enn 700 år etter sin død:
I forbindelse med restaureringsarbeider i klosterkirken i landsbyen Covarrubias i 1952, ble de jordiske restene av Kristina funnet i en navnløs sarkofag. Beviset for at det virkelig var Kristina, var gammelnorske tekster skrevet på pergament som ble funnet sammen med den mumifiserte skikkelsen. Andre historiske kilder på stedet bekreftet at den norske prinsessen virkelig var gravlagt i kirken.
– Jeg ble så fascinert av hvordan funnet av en sarkofag i en liten landsby midt i Spania kunne aktualisere historien og sørge for ny interesse rundt prinsesse Kristinas skjebne, forklarer Mia Søreide.
Selv dro forfatteren første gang til Covarrubias i 1972. Den gang jobbet Mia for reiseoperatøren Saga Tours, og etter hvert ble en utflukt til prinsesse Kristinas gravsted fast punkt på programmet for mange av datidens norske charterturister i Spania.

Et 15 år langt skriveprosjekt
– Boka om Kristina har tatt tid. Veldig lang tid, sier Mia Søreide som i nesten 15 år har forsket, lest, drevet research, reist og skrevet. Alt for å kunne gi en mest mulig realistisk skildring av Kristinas reise gjennom Europa og av møtet med datidens europeiske kongehus og adel. Ikke minst om forholdene ved det spanske hoffet.
– Ideen om å skrive boka ble nok unnfanget allerede i 1972 da jeg første gang så Kristinas sarkofag. Jeg visste at det etter hvert skulle bli bok, men ikke at det skulle ta så lang tid. De siste fire årene har jeg virkelig jobbet iherdig.
Særlig var det skildringen av Kristinas fem måneder lange reise fra Tunsberg og til Spania som krevde mye arbeid. For historiske kilder om den lange reisen finnes ikke.
– Jeg har hatt gode hjelp av fagfolk både her i Spania og andre steder i Europa for å få hjelp til å finne ut om datidens klesmoter og aktuelle båttyper som Kristina og hennes følge brukte under reisen til Spania. Dessuten har jeg brukt mye tid på å gå gjennom aktuell litteratur om Kristina, europeisk historie og ikke minst litteratur omkring forholdene i Spania på 1200-tallet, sier hun.
Den fyldige litteraturlista bakerst i boka, virker da også overbevisende.

Kjærlighet og krim
Hvorfor prinsesse Kristina skulle dø, 28 år gammel og bare fire år etter at hun giftet seg med prins Felipe, vil vi trolig aldri få vite med sikkerhet. I tidligere litteratur og i historien rundt den norske prinsessen har det – fram til Mia Søreides bok – nærmest vært en etablert sannhet at Kristina døde av hjemlengsel, kanskje kombinert med ørebetennelse.
Mia Søreide har sin egen oppfatning av dette, for i hennes roman blir det mer enn antydet at prinsessen døde av forgiftning, og at det var kong Alfonsos egen dronning, Violante, som stod bak ugjerningen.
– Prinsesse Kristina kom fra en sterk og sunn norsk kongefamilie og hadde gjennomført en fem måneder lang og slitsom reise gjennom Europa. At en slik dame skulle ha dødd av hjemlengsel eller en ørebetennelse, faller på sin egen urimelighet, mener Mia Søreide.
– Dessuten blir dronning Violante i historiebøkene beskrevet som en ond dronning som skal ha forgiftet sin egen søster med en kurv forgiftede kirsebær, slik at også hun døde, legger hun til.
Dermed kan Søreides roman om prinsesse Kristina også karakteriseres som en blanding av en historisk roman, en kjærlighetsroman og en krimfortelling.

Hvem var Kristina?
Prinsesse Kristina var ingen hvem som helst i norsk historie. Hun var datter av den mektige kong Håkon 4. Håkonsson. Aldri – verken før eller senere – var Norgesveldet større enn nettopp under ham. Også på 1200-tallet drev europeiske kongehus med storpolitikk og alliansebygging. Historikere peker på at formålet med å gifte bort Kristina til det spanske kongehuset var å skape en allianse som både Norge og Spania kunne dra fordel av.
– Trolig hadde ikke prinsesse Kristina noe valg, men måtte reise til Spania etter at faren – kong Håkon – hadde sagt ja til frieriet fra spanskekongen. Likevel må hun ha vært en viljesterk kvinne, hevder Mia Søreide:
– For avtalen var at Kristina selv skulle få velge hvem av Alfonsos fire brødre hun skulle gifte seg med. Historiske kilder, både norske og spanske, framhever at Kristina var en flott og staselig kvinne, 1,72 meter høy står det i rettsmedisinerens rapport fra åpningen av sarkofagen. Hun ble betraktet som svært bildeskjønn, blond og lys i huden, i følge spanske, historiske kilder. Dessuten ble hun regnet for å være både språkmektig og kunnskapsrik, forteller Søreide.
– Men giftet Kristina seg virkelig av kjærlighet?
– Ja, jeg velger å tro det, avslutter Mia Søreide.

Kristina av Tunsberg
• Prinsesse Kristina av Tunsberg, født i Bergen i 1234, var datter av kong Håkon 4. Håkonsson og Margete Skulesdatter og var storesøster til Magnus Lagabøter.
• Giftemålet skulle inngås for å styrke de diplomatiske og politiske forbindelsene mellom Norge, som på denne tiden var en stormakt i Nord-Europa, og Spania.
• Kristina skulle selv få velge hvilken av de fire brødrene til kong Alfonso den tiende hun skulle gifte seg med. Hun valgte prins Felipe.
• I 1257 seilte prinsessen og hennes følge ut fra Tunsberg med kurs for England og deretter videre gjennom Frankrike til Spania.
• Paret giftet seg i den spanske byen Valladolid i mars 1258 og bosatte seg i kongepalasset Alcázar i Sevilla.
• Fire år senere, i 1262, døde Kristina bare 28 år gammel. Hun ligger gravlagt i Covarrubias, en liten by 25 mil nord for Madrid.

Kapellet ferdig neste år?
• Legenden forteller at prinsesse Kristine som bryllupsgave ønsket at det ble reist et kapell til ære for den norske helgenkongen St. Olav i Spania. Kapellet ble – så vidt man vet – aldri bygget.
• En egen Kristina-stiftelsen har, sammen med kulturetaten i den norske ambassaden i Madrid, vært drivkraften i arbeidet med å få oppført kapellet.
• Ifølge Mia Søreide er byggearbeidene for Olavs-kapellet i Covarrubias i gang, og det er ventet at bygget skal stå ferdig i februar 2011.
• Kapellet skal etter planen innvies med representanter for både det norske og spanske kongehuset til stede.
• I Covarrubias arrangeres det i begynnelsen av oktober hvert år en fast Kristina-markering der både norske og spanske kulturpersonligheter deltar.

Litteratur om prinsesse Kristinar
• Kåre Holt: Kristina av Tunsberg – skuespill (1971)
• Juan Arroyo Conde: Kristina: la flor de Noruega (2003)
• Manuel Muñoz Hidalgo: Kristina Håkonsdatter – den splittede blomsten – skuespill (2004)
• Mia Søreide: Prinsesse Kristina av Tunsberg (2009) – på spansk i juli 2010
• Jesús Maeso de la Torre: La cúpula del mundo (2010)
• Manuel Muñoz Hidalgo: Kristina Håkonsdatter – den splittede blomsten – skuespill (2004)