Tøffe tider - Hvem er du: Tradisjonell øst, tradisjonell vest, urban eller gatesmart?

”Det er digg, ei schpa dame som chiller´n mens hu loker rundt på kjøpesenteret og muncher potetgull”. Dette er moderne oslospråk! Skjønner´u!?
Språk forandrer seg. Slik har det alltid vært. Det gjelder både norsk, engelsk, spansk og alle andre språk. Et greit bevis for dette er dagens enorme forskjeller mellom norsk og islandsk.

Islandsk er gresk!
En gang i tiden – sånn for drøyt 1.000 år siden – før nordmennene seilte ut fra Vestlandet med kurs nordover for å befolke Sagaøya, pratet vi jo samme språk! I dag skjønner vi knapt bæret av hva islendingene sier. Skal vi prate sammen, må de fleste av oss i dag gå veien om engelsk. – Islandsk er jo helt gresk, vil kanskje noen si.
Jeg fikk meg en aha-opplevelse da jeg nylig prøvde ut en såkalt språkquiz på aftenposten.no. Målet med denne testen er at folk fra Oslo – eller Oschlo som veldig mange av oss sier – kan finne ut hva slags typer de måtte være. Etter at jeg hadde svart på 20 spørsmål, kom konklusjonen: Jeg er en urban osloborger. Takk og lov! Altså har jeg fortsatt ikke helt gått ut på dato.

Ungt språk
Det er ikke til å komme forbi: Det er ungdommen som først og fremst bidrar til endringene i språket. Det er de som først tar til seg og deretter begynner å bruke låneord fra både engelsk, pakistansk, svensk og spansk.
Har du en tenåring i huset som er litt ”fresh”, skjønner du hva jeg snakker om. For når trendy ungdom setter i gang med sin sjargong, bruker norske vrier på engelske- og pakistanske ord og uttrykk, så er det lett å være ”lost”…for å si det litt ungdommelig.
Selv hadde jeg nylig besøk av to 17 år gamle oslojenter som var godt drillet i det moderne ungdomsspråket. Og til tross for at altså Aftenposten-testen hadde vist at jeg var en urban osloborger, hadde jeg problemer. Flere ganger når vi snakket sammen, måtte jeg be dem forklare hva de egentlig mener med alle disse ordene jeg aldri tidligere hadde hørt.

Hipp som ungdommen
Til slutt tror jeg de to jentene ble litt oppgitt over maset mitt. Etter en dag på stranda, kom de hjem og serverte meg to tettskrevne sider med nye ord og vendinger i norsk. Håpet var at jeg skulle skjønne litt mer om hva de egentlig snakker om. Jeg er sikker på at det ikke bare er jeg som føler meg gammel og utenfor når dagens ungdommer snakker sammen. Derfor, vil du være hipp og prate ungdommens språk, har du her en liten ordliste som kan hjelpe deg på vei:

• Ass: er en forkortelse av altså.
• Avor: betyr å stikke av.
• Babb: betyr kebab.
• Baosh: betyr politi.
• Bola: brukes om en litt kraftig person som trener vekter på helsestudio, trolig fra anabole steroider.
• Chille: brukes om å slappe av, en fornorsking av det engelske ordet chill: å slappe av.
• Chubby: betyr litt tjukk.
• Ditche: betyr å hoppe over, kutte ut. F.eks. jeg ditcher kino med Ellen i kveld.
• Facerape: betyr å logge seg på Facebook som en annen person og tulle med profilen til den andre.
• Fluss: betyr penger, fra arabisk.
• Gerro: betyr en røyk, kanskje fra det spanske cigarro.
• Keeg: betyr at noe er kult, fett, altså populært.
• Klein: betyr fyllesjuk, men kan også brukes om en person som sier noe upassende eller er sjenert.
• Kæbe: kan brukes for å beskrive en kvinne positivt.
• Leiks: betyr liksom.
• Leth: betyr selvsagt, selvfølgelig.
• Loke: betyr å slenge rundt.
• Læx: betyr å slappe av, trolig fra engelske relax.
• Munche: brukes om å spise noe godt.
• Prell: betyr porsjonssnus.
• Schmø: brukes for å betegne noe som bra.
• Schpa: brukes for å betegne en fin dame.
• Seff: betyr selvfølgelig.
• Serr: en forkortelse for seriøst.
• Skippe: betyr å droppe, hoppe over. F.eks.: Jeg dropper norsktimene i dag.
• Slæp: betyr et slag med håndflaten.
• Sneiks: betyr vi snakkes.
• Snæss: betyr snus.
• Stalker: betyr en som følger med statusen til spesielle personer på Facebook.
• Steker: brukes om en type som er rik, snobbete og som gjerne drikker dyr sjampanje.
• Sykt: betyr veldig og brukes for å forsterke et uttrykk: sykt bra; veldig bra.
• Tænn: betyr brun.
• Tæshe: betyr å stjele.
• Über: betyr skikkelig, for eksempel über tøft; skikkelig tøft.
• Walla: betyr jeg sverger. Brukes for å understreke at man snakker sant.