Aktuelt: Spania ønsker å skape en palestinsk stat

Utenriksminister Miguel Ángel Moratinos vil bruke Spanias halvår med EU-formannskapet til å grunnlegge en palestinsk stat som skal leve fredelig, side om side, med Israel.
– Min idé og min drøm for 2010 er å arbeide for endelig å få i stand en palestinsk stat som kan leve i fred og sikkerhet med Israel, sa Moratinos i Brussel i desember.
Bare de færreste mener at palestinerne ikke bør få sin egen stat. FN vedtok i 1947, året før staten Israel ble grunnlagt. Det store spørsmålet er selvsagt hvilke områder som skal ligge under palestinsk styre.

Svensk initiativ
Det var Sverige som hadde formannskapet fram til 1. januar da stafettpinnen ble gitt videre til Spania, som lyktes med å få de 27 EU-landenes ledere til å bli enige om en ny, felles innstilling i konflikten i Midtøsten. Det betyr likevel ikke at man dermed har forpliktet seg selv til å godkjenne en eventuell ny stat, slik svenskene ønsket.
Det nye i den svenske regjeringens plan var at man måtte anerkjenne en palestinsk stat med grensene som be satt etter krigen i 1967 og at Øst-Jerusalem må bli landets hovedstad.
Europarådet har aldri godkjent Israels innlemmelse av Øst-Jerusalem, og i desember valgte man å opprettholde dette synet. Dette kan bli døråpneren for en godkjenning av bydelen som Palestinas hovedstad. Rådet er villig til å godkjenne staten ”når det er passende”, et uttrykk som bare forklares med at det er aktuelt når en stat kan forventes å være levedyktig. Og med levedyktighet menes at palestinerne selv må være parate til å lede en stat. Utsiktene til dette er imidlertid ikke særlig lyse på grunn av interne, palestinske stridigheter, maktkamper og korrupsjon.
Det er ikke EU, men medlemslandene som individuelt bestemmer hvorvidt man vil godkjenne en ny stat eller ikke, men Sveriges forslag gir nå mulighet for at EU-landene fritt kan gjøre det. Det erfarte man da Kosovo erklærte seg selvstendig, en selvstendighet som flere land valgte å godkjenne, men ikke Spania. Grunnen er at den spanske regjeringen fryktet at det ville bli tolket som et tegn på at Baskerland og Katalonia, de to mest uavhengighetssøkende spanske regionene, dermed også kunne erklære seg som selvstendige stater.
Men det mener ikke regjeringen er tilfellet med en eventuell ny, palestinsk stat fordi denne staten har vært på FNs tegnebrett siden 1947. Etter at EU-lederne ble enige, uttalte Moratinos:
– Vi støtter alle to-statsløsningen. Hvorfor må vi vente med en palestinsk stat? Israelerne har en stat, og vi ønsker at palestinerne får samme status.

Israelsk sinne
Den israelske regjeringen har reagert med sinne på utspillet om en to-statsløsning fra EU, og landets utenriksminister har uttalt at Sverige har stillet seg i spissen for en prosess som kan skade EUs muligheter som megler i konflikten. I stedet mener han at EU bør arbeide med å få palestinerne tilbake til forhandlingsbordet, men det var jo nettopp Sveriges og resten av EUs hensikt å lokke det palestinske selvstyret til å gjenoppta forhandlingene.
Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har offisielt stanset ytterligere bosetninger i de ”besatte” områdene. Det har utløst sinne i den hjemlige, israelske høyrefløyen, akkurat som palestinerne er sinte over at dette forbudet ikke inkluderer Øst-Jerusalem. Det er i øyeblikket 200.000 israelske og 270.000 palestinske innbyggere i denne delen av Jerusalem.
Netanyahu har ved flere anledninger understreket at han ikke vil godta en deling av Jerusalem. Gjør han ikke det, eller velger det internasjonale samfunnet ikke å stå fast i sitt syn, strander eventuelle nye forhandlinger før de i det hele tatt har begynt.

Ja, men om …
Benjamin Netanyahu har tidligere likevel uttalt seg positivt om to-statsløsningen, men en israelsk godkjenning vil avhenge av en rekke forhold, som f.eks. at et Palestina ikke får noen militær styrke, at det ikke kan kontrollere luftrommet, at den nye staten anerkjenner Israel som det jødiske folkets stat og at Jerusalem altså forblir Israels udelte hovedstad. Dessuten vil de palestinske flyktningene ikke få rett til å flytte til Israel.
Han frykter blant annet at Hamas vil få makten på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, slik tilfellet er i Gaza.
Tidligere israelske regjeringer har godtatt tostatsløsningen, men Netanyahu tar altså en rekke forbehold.
Han har oppfordret palestinerne til å ta opp igjen fredsforhandlingene med Israel. På grunn av Israels eksisterende bosetninger i det som ifølge FN skal tilhøre den palestinske staten, har forhandlingene ligget på is i et år.
Den omstridte muren som skal holde palestinske terrorister ute, har ikke hjulpet på saken.

Nei, med mindre …
Palestinerne mener imidlertid at Netanyahu på forhånd har sabotert mulighetene for fredsforhandlinger og for opprettelsen av en palestinsk stat. Selvstyremyndighetene arbeider for øyeblikket med en toårsplan som skal lede fram til en selvstendig stat.
Mahmoud Abbas som har vært president siden Yassir Arafat døde i 2004, og statsminister Salam Fayyad har begge uttrykt støtte til planene om en palestinsk stat som respekterer grensene fra 1967.
Deres minstekrav er gjennomføringen av FN-resolusjonen som medfører palestinsk kontroll over den østlige delen av byen.
Vedtaket av det svenske utkastet forplikter EU til på – ”et passende tidspunkt” – å godkjenne en palestinsk stat. Det vil imidlertid, til tross for nettopp godkjenningen fra de 27 EU-landene, til sjuende og sist bli opp til det enkelte EU-land. Spania mener at et ”passende” tidspunkt for opprettelsen av en palestinsk stat er 2010.
Sveriges statsminister Carl Bildt, var i slutten av året litt mer forsiktig, men understreket at han håper at EU vil være med på å godkjenne en palestinsk stat, men: – Det må finnes en stat først.
Det vil Miguel Ángel Moratinos nå arbeide for, men han er også klar over at dette er en stor utfordring.
– Det blir ikke lett, men jeg tror at det er nødvendig. Vi trenger en palestinsk stat, jo raskere, jo bedre.

Det var en gang

Området tilhørte før 1. verdenskrig Det Ottomanske riket, men fordi tyrkerne sammen med Tyskland tapte krigen mot de allierte, kom området under britisk administrasjon.
Hele konfliktområdet, hvilket vil si det nåværende Jordan, Israel, Gaza-stripen og Vestbredden, var under britisk mandat fra slutten av første 1. verdenskrig og fram til 1947. Den israelske staten ble opprettet i 1948.
FN vedtok ifølge delingsplanen fra 1947, at det måtte opprettes både en israelsk og en palestinsk stat. Den første skulle bestå av 52 prosent av området, og den andre av de resterende 48 prosent. Jerusalem var skilt ut med et eget, internasjonalt styre.
Palestinerne forkastet planen, noe som førte til krig med Israel. Resultatet av krigen var at Israel nå besto av hele 77 prosent av området.
Disse grensene er siden blitt ytterligere endret i kjølvannet av diverse kriger.
Israel besatte Øst-Jerusalem under seksdagerskrigen i 1967, det samme skjedde i Gaza, Vestbredden, Sinai og Golanhøydene.

Forvirret geografi
Det palestinske selvstyret består i dag av Gaza-stripen og områder på Vestbredden.
Vestbredden er omringet av Israel, unntatt mot øst. Grensen mot Israel ble satt i 1949 og kalles Den grønne linjen fordi den ble tegnet inn på et kart med en grønn fargeblyant. Området ble i 1993 delt opp tre:
1) Et palestinsk område som hører under palestinsk selvstyre.
2) Et israelsk område.
3) Et felles område som kontrolleres av Israel, men som offisielt administreres av det palestinske selvstyret.
Jerusalem ligger på Vestbredden, men byen er delt i to. Øst-Jerusalem betraktes ikke som en del av Vestbredden, men ligger i Israel, utenfor Den grønne linjen.

Interne palestinske stridigheter
En av årsakene til at opprettelsen av en palestinsk stat kanskje ikke er nært forestående, skyldes de forskjellige stridende palestinske fraksjonene.
• Hamas
I 2006 kunne Hamas med 56 prosent av stemmene bak seg, danne regjering. Partiet, eller rettere organisasjonen, står sterkest i Gaza.
Både Israel, USA og EU betegner Hamas som en terrororganisasjon.
• Fatah
Denne organisasjonen er sterkest på Vestbredden.
• Presidenten
Mahmoud Abbas er fra partiet Fatah som er mer moderat enn regjeringspartiet Hamas.
• Hizbollah
Er det største politiske partiet i Libanon. Man mener at det ble dannet etter at Israel i 1982 invaderte Libanon for å stoppe angrep mot Israel fra Den palestinske frigjøringsfronten (PLO). Partiets militære del holder til i det sørlige Libanon og anses som en garantist for at Israel ikke på ny invaderer landet.
Hizbollah støtter den palestinske motstanden mot de israelske bosetningene og har flere gange bortført israelske soldater.

Spanias mål for EU-formannskapet

Etter åtte års forhandlinger trådte Lisboa-traktaten i kraft 1. Desember i fjor. En måned senere overtok Spania formannskapet etter Sverige.
I tillegg til den ambisiøse planen om å skape en palestinsk stat, vil man også arbeide for å forbedre EU-områdets økonomi og minske volden mot kvinner.

Med Lisboa-traktaten fulgte unionens første ”president”, den tidligere belgiske statsministeren Herman Van Rompuy, mens den britiske EU-kommissæren Catherine Ashton ble EUs nye utenriksminister.
Spanske Joaquín Almunia Amann fikk én av de andre viktige postene i den nye kommisjonen. Han har vært minister og partileder for PSOE i Spania og skal nå være visepresident (én av sju) og kompetansekommissær i EU. Han har fram til nå hatt posten som finanskommissær.
Det er ingen nevneverdige endringer i prosedyrene for Spanias EU-formannskap som trådte i kraft 1. Januar i år.

Spanias agenda
– Spania vil bruke de seks månedene på å puste liv i den europeiske økonomien, har den evig optimistiske statsministeren José Luis Zapatero uttalt. Man vil koordinere forskjellige stimulansepakker og innføre ordninger som skal overvåke finansmarkedet og forhindre framtidige kriser.
Han vil dessuten forsøke å undertegne en handelsavtale med Latin-Amerika og Russland.
Dessuten vil det spanske formannskapet fokusere på vold mot kvinner.
Ifølge FN er sju av 10 kvinner utsatt for vold fra menn. Flere dør eller skades av slik vold enn av krig, malaria, trafikkuhell og annen terror.
Regjeringen har siden valgseieren i 2004 sidestilt denne volden som er en reell samfunnstrussel, med nettopp terror. Allerede samme år ble det innført en spesiell lovgivningspakke med 72 initiativ for å bekjempe volden, øke strafferammene og drive forebygging.
Spania har derfor samlet enorm erfaring på dette område, og det skal nå resten av EU få nyte godt av.
Belgia overtar 1. juli formannskapet etter Spania. I 2011 blir det først Ungarns, deretter Polens tur.

Javier Solana skal opprette nasjonalt sikkerhetsråd

Mannen som i mange år har blitt kalt ”Europas utenriksminister”, Javier Solana, har flyttet fra Brussel til Madrid.
Han mente at 10 år i samme jobb var mer enn nok, og at han holdt på å bli en del av inventaret.
I 1964 ble Solana, som er utdannet fysiker, medlem av PSOE, og siden har han vært kulturminister, utenriksminister og på et tidspunkt var det også snakk om at han skulle overta statsministerposten etter Felipe González etter at han hadde en av sine nedturer. I stedet endte han som eurokrat og som en av dem som har oppnådd størst anerkjennelse i det vervet.
Han har nå blitt en del av toppen i PSOE der han har akseptert å ta over ansvaret for utviklingen av et nytt sikkerhetsråd som skal være operativt i slutten av november.