Kan en Robin Hood lede et land?

José Luis Zapatero vil ta mer fra de rike og gi til de fattige. Solidarisk, mener venstrefløyen. Idioti, mener opposisjonen. Uansett hva man måtte mene, vipper balansen i det spanske velferdssamfunnet.

Da José Luis Zapatero kom til makten i 2004, var det hans plan å styrke den voksende økonomien ved å satse på utdannelse og forskning, bioteknologi og fornybar energi. Samtidig ville han øke de sosiale ytelsene.
Det startet som kjent svært bra, fram til dag da arbeidsløsheten igjen økte, aksjemarkedet falt, omsetningen av boliger gikk tregere og landet begynte å gå i stå.
I dag har mange vært uten arbeid så lenge at de ikke lenger har rett til arbeidsledighetstrygd. Derfor vedtok regjeringen i august i år å gi disse 420 euros i måneden, i tillegg til at man i september bestemte seg for å heve minimumspensjonen.
Ikke overraskende går ikke regnskapet opp, og etter at man i flere måneder ikke har villet erkjenne problemene med å fylle gapet mellom statens utgifter og inntekter, har regjeringen på skikkelig Robin Hood-vis besluttet seg for å heve formueskatten i 2010. Inntekts- og selskapsskatten blir foreløpig ikke endret. Likevel har man benyttet anledningen til å fjerne de 400 euros i avslag på inntektsskatten som alle fikk i fjor.

Noe er galt i Sherwood-skogen
Mange mennesker trenger hjelp fra Robin Hood, og OECD spår større arbeidsløshet neste år. Kurven vil ikke bli så bratt som det vi har sett det siste året, men i løpet av 2010, frykter organisasjonen, vil 4,5 millioner mennesker være uten arbeid, noe som tilsvarer en økning på to prosentpoeng, fra 18 til 20 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsløsheten i Spania er allerede dobbelt så høy som gjennomsnittet blant OECD-landene.
Samtidig krymper økonomien fortsatt. Regnskapet er nettopp gjort opp for årets andre kvartal, og status viser at bruttonasjonalproduktet falt med én prosent i forhold til årets første kvartal og 4,1 prosent i forhold til april-juni 2008. Det er fjerde kvartal på rad at bruttonasjonalproduktet faller, og bare i årets første seks måneder viser regnskapet 50 milliarder i minus.
OECD regner med at Spania i 2010 vil ha et budsjettunderskudd på 9,5 prosent av BNP, men Zapatero har lovt at han innen 2012 vil bringe underskuddet ned og under tre prosent, slik EU tillater.

Mer arbeidsledighetstrygd og høyere pensjon
Statsministeren mener fortsatt at han kan rette opp den skrantende økonomien og at han samtidig kan øke støtten til de dårligst stilte.
Det blir allerede delt ut trygd fra det byttet som fortsatt ikke er tatt inn fra de rike. I juli var det over en million husstander som ikke hadde jobb, og for mange var de to årene med rett til arbeidsledighetstrygd allerede over. Det medførte at disse husstandene ikke hadde inntekt i det hele tatt. Fra august fikk de likevel rett til å øke med de 420 euros i måneden, foreløpig fram til januar.
Det spanske velferdssystemet er bygd opp om Bismarck-modellen, der man må bidra til statens inntekter for senere å få rett til å motta støtte fra staten. Med dette unntaket endres balansen, og mangelen på likevekt i regnskapene økes ytterligere.
Likevel er én av regjeringens løsninger mot arbeidsledigheten som kjent å øke de offentlige investeringene for bl.a. å skape nye arbeidsplasser i den hardt trengte byggesektoren, men også for å øke tallet på offentlige ansatte. Mens landet det siste året har fått 1,7 millioner flere arbeidsløse, har tallet på funksjonærer steget med 109.300 til ny rekord på i alt 3.051.100. Det vil si at 19,38 prosent av arbeidsstyrken (eller nesten én av fem) er ansatt i det offentlige. Kanskje er det INEM som har bruk for så mange flere nye medarbeidere for å klare presset.
Andalucía er den regionen som har ansatt flere funksjonærer. Her har man det siste året ansatt 48.000 (over dobbelt så mange som i både Madrid og Barcelona). 21.600 av de nyansatte ble ansatt de siste tre månedene.
Regjeringen har dessuten vedtatt å heve minimumspensjonene, og fagforeningene har bedt om en generell lønnsøkning på gjennomsnittlig to prosent, noe som kan synes som en litt merkelig timing fordi vi fortsatt ikke har in- , men deflasjon.
Regjeringens nøkkelord er solidaritet. Så langt, så godt. Men når det gjelder arbeidsgiverne som skal skape de nye og produktive – og ikke de fiktive – arbeidsplassene, er solidariteten vanskelig å få øye på. Arbeidsgiverne roper nå, sammen med konservative PP og nasjonalbanken, fortsatt på andre og mer langsiktige løsninger.

Ikke flere å ta fra?
80 prosent av Spanias økonomi kommer fra små og mellomstore virksomheter (PYMES), men bare det siste året har 300.000 av måttet stenge.
De små og mellomstore bedriftene, samt de store virksomhetene, arbeidsgiverorganisasjonen (CEOE) og nasjonalbanken, har lenge oppfordret til endringer i reglene rundt ansettelseskontrakter. Det er som kjent vanskelig å si opp medarbeidere, uten å måtte betale godtgjørelse basert på de årene vedkommende har vært ansatt. Det er betryggende for ansatte som lykkes i å få den typen kontrakter, men det betyr selvfølgelig at arbeidsgiverne har vansker med å tilpasse seg et eventuelt varierende behov for arbeidskraft. De er tilbakeholdne med å tilby faste ansettelser og tyr i stedet til korte kontrakter på maksimalt seks måneders varighet.
Det er vanskelig å se at lovgivningen kan beskytte medarbeiderne, fordi den slags kontrakter ikke bare skaper utrygge medarbeidere, men også usikkerhet og for rask utskifting i bedriftene.
Selv under den tidligere konservative regjeringen bad arbeidsgiverne stort sett forgjeves om endringer i loven. Å forvente endringer under den sosialistiske regjeringen er ikke realistisk. Fagforeningene har fortsatt stor makt, og skulle regjeringen lytte til arbeidsgiverne, ville resultatet bli svært forutsigbart.
Arbeidsminister Celestino Corbacho har da også avvist ytterligere prat om saken, og forhandlingene er avsluttet.
Robin tok fra kong Richard I og adelen, og ga til de fattige. Det er en vakker historie, men uansett hvor solidarisk man måtte være, er det bare et spørsmål om tid før det ikke er mer å ta av. Hvorvidt Robin Hood virkelig eksisterte eller om han bare er en legende, vet man ikke. Men vi vet at José Luis Zapatero gjør det, men ikke om statsministeren i historiens sladrespeil vil framstå som en virkelighetens Robin Hood.
Arbeidsgiverne og Banco de España mener ikke det. De mener i stedet at høyere skatter vil øke mistilliten til landets økonomi, minske forbruket, investeringene og sparingen. Dermed vil vi få enda større arbeidsløshet.

Arbeidsmarkedsloven
Arbeidsmarkedsloven dikterer at en virksomhet som ønsker å si opp en medarbeider må kompensere med mellom 30 og 45 dagers lønn for hvert år vedkommende har vært ansatt, beregnet ut fra det aktuelle lønnsnivået.
Arbeidsgiverne og Banco de España – forgjeves – har oppfordret til at dette endres til 20 dager for hvert års ansettelse og maksimum et års kompensasjon.
Ansatte på korttidskontrakter (maksimum seks måneder) har bare rett til åtte dages erstatning. Dette vil arbeidsgiverne øke slik at forskjellene mellom de to ansettelsesforholdene utjevnes.

Holder det med høyere skatt på kapitalgevinster?
Skatten på kapitalgevinster ligger for øyeblikket på 18 prosent. For å dekke utgiftene til økt arbeidsledighetstrygd og høyere minstepensjoner, økes denne prosentsatsen. ”En liten økning,” utdypet statsministeren under en ellers langvarig debatt som fant sted i kongressen i september.
Prosentsatsen antas å øke til inntil 21 prosent.
Det konservative opposisjonspartiet mener ikke at regnskapet vil gå opp. Álvaro Nadal, kongressmedlem for PP, mener at den økte skatten på kapital bare vil bidra med knapt én milliard euros, kuttingen av den generelle skatterabatten på 400 euros med seks milliarder, mens de økte utgiftene løper opp i 15 milliarder. ”Hvem skal betale de resterende åtte milliardene?,” spurte han. Svaret lar vente på seg.

Sitater

”For å få landets økonomi til å vokse, er det behov for konkurransedyktige virksomheter,” José María Lacasa, generalsekretær for CEOE, i El Economísta.

”Det er ikke fagforeningene eller statsministeren, men virksomhetene som skaper arbeidsplasser,” Gerardo Díaz Ferrán, formann for CEOE og eier av flyselskapet Air Comet, i El Mundo.

”Regjeringens ambisjon er å gjøre dette til et innovativt, kreativt og foretaksomt land, men samtidig opprettholde velferdsstaten. Det hele dreier seg om å gjøre virksomhetene mer konkurransedyktige og mer innovative,” José Luis Zapatero i The New York Times.

”Det har Zapatero sagt helt fra før han ble statsminister, men de siste fem årene har vi bare satt opp murstein, vi har ikke oppfunnet iPods,” José Antonio Herce, økonomisk analytiker, til Financial Time.

”Høyere skatter kan ikke fylle det svarte hullene som denne regjeringen har skapt. I stedet bør vi minske statens utgifter,” Mariano Rajoy, formann for PP, i El Mundo.

”Hvis regjeringen gjør akkurat det motsatte av det den hittil har gjort, ville vi alle få det mye bedre,” Rosa Díez, formann for UPyD, i ABC.

”Det er ynkelig at vi blir kritisert for å gi 420 euros til arbeidsløse som har gått ledige i mer enn to år. Jeg er sikker på at disse kritikerne aldri vil mangle 420 euros,” José Luis Zapatero i El País.

”Han er en rollemodell i sin måte å takle landets økonomi,” Manuel Chaves, visestatsminister med ansvar for regionene og tidligere boss for Junta de Andalucía, om statsministeren i El País.

Tørre tall
• 1,5 prosent (av bruttonasjonalproduktet)
Er den maksimale økningen i skattetrykket i 2010, lover statsministeren. Mer informasjon lar vente på seg.
• 15.000.000.000
Ifølge PP er 1,5 prosent det samme som at det finnes 15 flere milliarder.
• 400
Lønnsmottakere og selvstendige mister fra neste år 400 euros i ”skatterabatt”. For staten betyr det seks milliarder euros.
• 8.600.000.000
Regjeringen forsikrer at statens utgifter neste år vil være på 8,6 milliarder euros mindre enn i år.
• 25.000.000.000
Regjeringen har allerede brukt 25 milliarder euros på tiltak mot krisen. Pluss åtte milliarder brukt på ekstra offentlige arbeider for å skape arbeidsplasser innenfor byggesektoren.
• 3.051.100
Så mange er nå ansatt i det offentlige. Det er 19,38 prosent (eller nesten én av fem) av den samlede arbeidsstyrken.