Vinens historie

Ingen vet helt når eller hvordan den første vinen ble til, eller hvem som drakk den. Men vi vet at vin har vært en del av menneskehetens kulturhistorie gjennom tusenvis av år.

Det har lenge vært antatt at vinproduksjonen startet et sted i øst, og at vinen fulgte sivilisasjonene og folkevandringene via Egypt, Fønikia, Hellas og videre til Italia. Noen hevder at vinens historie begynner i Mesopotamia, i området rundt Sumer, omkring år 3100–3000 f.Kr. Egypterne tok skikken til seg rundt 2700–2500 f.Kr. Det er også gjort arkeologiske funn av knuste druer i Egypt, datert til rundt 6500 f.Kr., selv om disse ikke kan knyttes direkte til vinproduksjon.

Likevel regnes Georgia i dag som vinens fødested. Her finnes arkeologiske bevis på vinproduksjon som går rundt 8000 år tilbake i tid, til yngre steinalder (ca. 6000 f.Kr.). Utgravninger nær Tbilisi har avdekket leirkrukker, såkalte qvevri, med rester av vinpartikler. Dette har etablert regionen som verdens eldste kjente vinkultur.

Vinens spor i Iran

Kjemiske undersøkelser fra dagens Iran tyder på at vindyrking og vinproduksjon fant sted allerede ca. 5400–5000 f.Kr. Dette er rundt 1500–2000 år før vi har sikre, dokumenterte bevis på vinproduksjon i Egypt og Mesopotamia.

En gammel keramikkrukke er funnet under utgravninger i Zagrosfjellene i det vestlige Iran og stammer fra et før-bronsealdersk jordbrukssamfunn. I bunnen og langs deler av innsiden av krukken finnes en flekk som tyder på at det har vært lagret væske i den. Flekken inneholdt vinsyre og garvesyre, som regnes som et kjemisk fingeravtrykk for vin.

Krukken har også en liten åpning direkte over flekken, noe som kan ha vært brukt for å hindre at beholderen sprakk under ettergjæring. I nærheten ble det funnet drikkebegre og et stort leirfat som kan ha vært brukt til å oppbevare druer. I regionen er det dessuten funnet forkullede vinranker og druesteiner, datert til rundt 3500 f.Kr., noe som bekrefter at druedyrking var etablert over lang tid.

Da vin ble kultur – antikkens Hellas

Vender vi våre vininteresserte blikk mot Europa, ligger Georgia – vinens egentlige fødested – på den transkontinentale grensen mellom Europa og Asia. I Europa bekrefter også historiske og arkeologiske funn at grekerne tidlig utviklet en avansert vinkultur, med spor som går tilbake til rundt 4500–4000 f.Kr.

Blant funnene er keramiske beholdere og tidlige former for amforaer, som vitner om både lagring og handel. Andre arkeologiske funn over hele Hellas er de viktigste kildene dersom man vil forsøke å datere den greske vinens opprinnelse. De viser at vin har spilt en sentral rolle i gresk kultur i flere tusen år.

De gamle grekerne var fullt bevisste på vinens næringsverdi og betraktet den som en uunnværlig del av sitt daglige kosthold. Vin spilte også en viktig rolle ved intellektuelle og sosiale sammenkomster, de såkalte symposia, hvor man samlet seg for å spise, diskutere filosofi og drikke vin. Interessant nok var grekerne også klar over betydningen av lokale forhold – klima, jordsmonn og beliggenhet – og hvordan dette påvirket vinens karakter.

Fra Dionysos til Bacchus

I gresk mytologi var Dionysos guden for vin, fruktbarhet og ekstase. I Romerriket fikk han sin motpart i Bacchus, senere også kjent som Liber Pater, som ble knyttet til vinproduksjon, fest og overskridelse av sosiale grenser.

Romerne gjorde vinen raskt til en del av sin hverdag, og tok den med seg gjennom hele Romerriket, som i sin mest utstrakte periode strakte seg helt opp til Rhinen og Mosel-dalen.

Etter Romerrikets fall fulgte en periode på nærmere tusen år hvor vin stort sett ble laget og drukket lokalt – helst raskt. Etter få måneder ble vinen ofte stikkende og syrerik, og man tilsatte honning og krydder for å gjøre den drikkelig. Vin ble brukt som medisin, i kirken og av vanlige mennesker – både for trøst og for å glemme livet på jorden.

Fra mirakel til vitenskap

I løpet av 1600- og 1700-tallet ble tette tretønner, kraftigere glassflasker og korkpropper tatt i bruk. Dermed ble grunnlaget lagt for at vin kunne lagres, utvikles og nytes over tid. Likevel var vin fortsatt forbeholdt adelen og det bedre borgerskapet.

Vi må helt frem til 1870-årene før Louis Pasteur forklarte luftens innflytelse på vinens gjæring og eddiksyrebakterier. Først da ble det mulig å lagre og utvikle vin på en sikker og forutsigbar måte. Likevel levde forestillingen lenge om vinbonden som en ydmyk mellommann mellom Vår Herre og mysteriene på jorden. At druer kunne forvandles til vin, ble fortsatt sett på som et lite mirakel – noen ganger vellykket, andre ganger mislykket. Slik var det bare. Det hadde man vent seg til. Det hadde forbrukerne også, og en sukkerbit kunne hjelpe på mye.

I løpet av de siste tre tiårene har det skjedd større endringer på markene og i vinkjellerne enn i de foregående flere tusen år. Vinen som tilbys i dag, er svært annerledes enn den vi drakk for 30 år siden. Mystikken er borte. I dag kan man forklare alt, og høyteknologisk utstyr står klart til å oppfylle kundenes ønsker.

Vinens eldste spor

• Georgia: Vinproduksjon dokumentert fra ca. 6000 f.Kr.
• Iran (Zagrosfjellene): Kjemiske spor av vin ca. 5400–5000 f.Kr.
• Mesopotamia: Vin omtalt og produsert ca. 3100–3000 f.Kr.
• Egypt: Vin i bruk fra ca. 2700–2500 f.Kr.
• Hellas: Avansert vinkultur fra ca. 4000 f.Kr.