Velkommen til Det Norske Magasinets november-utgave 2021!

Jeg må bare si det. Er det ikke deilig at det er høst!?

Jeg respekterer at folk som bor nord for Kiel, og de som våknet til hvitt rim på bakken i midten av oktober, kanskje ikke er helt enige. Men vi i Sør-Europa som har opplevd den heteste sommeren i manns minne, må bare takke høyere makter for at vi nå går mot litt kjøligere temperaturer, og, med hell, kanskje til og med har noen regndråper. Selv de som elsker å steke seg i solen må da føle at de har fått nok bestråling, siden det knapt har vœrt en overskyet dag på Costa del Sol i de siste 20 ukene? Og når det kommer til naturen, så er behovet for nedbør så prekært og desperat at vi alle bør falle på kne og be om regn.

Mens andalusierne i disse dager jakter på de få stakkars villdyrene som fremdeles greier å overleve i disse trakter (siden de har klart å utrydde stort sett alle lokale arter…), så er jeg på jakt etter et skikkelig par gummistøvler, slik at jeg kan sprade gjennom byens sølepytter når det velsignede regnet endelig er her.

I Andalucía kommer høsten som et etterlengtet, dypt åndedrag som vi endelig kan trekke langt ned i våre støvfylte sommerlunger. El Otoño betyr at vi med en viss lengsel kan dra frem noen langermede topper, hente dynen ut fra sin sommerdvale og sjekke om fjorårets paraply fremdeles er vanntett. Jeg får en nesten pervers glede av å lage te, tenne stearinlys og tulle meg inn i et pledd på kontoret, nå som morgentemperaturene har sunket til under 10 grader her i Ronda. Og når det kommer til høstkos, er ingenting hyggeligere enn å krølle seg sammen i sofaen med en god bok.

I denne utgaven av Det Norske Magasinet besøkte vi krimforfatteren Vibecke Groth i La Heredia i Benahavís og hadde en meget interessant samtale om spenningslitteratur og skriving generelt. Du finner artikkelen om Vibecke på side xx. Redaksjonen anbefaler på det varmeste hennes siste kriminalroman Savnet.

Ellers er høsten, som ethvert sesongskifte, en utmerket tid til å bli kvitt unødig dødvekt – både mental og fysisk. Vi kan gi slipp på alt som tynger oss ned av eiendeler og tunge tanker. Bli kvitt det – gi det bort, kast eller resirkuler det uønskede lasset. Her og nå er den perfekte anledningen til å kvitte seg med sommertøyet som vi ikke har brukt i år heller og pakke ned de resterende sommergevantene inntil våren 2022 melder sin ankomst. Og når det gjelder mentale ankre, så send unødvendig skyldfølelse, angst og bitterhet av sted med høstvinden.

Når året er på hell i vår barrio, danser gylne blader på Plaza San Francisco. Det henger en lukt av bråtebrann og nonnebakst i luften. Den eldre lokalbefolkningen trekker seg til benkene i solen for å diskutere sin evige politikk, og skoleuniformene til barna inkluderer blazer og knestrømper. Naboene, som ofte kommer på døren med en kasse fikener eller en favn full av sitroner på sommerstid, har nå kastanjer i kurven. Høst betyr også at vi skifter ut vår tinto de verano (rødvin med brus og isbiter) med en dyp rød tempranillo, og begynner å bestille vår café con leche uten isbiter på Bar Sanchez.

Selv om lokalbefolkningen, los rondeños,som vi kalles, har beklaget oss godt og lenge over varmen, så er de færreste begeistret for værforandringene. Når høsten først kommer til la Sierra, så slår den skikkelig til – med ulende vind, sideveis regnskurer som sprenger seg inn gjennom låste dører samt plutselige oppblomstringer av mystiske muggformasjoner i bortgjemte kriker og kroker.  

Over natten skifter folkets klaging fra «¡Que calor!» (For en varme!) til “¡Que Viento!» (For en vind!) eller «¡Que Frío!» (For en kulde!). Kanskje denne nye klagesangen er en del av høstens små gleder? Denne årstiden, som lyder som en cellosonate – vakker, mørk og ørlite melankolsk.

Karethe