Velkommen til Det Norske Magasinets mai-utgave 2025!

Ta det som en tur!

Å dra på tur er noe som de fleste nordmenn elsker å gjøre. Bare ordene får meg til å krible i magen og beina, og noe av denne følelse må jeg nok gi min far æren for.

Hver helg når familien lastet opp vår Volvo stasjonsvognen med oss barna kranglende i baksetet, Finnair-bager med mat for en liten hær og skiutstyr på taket, var turfølelsen der, selv om vi bare skulle på hytta i Telemark. Så snart vi begynte å kjøre oppover Lågendalen, sa far alltid “Nå er vi på tur!”  Og det samme gjorde ham på enhver liten utflukt vi tok, enten det var med bilen eller båten. Derfor er tur for meg synonymt med spenning og moro.

Da min sønn ble født, ble jeg min fars uoffisielle ekko. Som enslig mor som jobbet i filmindustrien, måtte jeg finne på grunner til utflukter når jeg måtte dra med meg poden på filmstudioer og locations. For alt blir liksom lettere hvis man gjør det på tur.

Da jeg giftet meg med min nåværende mann, ble han selvsagt inkludert i komplottet. Han ble så vant til å høre at vi skulle på tur, at selv i dag når vi setter oss i bilen og skal til neste landsby, sier han “We are po tour!” på sitt spansk-engelsk-norske vis.

I retrospekt må jeg si at far ikke hadde en dum idé, for livet er jo en tur i seg selv, sammensatt av mindre segmenter eller turer. Hvis man forvandler den vanlige penderruten eller noe annet som man ikke har lyst til å gjøre om til en tur, kan enhver dag bli spesiell.

De aller fleste av oss kan ikke tillate oss å dra til alle steder vi har på ønskelisten og gjøre alle tingene som vi har lyst til, enten det er vår tid, vår helse, vår økonomi eller en annen livssituasjon som forhindrer det. Men vi kan alltids dra på en liten tur. Ut i solen eller stormen, rett opp bakken eller til et sted vi aldri har vært før, simpelthen ved å lage en tur ut av en omvei eller en feilkjøring.

Denne måneden inviterer vi deg med på tur til Navarras ørkenlandskap, til vårt ‘hjem’ i Tanger, på en byvandringstur i den vakre Alhama de Granada og så en svipptur innom Jerez de la Frontera for å ende rett under el Botafumeiro, røkelseskaret som svinger som enorm pendel i taket på katedralen i Santiago de Compostela.

 En nordmann som ikke er ukjent med å ta livet som en tur, er månedens intervjuobjekt, den norske destillatøren Ståle Haavaldsen Johnsen. Det er ikke lett for en liten uavhengig produsent å markere seg på det globale spritmarkedet. Likevel har Ståle med sitt enmannsdestilleri greid å lage prisbelønt gin, akevitt og whisky som selges til ti land, og som nå også er tilgjengelig her, hos utvalgte forhandlere på Costa del Sol. Med egendyrkede og håndplukkede urter og en familiehistorie som skulle gjøre enhver nordmann stolt, har han vokst fra hjemmeproduksjon i kjelleren til svigerfar i Slovakia, til å produsere 23 000 flasker i destilleriet sitt i Drammen i fjor. Jeg hadde gleden av å møte ham under en prøvesmaking i den skandinaviske matbutikken Spisa i Marbella, og jeg kan love at selv om jeg aldri har likt akevitt, har Ståle frelst meg med sin Haavaldsen Triple Cask!

God tur hvor enn din ferd bringer deg denne måneden.